ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

Når klimaforsker Asbjørn Torvanger og nestleder Lill-Heidi Bakkerud i Industri Energi snakker om klima, karbonfangst og arbeidsplasser, har de helt forskjellig utgangspunkt.

Bakgrunn: I 2015 vedtok 195 land Parisavtalen. Her ble nesten alle land i verden enige om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og «å tilstrebe» å begrense økningen til 1,5 grader.

1,5 gradersmålet ble fremmet av forskere, miljøorganisasjoner og klimautsatte stater på grunn av de betydelig større negative effektene av 2 graders oppvarming.

FNs klimapanel kom nylig med en spesialrapport om 1,5 gradersmålet. Å nå dette målet, innebærer kraftige kutt i klimagassutslippene. Det igjen betyr at vi må endre store samfunnssystemer som engergiproduksjon, transport, infrastruktur og industri.

Spesialrapporten viser at det er nærmest utenkelig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten såkalte negative utslipp, som er å fange CO2 fra store punktutslipp og lagre den i spesielle underjordiske formasjoner.

Kilder: CICERO, Sintef, Bellona, FN

• Tomasgard (Ap): – Det er for lite fokus på hvor mange nye arbeidsplasser klimatiltak kan skape

1. Hvor realistisk er det at vi får til CO2-fangst- og lagring i stor skala, i Norge og i verden?

Torvanger: Det er like realistisk som at landene mener alvor med klimaavtalen fra Paris og tar nødvendige skritt for å redusere menneskeskapt klimaendring til under 2°C ved utgangen av vårt hundreår. I dag er verden på vei mot rundt 3°C oppvarming. Det er ingen grunn til å bygge ut karbonfangst- og lagring, med mindre Norge og verden vil gjennomføre en stram klimapolitikk framover.

Dette er dyrt i energi og penger, og har bare verdi som klima-teknologi. Forsking viser at det er vanskelig, og i beste fall dyrere, å nå klimamålet fra Paris uten karbonfangst- og lagring. Denne teknologien kan koples til strømproduksjon med kull eller gass, utslipp av karbondioksid fra deler av industrien, og bruk av bioenergi. Ved å kombinere bioenergi med karbonfangst og -lagring kan karbondioksid tas ut fra atmosfæren og i stedet lagres i berggrunnen. Forsking viser at det blir behov for slike «negative utslipp» framover. De største barrierene for karbonfangst og -lagring i dag er høy kostnad i forhold til verdien og knyttet til dette – manglende interesse fra industrien, samt manglende interesse fra mange land. Disse landene ser på denne teknologien som umoden, dyr og unødvendig, siden framtida ligger i sol, vind, bioenergi og høyere energieffektivitet. Norge støtter prøveprosjekt for karbonfangst og -lagring knyttet til produksjon av sement hos Norcem i Brevik og forbrenning av avfall ved Klemetsrud i Oslo. Planen er å bygge ut et eller to fullskala-anlegg for karbonfangst og -lagring.

Bakkerud: Industri Energi legger til grunn at klimamålene skal nås.

FNs klimapanel peker i de aller fleste av sine scenarier på at fangst og lagring av CO2 (CCS) i stor skala er en forutsetning for dette.

Norge har et godt utgangspunkt for å ta en lederrolle i CCS-arbeidet. Vi har 22 års erfaring med CCS i Norge, med cirka 1 million tonn CO2 per år på Sleipner og cirka 800 000 tonn CO2 per år på Snøhvit. Vi har blant annet testsenteret på Mongstad som er viktig for både norske og internasjonale forskere og teknologiutviklere, og vi er kommet et godt stykke på vei med å realisere fullskalaprosjektet der CO2-utslipp fra Norcem Brevik og Fortum Oslo kan lagres på norsk sokkel.

Vi vet at norsk sokkel er et svært godt egnet lagringssted, der har petroleumsforekomstene våre ligget lagret i millioner av år. Vi har dessuten plass til mye mer enn våre egne utslipp.

