NTB

Regjeringen har jobbet med dette spørsmålet siden den overtok i 2013, men i EU er motstanden stor blant østlige medlemsland. Men ifølge Aftenposten tyder alt på at EUs ministerråd neste uke vil stemme for å opprettholde dagens regler.

Frps trygdepolitiske talsmann, Erlend Wiborg, sier dersom det blir konklusjonen, vil det være grunn til å se på EØS-avtalen på ny.

– Jeg vil aldri gå med på å kutte i velferdsytelser i Norge på grunn av dette, å gi dårligere ytelser til nordmenn på grunn av innvandring, sier Wiborg til avisen.

Han tror flere land i Nord-Europa vil reagere ganske kraftig på et nei fra EU.

Det er spesielt barnetrygden og kontantstøtten regjeringen er opptatt av. Og dersom de skulle få viljen sin, vil et slikt grep innebære et kraftig kutt i trygdeytelsene til arbeidsinnvandrere fra EØS-land som jobber i Norge, men har barn i hjemlandet.

– Det fremstår som urimelig at eksporterte familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge. Kjøpekraftsjustering er derfor viktig for å opprettholde legitimiteten til disse velferdsytelsene, skrev Regjeringen i en stortingsmelding for ett år siden.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt i Norge. For Polen er tallet 95,8 prosent og i Litauen hele 122,3 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt.

(©NTB)

• Høyre og Frp får ikke gjennomslag for trygdekutt til flyktninger: – Utrolig provoserende

• Færre får kontantstøtte