Ylva Seiff Berge

Ylva.seiff.berge@lomedia.no

– Dette kommer dere til å synes er morsomt, sier Einar Fjeldstad med et lurt smil, mens han reiser seg opp fra stolen og går bort til kommoden hjemme i stua i Trofors i Nordland.

Der finner han fram to små røde notisbøker. På omslaget står det skrevet «Norges Handels- og kontorfunksjonærers forbund». Bøkene er fulle av frimerkelignende merker i alle mulige farger. På den første siden står det skrevet med tynn løkkeskrift: Medlem nr. 5/482, innmeldt den 01.05.1946.

p

– Dette er sånn vi betalte kontingenten før i tida. Da kosta det sikkert ikke mer enn et par kroner i måneden, og så fikk vi et merke for å vise at vi hadde betalt månedens medlemskap, forteller Einar.

Medlem siden 1946

Einar Fjeldstad fylte 100 år høsten 2019. Det gjør Einar til et av HKs eldste medlemmer. Som en liten ekstra takk for det lange medlemskapet møtte Hilde-Karin Lamo, leder i Helgeland Handel og Kontor opp på døra til Einar nylig. Med blomster, kake og snitter, for å feire 100-åringens 74 år lange medlemskap.

– Jeg meldte meg inn i fagforeningen da jeg begynte å jobbe etter krigen. Da begynte jeg å jobbe på det som den gang het en frøforretning, den eksisterer nok ikke i dag. Der solgte vi alt fra frø til traktorer, forteller han.

ORGANISERT: Einar Fjeldstad har vært organisert i HK i 74 år. – Jeg meldte meg inn i fagforeningen da jeg begynte å jobbe etter krigen, forteller han.

Ylva Seiff Berge

– Jeg begynte å jobbe på lagret da jeg var 25 år, men da hadde jeg jobbet sesongarbeid der gjennom hele krigen. Jeg begynte å jobbe på lageret og jobbet meg opp så langt det gikk, sier han.

I streik i 1961

– Jeg har nok aldri vært veldig aktiv i fagforeningen, men jeg har alltid følt at det har vært viktig å være organisert. Man skal stå i lag og styrke hverandre. Det er alltid bedre å ha noen som står bakom en, i stedet for å gå og spørre sjefen om høyere lønn alene, humrer Einar.

KONTINGENT: Før i tida kom tillitsvalgte fra HK på arbeidsplassen en gang i måneden for å kreve inn kontingenten. Kvitteringen var et merke i medlemsboka.

Ylva Seiff Berge

Det fikk han kjenne på da han og kollegene i frøforretningen gikk ut i streik under lønnsoppgjøret i 1961. Da sto de utenfor butikken og opplyste alle som gikk forbi at det var streik.

– Jeg tror vi fikk viljen vår ganske fort, smiler han lurt.

Flyttet til nordover

Etter å ha jobbet i frøforretningen i nesten 25 år, sluttet Einar i jobben sin.

– Da jeg var 50 år byttet jeg jobb og ble leder for en transportbedrift i Ski, men jeg beholdt medlemskapet mitt i Handel og Kontor. Det var egentlig litt rart. Men jeg satt jo for det meste på kontor og tok imot oppdrag, sier han.

Der ble Einar til han pensjonerte seg som 65-åring. Da bestemte hans yngste datter seg for å flytte nordover til Trofors med familien sin, og Einar og kona flyttet etter.

På veggene og kommodene rundt om i stua står det utallige bilder av barn, barnebarn og oldebarn. Einar viser oss stolt bildene av de forskjellige slektningene. Men på hedersplassen, der står bildet av hans kone.

– Jeg er ikke helt sikker på hvilket år jeg møtte henne, men jeg tror det var i 1941. Vi sang i samme kor sammen, Nordstrand blanda kor. Vi fikk vårt første barn i 1944, så kom det to barn til etter det, forteller han og smiler.

Siden da har det blitt en stor familie med åtte barnebarn og 16 oldebarn. Da Einar fylte 100 år, møtte hele slekta opp til en stor fest.

Brev fra kongen

På bordet står det en stor bløtkake med aprikosfyll. Einar kutter det første stykket og humrer litt når det faller til siden på tallerkenen. De siste årene har han bodd alene. Han fyller dagene med å gå turer, leser bøker og brodere.

– Det er greit nok å bli 100 år, jeg fikk jo brev fra kongen på bursdagen min. Hadde kroppen vært litt bedre, så hadde det nok vært enda bedre, sier Einar.

– Det er så mye som har forandret seg siden jeg var liten, ting endrer seg så fort. Jeg vokste opp uten tv og med begrensede mengder strøm. Det tror jeg ikke unge i dag kan forstå.