NTB

EUs arbeidsministre kom torsdag fram til et felles standpunkt i forhandlingene om det nye byrået, som går under forkortelsen ELA.

Enigheten bærer preg av betydelig skepsis til de ideene EU-kommisjonen først la fram.

– Dette er ikke det samme som det EU-kommisjonen opprinnelig foreslo. Vi måtte gjøre flere endringer for å oppnå kvalifisert flertall, forklarer en EU-diplomat.

Sverige og Ungarn gikk begge mot enigheten, men ble overkjørt.

Nytt navn

Kompromisset innebærer blant annet at ELA får et nytt navn.

EU-kommisjonens opprinnelige forslag var «European Labour Authority», eller Den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten på norsk. Dette er nå endret til «European Labour Agency», eller Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået.

Navneendringen er ifølge EUs østerrikske formannskap ment å «gjenspeile det faktum at ELAs rolle skal begrenses til å bistå medlemslandene».

• Blir EUs arbeidsmarkedsbyrå en venn eller fiende for europeiske arbeidsfolk?

Krav om frivillighet

Etter krav fra flere medlemsland er en egen paragraf tilføyd til lovteksten for å presisere at det nye byrået ikke på noen måte skal påvirke medlemslandenes egen myndighet til å regulere arbeidslivet.

Arbeidsministrene gjør det dessuten klart at det skal være frivillig for medlemslandene å delta i felles inspeksjoner i regi av ELA. Tanken er at byrået skal kunne legge til rette for felles inspeksjoner i saker som går på tvers av landegrensene.

ELA skal dessuten kunne mekle i grensekryssende konflikter, men også her stiller arbeidsministrene nå krav om at deltakelse må være fullt ut frivillig fra medlemslandenes side.

• Følg oss på Facebook!

Har skapt bekymring

Norge skal i utgangspunktet bli med i det nye byrået, og forslaget har vært omdiskutert også her.

Frykten i både Norge og andre land har vært at byrået skal få overnasjonal makt for mer effektivt å kunne holde europeiske bedrifter i ørene.

Da EU-kommisjonen begynte å jobbe med forslaget, lå flere alternativer på bordet. Det mest ambisiøse gikk ut på at ELA skulle blir et mektig tilsynsorgan med et eget europeisk inspektørkorps. Men EU-kommisjonen konkluderte selv med at dette ville ha vært overdrevet, og at det ville ha grepet for mye inn i nasjonale anliggender.

Arbeidsministrenes standpunkt er at byrået i all hovedsak skal ha en støttefunksjon for de nasjonale myndighetene.

Men siste ord er ennå ikke sagt. EUs medlemsland må nå vente på EU-parlamentets behandling av saken før et endelig forlik kan inngås om hvilken rolle det nye byrået skal få.