JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KLIMAKOMPROMISSET: Anders Bjartnes slår et slag for klimakompromisset og mener Norge trenger en stor energipakke som tar opp i seg mange ting og som leverer en «totalpakke» som er bra for de fleste interesser og grupper i samfunnet.

KLIMAKOMPROMISSET: Anders Bjartnes slår et slag for klimakompromisset og mener Norge trenger en stor energipakke som tar opp i seg mange ting og som leverer en «totalpakke» som er bra for de fleste interesser og grupper i samfunnet.

Leif Martin Kirknes

Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse:

EL og IT bommer når de sier nei til NorthConnect, mener Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse

Anders Bjartnes tror EL og IT-medlemmer og alle andre som driver med strøm har en god framtid foran seg. Men han slår også et slag for kompromisset.


14.02.2020
14:40
17.02.2020 10:31

knut.viggen@lomedia.no

leif.kirknes@lomedia.no

Bjartnes har jobbet med klimaspørsmål i mange år – i snart ti år har han vært ansatt i Norsk klimastiftelse – Norges grønne tankesmie. Han er redaktør av publikasjonene stiftelsen gir ut – og for nettstedet Energi og Klima. Han har bakgrunn som journalist i Arbeiderbladet, VG, Dagens Næringsliv og Recharge – som er Sjøfarten-konsernets publikasjon for fornybar energi.

p

Bjartnes vil myten om at vi ikke trenger mer strøm, men at det holder å oppgradere dagens vannkraft, til livs. Det er blitt særlig tydelig etter at Equinor presenterte sin nyhet tidlig i januar om elektrifisering av norsk oljeproduksjon.

Trenger en energipakke

Han slår likevel et slag for kompromisset og mener Norge trenger en stor energipakke som tar opp i seg mange ting og som leverer en «totalpakke» som er bra for de fleste interesser og grupper i samfunnet.

– Hvis vi gjør de riktige tingene på flere områder samtidig kan vi gjøre «kaka» større. Det er den som leverer velstand og velferd. Ideen om at du taper og jeg vinner hvis det bygges en kraftledning blir alt for enkel, mener han.

– Så kan du si at OK, vi pålegger oljesektoren å elektrifisere delvis med offshore vindkraft. Det blir litt dyrere enn å ta det fra land, men man får da mindre behov for vindkraftutbygging på land, ergo får vindkraftmotstanderne litt. Så får leverandørindustrien litt, for de er tjent med at det bygges offshore vindkraft. Og så taper tradisjonell kraftsektor, for de vil jo helst ikke ha noe, de vil jo gjerne dempe tilbudet, men da kan jo de få North Connect, foreslår han.

– Men det har jo EL og IT sagt nei til?

– Ja, men å bygge kabelen er etter min mening fornuftig, også fordi man da kan skru sammen noen pakker som gjør at alle involverte interesser får noe. Ingen får akkurat det de har bedt om, men alle får noe. Det er jo sånn vi har bygd dette landet. Ved å finne fram til løsninger som gjør kaka større, ved å finne kompromisser, pakkeløsninger som innebærer at alle kan si ja, dette er ikke akkurat det vi ba om, men samla sett er vi er fornøyde. Det er jo sånn en lønnsforhandling skjer. Ingen får akkurat det de har bedt om, men vi sier dette her er ja, dette er greit nok.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

JA TIL KABEL: Anders Bjartnes er uenig med LO og EL og IT Forbundet om den nye North Connecy-kabelen mellom vestlandet og Skottland. Han mener bygging av en ny kabel er fornuftig.

JA TIL KABEL: Anders Bjartnes er uenig med LO og EL og IT Forbundet om den nye North Connecy-kabelen mellom vestlandet og Skottland. Han mener bygging av en ny kabel er fornuftig.

Leif Martin Kirknes

Et europeisk ansvar

Bjartnes mener vi både har et ansvar og en interesse i den grønne omstillingen.

– Jeg mener at vi tjent så mye penger på å selge olje og gass at når Europa skal gjøre den store grønne omstillinga så er det et ansvar for oss å være med på den. Hvis du tenker deg at i løpet av 30 år skal Europa bygge ned forbruket sitt av gass, skal vi da ta markedsandeler i leveranser av energitjenester til Europa i den omstillingsperioden og dermed også tjene penger etter olje- og gass, eller skal vi bare selge gass og ikke ta markedsandeler i det nye. Det siste hørtes jo dumt ut, konstaterer han.

– Men så har du de som er imot EU, imot EØS og også imot høye strømpriser?