Dersom vi lykkes, kan norsk sokkel bli Europas CO2-lager.

• Professor: – Klimaendringene utspiller seg foran øynene våre

2. Hvor mange norske arbeidsplasser kan CO2-fangst- og lagring skape?

Torvanger: Det avhenger av om Norge og mange nok land vil satse på karbonfangst og -lagring, og i hvor stor skala dette vil skje. Vi har også lite erfaringer med nødvendig mannskap for å drifte fangst, transport og lagring av karbondioksid.

Dersom Norge satser på å bygge ut fullskala-anlegg hos Norcem og Klemetsrud, og det karbondioksidet som fanges, skal transporteres og lagres under Nordsjøen, kan det dreie seg om et par hundre arbeidsplasser.

Dersom det blir attraktivt for Norge å lagre karbondioksid fra andre europeiske land under Nordsjøen, kan det bli flere arbeidsplasser.

Bakkerud: SINTEF lanserte nylig en rapport som viser at det kan være snakk om et sted mellom 30.000 og 40.000 nye arbeidsplasser i Norge fram mot 2050.

I tillegg vil en stor satsing på CCS kunne styrke konkurransekraften til mellom 80.000 og 90.000 allerede eksisterende arbeidsplasser.

3. Hvordan skal dette skje i praksis her til lands?

Torvanger: Norge må bestemme om vi er villige til å ta en viss risiko ved å investere store offentlige midler i karbonfangst og -lagring.

Dette kan bare bli lønnsomt dersom mange andre land blir med på klima-dugnaden og klimapolitikken internasjonalt blir streng framover, og at landene har trua på at dette blir viktig.

Vi har en start gjennom industri-prosjektene hos Norcem og på Klemetsrud, men det er et langt løp som står igjen.

Bakkerud: En del av de nye arbeidsplassene vil relatere seg direkte til transport, håndtering og lagring av CO2. SINTEF peker på et betydelig potensial for verdiskaping og arbeidsplasser innen hydrogenproduksjon fra naturgass, altså en utslippsfri måte å benytte gass fra norsk sokkel på.

CCS er også en avgjørende teknologi for å realisere prosessindustriens visjon om å være utslippsfri innen 2050.

4. Hvilke «grønne» arbeidsplasser bør Norge satse på de nærmeste årene?

Torvanger: Norge må satse på «kinderegg-næringer», næringer som fører Norge i grønn retning, blant annet ved å redusere norsk klimagass-utslipp, som hjelper til å redusere globale klimagass-utslipp, og som stimulerer utvikling av nye, grønne industrier.

Dette er arbeidsplasser i næringer som har stort vekstpotensial, og er basert på våre ressursar, kompetanse og konkurransefortrinn.

Noen eksempler er havmøller, maritim transport med ingen eller lave utslipp av klimagassar, karbonfangst og -lagring knyttet til bruk av bioenergi – gjerne basert på biomasse fra alger, effektiv og intelligent distribusjon av kraft til vår «elektriske framtid» – blant annet elektrisk transport, og bygninger og infrastruktur som er i front på energieffektivitet, og har lave utslipp av klimagasser og er klimarobuste.

Bakkerud: Det aller viktigste er å sørge for rammevilkår som trygger industrien vi allerede har. Den har vist seg svært omstillingsdyktig.

Vi må ikke glemme at utvikling av ny teknologi først og fremst skjer fra allerede eksisterende produksjon. Vi ser også at det som tradisjonelt har vært rene olje- og gasselskaper nå utvikler seg til å bli brede energiselskaper.

Kompetansen og erfaringene som er opparbeidet gjennom prosjekter på sokkelen, er svært nyttige når for eksempel større og mer effektive vindmøller skal bygges, eller når vindmøllene skal plasseres flytende til havs.

