Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Det sies at hvert åttende sekund dør en kvinne på grunn av matlaging på åpen flamme. Ikke på grunn av brannskader, men på grunn av at de siden 6-årsalderen inhalerer røyken som kommer fra bålet.

Einar Eriksen er i legekretser kjent som en av Norges fremste eksperter på rekonstruksjon etter alvorlige brannskader.

– Brannskader er en ukjent global helseutfordring. Mange kjenner ikke omfanget.

Verdens helseorganisasjon estimerer at rundt 600.000 kvinner dør årlig på det afrikanske kontinentet som følge av lungeskader ved åpne ildsteder.

– Drømmen er at alle sykehus har utstyr og kompetent helsepersonale til å redde de mange tusen som skader seg i forbindelse med matlaging. I de fleste tilfellene er ofrene barn og kvinner, forteller kirurgen.

Etiopia i hjertet

I mange år jobbet han med brannskader på Haukeland universitetssykehus.

Etter at han ble kjent med en pasienten, som hadde fått 25 000 volt gjennom kroppen i en arbeidsulykke, ble Eriksen overbevist om å vie resten av sin yrkeskarriere til å hjelpe brannskadde.

Overlegen sa opp jobben på Haukeland og flyttet til Etiopia i 2008. Ved et sykehus i Addis Abeba opererer de og hjelper brannskadde pasienter gratis. 

At Etiopia ble destinasjonen var ikke tilfeldig. Eriksen hadde vokst opp og bodd her som misjonærbarn helt til 10-årsalderen.

Han snakker derfor noen av de lokale språkene med både ansatte og sine pasienter.

Denne morgen varmer sola utenfor inngangen av det koreanskfinansierte sykehuset i Addis Adeba.

Det er allerede lange køer av mennesker i korridorene som venter på behandling.

På veggen henger alle de tidligere direktørene. Det gjør også den norske legen, som i en periode var øverste sjef.

I dag jobber spesialisten i 3. etasje, der han og kolleger driver en helt unik avdeling for å hjelpe de aller hardest skadde.

Nina Hanssen

Behandlingen

Eriksen presiserer at de ikke bruker noen avanserte metoder her. Det eneste som er moderne er CT-maskinen som de har fått i gave av en donor.

– Heller ikke når vi transplanterer hud, driver vi med hitech. Vi høster hud med en manuell kniv og kjører den gjennom en valse hvis den skal strekkes ut, og stifter huden tilbake. Enkelt og greit. Det blir arr, men de får et bedre liv, forteller han.

I tillegg er renhold og hygiene viktig slik at pasientene skal føle velvære.  

– Hvis skaden er stor, hender det vi også amputerer fingre, bein og armer. Et av barna i Bedatur (8) må fjerne 4 av fingrene. sier han vemodig.

Det er alltid trist, men en del av jobben.

Selv om Einar Eriksen er 67 år er den engasjerte kirurgen full av energi, og setter pris på den meningsfylte jobbhverdagen.

– Jeg jobber frivillig her, men har mange støttespillere, sier han.

God stemning

Legen er i et svært godt humør når vi møter han like etter en vellykket operasjon på unge Mona.

Hun har vært her tidligere med store brannskader i ansiktet.

På grunn av smertene kom hun tilbake til avdelingen for å fjerne flere arrvev, og fikk hud fra andre steder på kroppen som under armene.

Avdelingen har i dag seks pasienter, derav to unge kvinner og fire små barn som bor her.

To av barna på fire og åtte år, kom med noen slektninger dagen før i en ambulanse fra 50 mil sør for hovedstaden.

REDD: 4 år gamile Belese har fått transportert hud. Det var en stygg skade og hun bli liggende lenge..

Nina Hanssen

Belese (4) er her sammen med sin onkel, da foreldrene har andre barn å passe.

Tårene triller og hun ser usikkert på de nyankomne. Hun er redd etter den alvorlige ulykken, men har beholdt fingre.I nabosenga ligger Belatu på 8 år som skal snart operere bort fingrene på høyre arm.

I det store rommet bor også en ung mor med en livlig ettåring – som er fullbandasjert i ansiktet etter en ulykke.

Alle mødre oppfordres til å amme i tillegg til sonde her. Det gir mer trygghet når mor ligger ved siden av hele døgnet.

– Her i Etiopia er mat og næring viktig, så her får alle som kommer inn lokal mat via sonde. Vi blender bananer, sukker, melkepulver og egg fra det lokale markedet slik at de får næring under behandlingen, sier han.

Vier livet til brannskadeofre

Det er ikke første gangen at Eriksen jobber som lege i Etiopia.

Etter at han hadde stiftet familie og utdannet seg til allmennlege på 80-tallet flyttet Eriksen, kona Lillian-Rose og deres tre barn tilbake til landet der han selv vokste opp.

Tidlig la han merke til den enorme pasientgruppen av brannskadde, og så at det ikke var adekvat behandling for dem.