– Det er ikke sikkert mer handel og samarbeid vil gi oss høyere strømpriser enn vi ellers ville fått. Det bygges ut mye fornybar energi i landene rundt oss. Det presser prisene ned. Det er heller ikke naturgitt at vi skal ha lavere strømpriser enn landene rundt oss. Jeg har ikke noen tro på at det går an å slutte å ha markedsbaserte priser på strøm. CO2-kostnadene vil ligge på et høyt nivå og smitte til den norske kraftprisen uansett.

God framtid for EL og ITere

Han mener medlemmene i EL og IT Forbundet og alle alle andre som driver med strøm har en god framtid.

– Nesten all avkarbonisering handler om at vi skal bruke strøm der vi før brukte fossil energi. Hvis du har en elbil, så kan du lade den fra solceller på eget tak, i stedet for å hente olje fra et sted og frakte den til et raffineri og så frakte den med en tankbil til en bensinstasjon og så skal du innom der for å fylle. Det er jo ekstremt ineffektiv verdikjede hvis du sammenligner med strøm fra ditt eget tak, forklarer Bjartnes.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KNUSE MYTEN: Anders Bjartnes vil myten om at vi ikke trenger mer strøm, men at det holder å oppgradere dagens vannkraft, til livs.

KNUSE MYTEN: Anders Bjartnes vil myten om at vi ikke trenger mer strøm, men at det holder å oppgradere dagens vannkraft, til livs.

Leif Martin Kirknes

Han mener det går an å identifisere områder der det er begrensede naturverdier som går tapt om man setter opp vindmøller.

– Det gjelder å velge prosjekter som ikke gir så negativ oppmerksomhet.

– Men vindkraften er jo i stor grad eid av utenlandske selskaper, hadde det ikke vært bedre om norske kraftselskap hadde bygd og drevet dem?

– Da hadde man sannsynligvis ikke fått samme kostnaden. Ingen er så fornøyde med det som skjer nå som de store kraftforedlende virksomhetene, fordi de har drept monopolet vannkraften hadde. Industrien inngår kontrakter med vindkraftutbyggere på løpende bånd. De kan få tre terrawattimer strøm fra vindparker og det gjør at de får en helt annen forhandlingssits i forhold til tradisjonelle vannkraftprodusenter. Modellen er jo å få pensjonsfond og andre profesjonelle investorer inn på fornybar sektor. Dette har norsk venstreside og miljøbevegelse mast på i 10 år at Oljefondet skal gjøre. Det gir lav, men sikker, avkastning. Når Yngve Slyngstad skal drive infrastrukturfondet fra London er det jo sånne prosjekter han skal gå etter. Alle pensjonsfond er på jakt etter sånne løsninger, sier Bjartnes og legger til at han gjerne skulle ønsket seg mer norsk eierskap, men da hadde vindkrafta vært dyrere – nettopp fordi pensjonsfond har lavere avkastningskrav enn de fleste andre investorer.

Fordel med samarbeid

Hans synes debatten rundt Acer også har kommet feil ut.

– Der kobles arvesølv med sjølråderett. Det er for få som har snakket om nytten av samarbeidet. Så har det skjedd ting som ikke er bra, men fra det og til å demonisere alt europeisk samarbeid er etter min mening helt feil. Det må kunne gå an å være mot både EU-medlemskap og til og med EØS-avtalen, men se store fordeler med kraftsamarbeid i Europa. Hvis alle land måtte ordna seg sjæl, hadde de samla naturinngrepene blitt mye større, sier Bjartnes.

– Med andre ord, Island er en øy, Norge er ikke det?

– Det som helt klart skjer er at EUs klimapolitikk legger rammer for norsk næringsliv, for norsk fagbevegelse. Folk som er medlemmer i fagforeninger forstår at man får ikke et gode uten å betale kontingenten. Du kan ikke bare plukke godbitene og avstå fra ulempene. Det alternativet fins ikke. Det vil jo britene også merke nå etter Brexit, mener Bjartnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KRAFTSAMARBEID I EUROPA: – Det må kunne gå an å være mot både EU-medlemskap og til og med EØS-avtalen, men se store fordeler med kraftsamarbeid i Europa, mener Anders Bjartnes.

KRAFTSAMARBEID I EUROPA: – Det må kunne gå an å være mot både EU-medlemskap og til og med EØS-avtalen, men se store fordeler med kraftsamarbeid i Europa, mener Anders Bjartnes.

