Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

25 millioner blanke kroner legger flertallet på Stortinget på bordet. Pengene skal brukes for å starte opp den store kompetansereformen i norsk arbeidsliv.

I tillegg skal arbeidsgiverne bidra med halvparten av statens bidrag.

Til sammen vil det ligge 37,5 millioner kroner klar neste år til å bruke for å heve industriarbeidernes kompetanse.

Friske penger

En stor etter- og videreutdanningsreform var avtalt ved vårens tariffoppgjør.

Dette var et av de spørsmålene det var lettest for Fellesforbundet å få arbeidsgiverne i Norsk Industri med på da det ble enighet i frontfaget kom i begynnelsen av april.

Men det har vært stille fram til nå.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober var det ikke satt av en krone til prosjektet. Men i budsjettforliket med SV fra forrige uke dukket det opp friske penger som blåser liv i reformen.

Først ut er industrien i det som omtales som et pilotprosjekt. Men i alle tariffavtalene i privat sektor som ble forhandlet i våres, er det så å si likelydende formuleringer om en etter- og videreutdanningsreform.

Brev fra Støre

I brevet til partene i frontfaget var statsminister Jonas Gahr Støre svært offensiv. «Målet er at vi i fellesskap lager en kompetansereform svar på behovene til både arbeidstakere og arbeidsgivere for oppdatert og formalisert kompetanse», skrev statsministeren.

De 37,5 millioner kroner skal være nok til at 10 prosent av alle industriarbeidere til neste år skal få muligheten til å oppgradere sine kunnskaper.

Viktig for SV

– Kompetansereformen er en viktig sak for SV, sier SVs leder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

– Norge er en stolt industrinasjon og hvis vi skal klare det grønne skiftet må vi ha kompetanse i landet til å klare dette, sier hun.

Hun peker på at et slikt skifte må bygge på det fundamentet vi har i eksisterende industri. Det er nødvendig med midler for å utforme og ramme inn denne reformen slik at vi får en reform står seg over tid.

Brutt idyll

Før idyllen ble brutt i norsk arbeidsliv gikk Jørn Eggum og administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Sunde og Jørn Eggum sammen til SV-lederen.

De to argumenterte for at etter- og videreutdanningsreformen måtte inn i forliket SV skulle inngå med regjeringa.

Det fikk de til.

– Nå begynner jobben. De tillitsvalgte i bedriftene må starte opp arbeidet med å motivere de ansatte til å ta etterutdanning, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Men han understreker at det er bedriftens ansvar for å holde sin ansatte faglig oppdatert.

Lokale kompetanseutvalg

Kai Johansen er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet på Kongsberg.

– Det finnes lokale kompetanseutvalg. Nå er det tid for å gi nytt liv til disse, sier han.

På Kongsberg har de tett samarbeid med fagskolen og den videregående skolen, og de har også tidligere vært med på å utvikle egne programmer tilpasset industriarbeidere.

Studiepoeng

Johansen ser for seg at de nå kommer til å utvikle modulbaserte kurs, som vil gi studiepoeng fra fagskolen.

– Disse poengene kan en samle og bruke hvis en skal ta videreutdanning, sier Johansen som understreker at det viktigste er at medlemmene får oppdatert kunnskap som de kan bruke i jobben.

Selv om LO har brutt samarbeidet med NHO på grunn av IA-forhandlingene vil ikke det påvirke arbeidet med en reform for etter- og videreutdanning.