I mange år jobbet han sør i Etiopia på et offentlig sykehus, men det var møte med alle de brannskadde som gjorde at han ønsket å reise hjem for å videreutdanne seg til plastisk kirurg.

Familien flyttet tilbake til Bergen med ett mål for øye: Å komme tilbake til Etiopia for å hjelpe ofrene som ofte også ble utstøtt i sine lokalsamfunn.

Sisais vendepunkt

I ett av rommene ligger en ung mor, Sisai, som var brent over hele kroppen da hun kom inn.

Fortsatt har hun bandasje som dekker nesten hele kroppen, men øynene gnistrer av liv. Forsiktig hvisker hun til sin mor som våker ved sengen.

Legen sjekker de tynne armene og sørger for at hun får løftet dyna for å lufte litt mer. Han husker at hele kroppen var forbrent da hun kom inn.

– Gasseksplosjonen på kjøkkenet skjedde for to år siden, og hun ble først innlagt på et sykehus som ikke hadde ressurser til å behandle henne, helt til en lege anbefalte henne å søke seg hit. Da hun kom var hun 30 kilo og var totalbrent etter gasseksplosjonen, forteller Eriksen.

Etter flere operasjoner er Sisay optimist igjen. Hun hadde brannskader hele kroppen da hun kom inn.

Nina Hanssen

Hun smiler til han, og har glimt i øyet i dag. Fortsatt er hun sengeliggende, men i dag veier hun 40 kilo og har fått livshåpet tilbake.

– Jeg er takknemlig for at jeg fikk komme hit. Nå drømmer jeg om å reise til Norge, sier hun og strekker hendene ut etter en ball som hun tar tak i.

Selv gleder hun seg til å ta av bandasjen en dag og vise fram hele smilet. Eriksen sjekker hendene og roser henne for å trene hver dag på øvelsene.

Det er tøft å prate om ulykken som gjorde at hun også mistet underleppen. Ifølge den norske legen hadde det grodd skjevt som følge av arrdannelser.

– Vi høstet hud fra lårene og deretter fra under armhulene til munnen, så nå er leppa på plass, og her ligger en ung vakker dame, sier kirurgen og smiler.

Sisay smiler tilbake.
– Nå ser jeg en positiv utvikling hver dag, og hun har fått humøret tilbake. Dette er et vendepunkt. Da er livet godt også for meg, sier nordmannen.

Trygg øy i kaoset

– Alle pasientene og deres pårørende skal føle seg trygge og godt ivaretatt her. Og de skal bli ambassadører for bedre rutiner når de lager mat, sier han.

Her får nemlig pårørende også overnatte, og blir undervist om farene med åpne ildsteder.

Eriksen har over 25 års fartstid som lege i Etiopia på ulike helseinstitusjoner i to perioder. 

Etiopia er et fattig land på Afrikas horn med dårlig utbygd helsesystem. Men her inne er alle pasienter på fornavn med doktor Einar.

Abels magiske smil

Treåringen Abel i rullestolen foran oss ser nysgjerrig på de besøkende. Bandasjen sitter løst på hodet hans, og en sonde stikker ned og er festet til nesen.

Blikket forteller at han har opplevd tøffe ting. Å reparere kroppen hans etter brannulykken tar tid.

– Abel har vært igjennom flere operasjoner her, og det å se at han nå får fram et smil, er lykke. For hva er vel bedre enn å se at pasienten din har det bedre og drar herfra med et smil, sier Eriksen og gir Abel en lekebil.

Gutten smiler og tar et tak med den friske hånden. Smilet til gutten i stripete pyjamas sier mer enn ord.

3-årige Abel er nysgjerrig på besøkende og smiler da legen Einar kommer med leker

Nina Hanssen

Deler kunnskap

Da Eriksen reiste tilbake til det afrikanske landet på 2000-tallet, etablerte han og en kollega en egen avdeling i et sykehus som skulle håndtere traumer og brannskader.

Så inngikk de et samarbeid med Haukeland sykehus om et opplegg for å lage et utdanningsløp med praksis både i India og i Etiopia for helsepersonell

– Det første kullet besto av fem kirurger. I 2019 hadde vi utdannet 25 spesialister, og tidligere i år kunne jeg møtte hele 40 etiopiske eksperter på dette feltet. Det er fantastisk, sier han.

– Kontrastene er store

Den norske legen og kona bor på sykehustomta. Smilende går Eriksen hjem fra jobben over tunet til sin moderne leilighet der han får hjemmebakte kjeks og mangojuice, før ekteparet skal ut å feire bursdag med et annet norsk legepar som nylig har ankommet.

I stua henger bilder av alle barna og barnebarna.

– Kontrastene er store, men jeg kunne ikke hatt et mer verdig arbeidsliv. Og heldigvis har jeg en som alltid støtter meg på hjemmebane, sier Eriksen og tar et kjærlig tak i sin kone.