Karbonfangst og lagring er også et godt eksempel på dette: her er det eksisterende industrielle aktører innen både landbasert og offshorebasert industri som jobber hardt sammen med å utvikle de nødvendige teknologiske løsningene for å lykkes.

• – Regjeringen viser skremmende lite ambisjon, sier Fellesforbundets leder om karbonfangst-utsetting. (15.05.18)

5. Hva bør skje med norsk oljeproduksjon de neste ti årene?

Torvanger: Skal vi nå 2 °C-målet fra Paris, er det ikke rom for å utvinne all olje, gass og kull i verden som i dag er lønnsomt.

Dersom Norge ensidig skulle redusere sin oljeproduksjon, kan vi vente at andre oljeprodusenter vil erstatte en god del av den norske produksjonen fordi det er lønnsomt.

Likevel bør Norge være forsiktig med å bygge ut nye felt fordi risikoen er stor dersom verden prøver å nå klima-målet fra Paris. Det er ikke fornuftig at staten tar en vesentlig del av risikoen ved ny letevirksomhet.

En større effekt på produksjonen av olje og gass vil først komme etter noen år, dersom etterspørselen går ned fordi klimaavtalen krever høyare pris på utslipp av karbondioksid, enten gjennom avgifter eller kvotesystem.

Etterspørselen etter olje er også presset av billigere sol og vind og elektrisk transport.

Utbygging av karbonfangst og -lagring i stor skala vil redusere presset på petroleumsnæringa, fordi det blir mindre konflikt mellom olje og klima.

Bakkerud: Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel vil falle fra midten av 2020-tallet, dersom vi ikke finner nye felt å bygge ut.

Etter 2022 er vi tomme for store utbyggingsprosjekter. Dette betyr tapte arbeidsplasser og mindre inntekter til fellesskapet. I et tiårsperspektiv mener vi derfor det må jobbes hardt med å finne og sette i drift nye ressurser.

Gass fra norsk sokkel er svært viktig som balansekraft til fornybar energi i Europa.

Det var blant annet gass fra norsk sokkel som i fjor vår gjorde det mulig for Storbritannia å ha sitt første kullkraftfrie døgn siden 1882.

Innen 2025 skal alle Storbritannias kullkraftverk stenges. For å nå det målet vil blant annet Aasta Hansteen, som kommer i drift mot slutten av året, være et viktig bidrag.

• Det er mye olje igjen å produsere, men leverandørene kan få det tungt allerede om få år

6. For å holde oppvarmingen under 1,5 grader, må verdens utslipp halveres innen 2030. I 2050 må de være lik null. Hvem har hovedansvar for at dette skjer?

Torvanger: Personlig ansvar og initiativ er bra, men det viktigste er å få på plass rammer som stimulerer bedrifter og folk til å handle klimavennlig. Dette er en politisk oppgave i hvert land og internasjonalt gjennom avtaler mellom land.

Byer, næringer, organisasjoner og fond som er villige til å lede på klima-området, er svært viktige, og har skapt ny dynamikk, for eksempel i finans-sektoren.

Politikerne må være villige til å lede, tenke langsiktig, og se på klimatiltak og relaterte investeringar i dag som en forsikring for å unngå ei vanskelig framtid.

For Norge kan de mest krevende konsekvensene av klimaendringene komme indirekte gjennom global uro, for eksempel et massivt migrasjon-press fra sør mot nord, og hindringer for handelen mellom land.

Bakkerud: Vi har alle et ansvar for å bidra til at den globale oppvarmingen holdes til et nivå som gjør jordkloden til et godt sted å være også for de som kommer etter oss.

For våre medlemmer betyr det i første rekke å jobbe knallhardt for å utvikle klimateknologi som muliggjør industriproduksjon med så lave utslipp som overhodet mulig.

Både landindustrien og olje- og gassbransjen har utviklet ambisiøse klimaveikart som skal sikre denne utviklingen.

• Hva er egentlig CCS og karbonfangst? Les mer om det mulige industrieventyret her