Leif Martin Kirknes

– La oss si at EU må lage strengere standarder for elbiler, de stiller krav til hvordan bilene skal bli produsert, så kan ikke Storbritannia være transitthavn for biler med dårligere kvalitet, enten de kommer fra Kina eller fra USA inn i EU. Skal du være med på leken må du være med på de europeiske reglene. Det er rett og rimelig. Sånn må det være. Du kan ikke bare forsyne deg fritt fra godsakene på lunsjbordet.

Anders Bjartnes er enig med Jonas Gahr Støre i at Arbeiderpartiet og LO må finne en mellomposisjon der de blir løsningsleverandør.

– Ellers blir Ap og LO fanga i kulturkrigen mellom MDG og Sylvi Listhaug. Og det er ikke noen god plass å være. Vi må finne fram til løsninger som ivaretar mange. De store industrielle omstillingene vi ser foran oss krever også mye energi. Og den må være fornybar og så billig som mulig. Noe vil være gunstig å gjøre i Australia, Marokko, Midtøsten, noe vil være bra å gjøre industrielt i Norge. Det er en forsøkscase i Finnmark, der vindkraft går til hydrogenproduksjon. Den måten å tenke på kan ha mye for seg og det vil jo gi sysselsetting og verdiskaping for all kraftproduserende og foredlende virksomhet i Norge, mener han.

Redd vi undervurderer

– 2019 var verdens nest varmeste år. I Australia brenner det?

– Ja, jeg er redd vi heller undervurderer enn overvurderer det som skjer. Samfunnet må være mye mer forberedt på det som kommer. Vann og avløp er eksempler. Mer nedbør kommer fortere. Det skaper store utfordringer. Klimaendringer vil påvirke oss alle, mest i land som er langt dårligere rustet enn vi er i Norge, tror Bjartnes.

Han mener omstillinga vi må gjennom kan brukes til å ordne opp i områder det har gått gæernt.

Fordi det skal skje så store strukturelle forandringer, kan vi få lagt inn ordninger og krav og mekanismer som gjør at man reverserer risikoen. Nå betaler vi alle en ettøring inn til Enova. Den burde gått til støtte til varmepumper eller solceller, ikke til industrien! Pengene du får for å energiefeffektivisere huset ditt eller arbeidsplassen din bør ikke gå til Hydro. Den burde gå til småindustri. Myndighetene må passe på at de ikke gjør det vanskelig for folk å lage sin egen strøm, sier han.

– Hva skjer framover de neste 10 årene?

– Jeg tror den utviklinga vi har vært innom bare kommer til å akselerere. Jeg prøvde å sette ned noen punkter i en nyttårsblogg jeg lagde her ved årsskiftet. Elektrifisering er en megatrend – uten tvil. Myndighetene må passe på å ikke gjøre det vanskelig å lage sin egen strøm. Du skal i alle fall ikke straffes for å legge solceller på et hustak, sier Bjartnes.

– Det kommer bare til å bli mer elektrifisering, høyere kompetansekrav. Det vil være masse behov for folk som både utvikler og drifter. De som driver med ting som skal gå på strøm har en fordel. Vi kommer til å oppleve en grunnleggende transformasjon. Dette gjelder i hele verden. Vi kommer til å bruke mye mer strøm og den må være rein, konkluderer han.

Bjartnes tror strømmen vil bli produsert nærmere der folk bor.

– Du har en elbil, du skaffer energi via solceller på ditt eget tak. Om ti år vil det bare være elbiler. Og så vil sannsynligvis batteriene der brukes som en buffer når alle skrur på induksjonsovnen. Og så kobler du dette sammen sånn at du senker kostnadene og leverer strøm i en lokal energiforsyning. Dette kommer helt sikkert, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VARENS VERDIKJEDE: Vi kommer til å gjenbruke og resirkulere mer, vi kommer til å stille krav om det, for du kan spore på en helt annen måte enn før, mener Anders Bjartnes.

VARENS VERDIKJEDE: Vi kommer til å gjenbruke og resirkulere mer, vi kommer til å stille krav om det, for du kan spore på en helt annen måte enn før, mener Anders Bjartnes.

