REAGERTE: Verdalingene viste vei i forrige uke, med fakkeltog mot overfallet på sambygdingen Jacob Kuteh. Saken skapte engasjement i hele landet.
Scanpix
Engasjement mot rasisme etter overfallet i Verdal
Ungdom i Verdal viste vei, og fikk hele landet til å våkne da sambygding Jacob Kuteh ble overfalt utenfor sitt eget hjem. Nå ruller engasjementet videre.
ola.tommeras@fagforbundet.no
Barne- og ungdomsarbeider Jacob Kuteh (53) ble overfalt, sparket og slått utenfor sitt eget hjem forrige helg. Fem unge menn fra ei nabobygd kjørte etter familiefaren hjem og gikk til angrep på gårdsplassen. Saken etterforskes som et rasistisk motivert overfall.
Dette kunne blitt en rutinemessig politisak for Verdal-lensmannen, og kanskje en notis i riksavisene. Det ble en enkeltsak som fortsatt engasjerer hele landet.
– Godtas ikke!
Et fakkeltog i Verdal torsdag kveld samlet så godt som hele bygda, ordfører, organisasjoner og rikspresse. Beskjeden fra store og små verdalinger var tindrende klar: Dette godtar vi ikke!
– Jeg hadde aldri trodd engasjementet skulle bli så stort, sier initiativtaker til fakkeltoget og kollega av Kuteh, Maren Veie Rosvoll (22). Hun er glad overfallet på Kuteh ikke druknet i alle hverdagshendelser, men ble satt på kartet over hele landet. Neste uke planlegges et møte med initiativtakere, ordfører og politi om hvordan de skal gå videre med arbeid mot hat- og rasistisk motivert vold.
– Slik er Verdal-samfunnet. Verdalinger har tradisjon for å si ifra og få også negative saker opp og fram i lyset, kommenterer leder av Fagforbundet Verdal, Lise Heggdal.
– Det er leit at Verdal blir satt på kartet med en negativ sak som denne, men positivt at spesielt ungdommen er så tydelig at hele landet legger merke til det. Fortsatt pågår engasjementet. Hver dag er det leserinnlegg og støtteerklæringer i lokalavisa, forteller Heggdal.
Trenger fokus
Maren Veie Rosvoll som fikk i gang fakkeltoget, er selv ung i Verdal og oppvokst i bygda. Da hun tok initiativ til fakkeltoget, viste det seg at flere andre unge verdalinger hadde akkurat samme tanke. Ganske raskt var de samlet til markering.
– Ungdom i Verdal er vant med folk fra flere kulturer, og deler ikke den skepsisen eller frykten som kan finnes andre plasser og hos generasjoner som ikke har vokst opp med innvandrere og andre kulturer, påpeker hun.
– Det er viktig at vi kan holde engasjementet i gang, slik at ikke saken glemmes som en av mange hendelser. Vi må fortsette å slåss mot et menneskesyn som gjør hatvold mulig, sier hun.
– Støtten varmer
Jacob Kuteh selv er rørt over støtten. Hodesmerter og plager etter overfallet gjorde at han ikke klarte å gå i fakkeltoget, men han møtte likevel opp.
– Jeg satt i bilen. En av seksåringene i barnehagen der jeg jobber, kom bort til meg med et selvskrevet brev. Der skriver hun at jeg ikke må føle meg alene og at jeg er velkommen til Verdal. Sånt varmer, sier Kuteh.
Han er imponert engasjementet fra hele landet.
– Også politiet har vært en god støtte og har tatt saken på alvor. Det er jeg kjempeglad for, sier han.
Vil ha flere anmeldelser
I kjølvannet av overfallet på Kuteh framkom det hvor sjelden slike saker anmeldes i Norge. I fjor ble knapt 141 rasistisk motiverte voldssaker anmeldt. Til sammenligning hadde svensk politi mer enn 5000 lignende saker. Norsk politi tror ikke det lave antallet anmeldelser skyldes lavt antall hendelser.
– Vi tror det er et stort problem at folk som rammes ikke tar kontakt med oss, sier Ingvild Hoel, seniorrådgiver i Politidirektoratets seksjon for forebygging- og kriminalitetsbekjempelser, til Dagsavisen.
Hun sier at politiet jobber for å få en lavere terskel for å anmelde hatkrim. Politidirektoratet har satt i gang nye tiltak for å skape tillit til at politiet vil etterforske rasistisk motivert vold. Oslopolitiet oppretter nå en egen gruppe til å etterforske denne typen saker. Den vil være virksom om få måneder.
– Vi har en jobb å gjøre
Eddie Whyte, medlem av Fagforbundets forbundsstyre og nestleder i Fagforbundet Vestfold, jobber mye med innvandrere og diskriminering. Han mener nettopp fagbevegelsen kan spille en viktig rolle i arbeidet mot diskriminering og rasistisk motivert vold.
– Vi må aldri tillate at rasisme og vold får fotfeste i våre lokalsamfunn. Befolkningen i Verdal har vist oss vei den siste uka. De viste umiddelbart sin avsky etter det omtalte overfallet, og det skal de ha all ære for, sier Whyte.
Whyte viser til at Fagforbundet handlingsprogram har mange gode tiltak mot rasisme og diskriminering, men at forbundet noen ganger er flinkere til å gjøre gode vedtak enn å handle.
– Vi har et godt samarbeid med Norsk Folkehjelp om holdningsskapende arbeid, som vi akkurat har vedtatt at skal videreføres. Vi har laget mange gode verktøy som til forebyggende arbeid mot fordommer og rasisme, men verktøyene må tas i bruk, påpeker Whyte. Han har følgende umiddelbare oppgave for fagbevegelsen:
– Etabler flere møteplasser mellom mennesker. Ta knekken på stygge myter som har oppstått om innvandrere.
Mørketall også på arbeidsplassene
Whyte mener i likhet med rådgivere i politiet at det finnes store mørketall i samfunnet om både vold og diskriminering.
– Det oppleves som om ofrene ofte mangler tillit til rettssystemet og velger å la være å anmelde. Her har myndighetene en jobb å gjøre, sier Whyte. Han mener fagbevegelsen har lignende utfordringer i arbeidslivet.
– Tall i det offentlige rom viser at svært mange opplever å bli diskriminert på grunn av etnisitet på arbeidsplassen, men antallet slike saker som blir ført gjennom fagbevegelsen er lavt, påpeker han.
PS: 21. mars er det FNs internasjonale dag mot rasisme. Den dagen er Fagforbundet med på å arrangere Fordommer fordummer-konferanse på Litteraturhuset i Oslo.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal