NTB

– Konklusjonen vår er krystallklar: Klimanøytralitet er riktig valg for Europa. Det er riktig valg for økonomien vår. Det er riktig valg for samfunnet vårt. Og det er riktig valg for kloden vår, sier Cañete.

Han la onsdag fram et forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU. Der konkluderes det med at klimanøytralitet innen 2050 er helt nødvendig hvis verden skal ha noe håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Det er ikke noe alternativ å fortsette som før. Vi har ikke råd til å betale prisen for passivitet, sier Cañete.

• Dette er 70 klimavennlige yrker

Åtte scenarioer

I den nye klimastrategien skisserer EU-kommisjonen opp åtte scenarioer for veien videre.

Bare to av scenarioene er ambisiøse nok til å sikre klimanøytralitet, det vil si en situasjon der EU er i stand til å nulle ut alle gjenværende klimautslipp i Europa.

Det blir nå opp til EU-parlamentet og EUs medlemsland å diskutere saken videre. Der er det langt fra garantert at Kommisjonen vil få gjennomslag for sine anbefalinger. Spesielt østlige medlemsland som Polen kan ventes å stritte imot en ytterligere skjerping av målene.

• Følg oss på Facebook!

Enorme kostnader

Fortsetter EUs medlemsland som i dag, ligger klimautslippene ifølge EU-kommisjonens beregninger an til å falle med rundt 45 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2050.

– Det er åpenbart for lite til å nå de langsiktige målene i Parisavtalen, advarer Cañete.

Men en skjerping av målene vil kreve enorme investeringer. Kostnaden for klimanøytralitet anslås til opp mot 290 milliarder euro i året.

Det tilsvarer omtrent 2.800 milliarder kroner – eller nokså nøyaktig to norske statsbudsjett i året.

Økonomiske fordeler

EU-kommisjonen advarer likevel mot å stirre seg blind på regningen. Klimanøytralitet vil nemlig også bringe med seg store økonomiske fordeler, fastholdes det:

• De massive investeringene anslås å føre til en økning i EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) på om lag 2 prosent innen 2050.

• Nye arbeidsplasser vil bli skapt.

• Helsekostnadene vil gå ned med anslagsvis 200 milliarder euro i året, blant annet på grunn av reduksjon i luftforurensningen.

• Energiimporten vil ifølge beregningene falle med mer enn 70 prosent. Spesielt behovet for import av olje og gass fra land som Norge vil bli redusert.

• 6 spørsmål om klima, CO2-fangst og nye arbeidsplasser. Slik svarer klimaforskeren og nestlederen i Industri Energi

Får konsekvenser for Norge

Det siste betyr også at EUs behov for import av olje og gass fra land som Norge vil bli vesentlig redusert. Det går ikke upåaktet hen her hjemme.

– Vi må ta innover oss at dette vil få konsekvenser for etterspørselen etter olje og gass i framtida, advarer Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide.

– Dette er noe vi må forberede oss på og tilpasse oss, istemmer klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre.

De to er likevel tydelige på at de ønsker det nye forslaget velkommen. Går EU-kommisjonens plan igjennom, kan den også få konsekvenser for de norske klimamålene.

Eide utfordrer regjeringen til å følge opp:

– Norge kan ikke ha lavere ambisjoner enn EU, sier han.

Ifølge Elvestuen vil Norge melde inn oppdaterte klimamål for FN innen 2020.