Leif Martin Kirknes

– Og så har du spørsmålet om verdikjedeblikk. Vi kommer til å være mye mer opptatt av en vares verdikjede hele veien fra start til mål. Vi kommer til å gjenbruke og resirkulere mer, vi kommer til å stille krav om det, for du kan spore på en helt annen måte enn før. Du kan spore matvarer, du kan spore alle ferdigvarer, alle produkter. Og da blir det igjen et poeng, skal du produsere den aluminiumen med fornybar energi eller ikke? Og så blir spørsmålet hvor fort forandrer finansmarkedene seg. De har endret seg mye de siste 24 månedene. Hva betyr dette for verdifastsettelsen av ting tror jeg vi får se endringer på. Hvor fort det kommer er vanskelig å si, men retningen er helt udiskutabel, sier han.

X-faktorene vi ikke vet om

Den store x-faktoren er etter Bjartnes mening styrken i Greta Thunberg-demonstrantene. Hva slags krav vil ungdomsgenerasjonen som vokser fram nå stille?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

THUNBERG-EFFEKTEN: Den store x-faktoren er etter Bjartnes mening styrken i Greta Thunberg-demonstrantene. Hva slags krav vil den ungdomsgenerasjonen som vokser fram stille?

THUNBERG-EFFEKTEN: Den store x-faktoren er etter Bjartnes mening styrken i Greta Thunberg-demonstrantene. Hva slags krav vil den ungdomsgenerasjonen som vokser fram stille?

Leif Martin Kirknes

– Antall søkere til petroleumsutdanningene på NTNU stuper. Det er et signifikant tegn på hvordan ungdomsgenerasjonen forholder seg, hvordan dette slår ut globalt vet vi ikke. Og så har vi ikke snev av peiling på hva som vil skje i det storpolitiske internasjonale bildet. Det er det som gjør meg skikkelig engstelig. Bolzonaro, Trump, Putin, Erdogan, Iran. Der det burde vært mer samarbeid går trenden den andre veien. Og om dette bånner ut og snur, det vet vi ikke, sier han.

– Vi ser ikke noen bratt oppoverkurve?

– Den perioden vi har hatt i Norge siden 2000 kommer ikke tilbake, at vi kunne veksle dyr olje mot billige kinesiske forbruksvarer. Det er jo helt opplagt, avslutter Anders Bjartnes.

EL og IT Forbundets klimamål:

I 2019 vedtok landsmøtet i EL og IT Forbundet et eget klima- og miljøkapittel. Her er noen av hovedmålene:

• Overoppfylle forpliktelsene til kutt i utslipp av klimagasser i Norge.

• Forskning og utvikling innen teknologi, produksjon og bruk av fornybar energi økes.

• Jobbe imot konsekvensutredning og olje- og gassvirksomhet i sårbare havområder, som for eksempel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt iskanten.

• Stille krav til elektrifisering på norsk sokkel.

• Statens pensjonsfond utland (oljefondet) skal investeres i innovasjons- og utviklingsarbeid for miljøvennlig, fornybar energi nasjonalt og internasjonalt.

• Arbeide for fangst og lagring av CO2.

• Arbeide for en beskatning av vannkraftnæringen som sikrer investeringer i oppgradering og ny fornybar produksjon.

• Økt støtte til investeringer i ladeinfrastruktur.

• Utvikle og ta i bruk offshore vindkraft i Norge.

• Arbeide for at all skipstrafikk som fortøyer i norske havner tilkoples landstrøm.

(Hele forbundets handlingsprogram for årene 2019 - 23 kan du finne på elogit.no)

14.02.2020
14:40
17.02.2020 10:31

EL og IT Forbundets klimamål:

I 2019 vedtok landsmøtet i EL og IT Forbundet et eget klima- og miljøkapittel. Her er noen av hovedmålene:

• Overoppfylle forpliktelsene til kutt i utslipp av klimagasser i Norge.

• Forskning og utvikling innen teknologi, produksjon og bruk av fornybar energi økes.

• Jobbe imot konsekvensutredning og olje- og gassvirksomhet i sårbare havområder, som for eksempel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt iskanten.

• Stille krav til elektrifisering på norsk sokkel.

• Statens pensjonsfond utland (oljefondet) skal investeres i innovasjons- og utviklingsarbeid for miljøvennlig, fornybar energi nasjonalt og internasjonalt.

• Arbeide for fangst og lagring av CO2.

• Arbeide for en beskatning av vannkraftnæringen som sikrer investeringer i oppgradering og ny fornybar produksjon.

• Økt støtte til investeringer i ladeinfrastruktur.

• Utvikle og ta i bruk offshore vindkraft i Norge.

• Arbeide for at all skipstrafikk som fortøyer i norske havner tilkoples landstrøm.

(Hele forbundets handlingsprogram for årene 2019 - 23 kan du finne på elogit.no)




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker