JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Blir EUs arbeidsmarkedsbyrå en venn eller fiende for europeiske arbeidsfolk?

Et europeisk arbeidsmarkedsbyrå kan bli en alliert i kampen mot sosial dumping, mener YS-leder Jorunn Berland. Forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet frykter snarere at vilkårene for europeiske arbeidere svekkes.
DUELL: Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet møtte YS-leder Jorunn Berland til debatt.

DUELL: Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet møtte YS-leder Jorunn Berland til debatt.

Ole Palmstrøm

ragnhild@lomedia.no

YS ønsker EUs arbeidsmarkedsbyrå velkommen. Hvorfor det, Jorunn Berland?

Berland: For det første mener vi at EUs arbeidsmarkedsbyrå kan være med og bidra til mindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Europa. Byrået skal ha flere oppgaver. Det skal gi informasjon til arbeidstakere og bedrifter om muligheter, rettigheter og plikter. Det mener vi er en viktig funksjon. Det er jo norske arbeidstakere som ikke vet nok om sine rettigheter og plikter i Norge. De som kommer hit fra andre land, vet sannsynligvis mye mindre. Videre skal byrået koordinere samarbeidet mellom landene. Fordi arbeidslivet er så grenseløst som det er i dag, er det viktig at vi får til et godt samarbeid. Vi vet, blant annet fra Arbeidstilsynet, at det gir resultater i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det andre argumentet som er viktig for oss, er solidariteten med arbeidstakere i andre europeiske land. Europeisk fagbevegelse støtter forslaget fra EU-kommisjonen, og vi mener dette vil styrke arbeidstakerrettighetene, kanskje særlig for arbeidstakere fra Øst-Europa.

Hva er EUs arbeidsmarkedsbyrå?

Arbeidslivskriminaliteten stopper ikke ved landegrensene. Kan ikke et europeisk arbeidsmarkedsbyrå nettopp være svaret når det gjelder å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, Andersen?

Andersen: Vi er jo ikke motstandere av samarbeid over landegrensene for å bekjempe kriminalitet. Man har jo både politisamarbeid og andre organ for å ivareta det.

Men EU-kommisjonen sier er at dette er et ledd i å virkeliggjøre en «europeisk søyle for sosiale rettigheter». Byrået skal føre tilsyn med at folk får det de har «rett på». Men hvilket regelverk skal det måles mot? Skal det måles mot et felleseuropeisk regelverk av rettigheter og plikter, eller de enkelte nasjonenes regelverk? Det er helt uavklart.

Vi ønsker ikke en utvikling der vi tvinges til å harmonisere vår regulering av arbeidslivet med et felleseuropeisk arbeidsliv. Det vil bety en senkning av standarden i Norge. Dette har vi sett i diskusjonen rundt EUs utstasjoneringsdirektiv for eksempel. Det gikk fra å være et gulv til et tak, for eksempel på hva man kunne kreve allmenngjort.

Hvorfor frykter ikke YS at arbeidsmarkedsbyrået vil svekke våre muligheter til å regulere arbeidslivet selv?

Berland: Jeg mener at dette ikke vil bety noen svekkelse av norske lønns- og arbeidsvilkår. Der vi har våre regler, vil de fortsatt gjelde. Jeg tenker at her er det noen muligheter, og de mulighetene er det viktig at vi tar. Arbeidstilsynet har sagt at samarbeid mellom landene er viktig når det gjelder å bekjempe svart arbeid. Vårt arbeidstilsyn har for eksempel inngått avtaler med arbeidstilsynene i de baltiske landene og har god erfaring med det.

Jeg opplever at den største usikkerheten er knyttet til den rollen byrået skal ha når det gjelder inspeksjoner og tvisteløsning mellom land. Men de inspeksjoner de skal ha, skal være frivillige. Meklingen er heller ikke bindende. Vi kan sammenligne det litt med vårt konfliktråd. Meklingen handler om å prøve å finne løsninger i saker som allerede i dag kan ankes opp den europeiske domstolen. I all min tillitsvalgttid har erfaringen vært at jo lavere nivå sakene kan løses på, dess bedre og raskere blir de løst. Det at vi får et lavere nivå for tvisteløsning, det er positivt. Jeg er ikke så veldig redd for dette.

Andersen: Jeg deler ikke oppfatningen av at tvisteløsningsfunksjonen bare skal være et «konfliktråd». Arbeiderpartiet har nettopp bestilt en egen utredning fra Stortingets utredningsseksjon. Her står det at byrået, dersom det er nødvendig, skal avgjøre tvister mellom land. Dette er høyst uavklart.

Og hvis arbeidsmarkedsbyrået skal avgjøre en tvist om vilkårene for polske arbeidstakere i Norge, er det da noe som tyder på at et slikt organ vil avgjøre en slik tvist med utgangspunkt i norske regler og tariffavtaler? Jeg tviler sterkt på det.

Å beskytte arbeidstakere som kommer fra Polen eller andre land, ved hjelp av et EU-regelverk har vist seg å være ekstremt vanskelig. Det er det norske regelverket i må bruke for å beskytte dem. Det er de norske lønns- og arbeidsvilkårene vi mener de skal ha. Jeg har ingen tro på at vi vil få noen drahjelp fra EU for å forsvare norske tariffavtaler og sikre norske lønns- og arbeidsvilkår.

Berland: Men dette handler jo ikke bare om hvordan vi håndterer det i Norge. Dette er jo også i solidaritet med kollegaer i andre land hvor de ikke har et så sterkt arbeidstilsyn eller regelverk som her. Dette kan jo være med og løfte standarden ute. Nettopp solidariteten har vært et moment for oss.

Andersen: Ja, jeg ser det poenget, men jeg tror ikke det vil være sånn. For jeg ser veldig få tegn på at det å tilslutte seg et felleseuropeisk regelverk i regi av den europeiske union, er et bidrag til å styrke arbeidstakernes rettigheter i Europa. Utviklingen i det europeiske arbeidslivet og regelverket rundt har gått i feil retning nå i tretti år. Det har vært en avregulering av det europeiske arbeidslivet. Det har vært en svekking av fagorganisasjonenes rettigheter. Så er spørsmålet om dette blir et verktøy som skal snu på den utviklingen , eller et verktøy som skal befeste et slags minste felles multiplum i det europeiske arbeidslivet. Av erfaring så heller jeg mest til det siste.

Europeisk fagbevegelse er positive til forslaget fra EU-kommisjonen. Vet de ikke sitt eget beste, Andersen?

Andersen: Jo, men europeisk fagbevgelse må ta stilling til disse spørsmålene ut fra den situasjonen som de er i. Vi må ta stilling til dette ut fra den situasjonen vi er i. Det er mange områder hvor vi og europeisk fagbevegelse ikke er på samme kurs. I spørsmålet om minstelønn for eksempel. Så det at europeisk fagbevegelse har et standpunkt, gjør det ikke nødvendigvis til vårt standpunkt.

Jeg tror ikke dette er et godt virkemiddel for å bedre det organiserte arbeidslivets stilling i Europa. Det er ingen erfaringer som tilsier at det er den reisen vi er på.

Berland: Det er der vi har litt ulik tro. Og for oss handler dette ikke om for eller mot EU, bare for å presisere det. EU-diskusjonen har ikke vært på agendaen for oss.

Jeg mener at vi i solidaritet med kollegaer ellers i Europa, skal være positive. Og så må vi bruke de organene vi har. Det skal opprettes en rådgivende gruppe der det skal sitte seks fra arbeidstakersiden og seks fra arbeidsgiversiden. Der skal EFS være representert, og vi jobber nå med å få inn en nordisk representant inn i styret. Vi må jo være med og gjennom den representasjonen sørge for at dette ikke utvikler seg i en uheldig retning.

Jeg tror at det samarbeidet som her vil skje på tvers av landegrensene, vil være positivt. Inntil noe annet er bevist, så tror jeg at dette er en riktig vei å gå.

Arbeiderpartiet åpner for å si nei til arbeidsmarkedsbyrået dersom det vil legge begrensninger på vår mulighet til å regulere arbeidslivet selv. Kan man ikke sikre seg mot dette?

Andersen: Det har vist seg veldig krevende. En av grunnene til at vi er skeptiske, er at vi ikke kan vite hvordan dette organet vil utvikle seg etter at det har blitt etablert. Det er litt den samme debatten som vi hadde rundt Acer i vinter. Det ser kanskje ufarlig ut i dag, men hvilken rolle vil det ha om fem år?

Hvis vi hadde hatt et system gjennom EØS-avtalen der muligheten til å reservere seg mot EU-regelverk hadde gjenoppstått hver gang regelverket endret seg, så hadde det stilt seg annerledes. Men vi har altså bare ett skudd på den blinken. Enten sier vi nei ved inngåelsen eller så er vi med på den reisen som det er starten på. Og den reisen er jeg skeptisk til å være med på.

Les også:

Hadia Tajik åpner for nei til EUs nye arbeidsmarkedsbyrå

Høyre svarer Ap om EUs arbeidsmarkedsbyrå

Vedum varsler kamp mot Junckers europeiske arbeidsmarkedstilsyn

EUs arbeidsmarkedsbyrå

• EU-kommisjonen la 13. mars i år fram et forslag om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority).

• Byrået skal blant annet bidra til bedre informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere om deres rettigheter og plikter når de krysser landegrenser, fremme samarbeid mellom arbeidslivsmyndighetene i de ulike landene, legge til rette for felles tilsyn og megle i grensekryssende konflikter.

• Byrået skal etter planen opprettes i 2019.

• YS er positive til forslaget. Verken LO eller EL og IT Forbundet har formelt tatt stilling til forslaget ennå.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

EUs arbeidsmarkedsbyrå

• EU-kommisjonen la 13. mars i år fram et forslag om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority).

• Byrået skal blant annet bidra til bedre informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere om deres rettigheter og plikter når de krysser landegrenser, fremme samarbeid mellom arbeidslivsmyndighetene i de ulike landene, legge til rette for felles tilsyn og megle i grensekryssende konflikter.

• Byrået skal etter planen opprettes i 2019.

• YS er positive til forslaget. Verken LO eller EL og IT Forbundet har formelt tatt stilling til forslaget ennå.