Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Studieforbundet AOF må ut med et ukjent millionbeløp i et forlik med en tidligere ansatt. AOF, som ble stiftet som Arbeidernes Opplysningsforbund i 1931, valgte å benytte seg av eksterne advokater og en såkalt faktaundersøkelse istedenfor for å følge tradisjonelle prosesser i arbeidsmiljøloven og tariffavtalen.

Forliket kom i stand under ankebehandlingen i lagmannsretten nylig, etter at AOF gikk på et soleklart tap i tingretten i februar i år.

– Jeg er fornøyd med forliket, og er glad for at jeg nå kan begynne å se framover. Det har vært ei tøff tid, sier HK-medlemmet til HK-Nytt.

Hun ønsker ikke å stå fram med navn og bilde.

Bekymringsmelding for overarbeid

Saken startet i desember 2018, da daglig leder i AOF mottok en bekymringsmelding fra flere ansatte. Meldingen ble sendt fra HKs hovedtillitsvalgt i bedriften.

Bekymringsmeldingen sier ikke noe om at mellomlederen bør sies opp, men har formuleringer om at hun er under potensielt skadelig stress på grunn av for mange arbeidsoppgaver, og foreslår avlastning. Stresset kom til uttrykk blant annet gjennom følelsesutbrudd. Noen av de ansatte skal ha sagt de ville slutte om det ikke ble en rask bedring i situasjonen.

AOF valgte å engasjere et advokatfirma etter råd fra AAF – som er deres arbeidsgiverforening (Arbeiderbevegelses Arbeidsgiverforening). Advokatfirmaet skulle gjennomføre en såkalt faktaundersøkelse.

Kort om faktaundersøkelser

Her må vi ta en pust i bakken. Faktaundersøkelsen er nemlig sentral i hele rettssaken som kommer et halvt år senere. Ikke bare sentral, den blir i praksis slaktet av de tre dommerne.

Men hva er egentlig en faktaundersøkelse? Dette sier Arbeidstilsynet:

Faktaundersøkelse har som formål å avdekke hvilke handlinger som ligger til grunn for en påstand om trakassering og gi en best mulig beskrivelse av de faktiske forhold. Det gjøres gjennom samtaler med partene, vitner, skriftlig dokumentasjon og eventuelt befaring. Handlingene skal vurderes mot gjeldende lover, avtaler og interne rutiner og spilleregler.

Kort og godt finne ut om noen har brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Likevel, slike faktaundersøkelser er omstridt. Av flere grunner. Både fordi det kan ses på en måte å frasi seg ansvaret for ledelsen – og fordi konklusjonen i faktaundersøkelsene sjelden lander ned på den anklagedes side.

• Les også: NTL-tillitsvalgte advarer mot trend der avhørsmetoder brukes i arbeidsmiljøsaker

BI-professor Petter Gottschalk fant for eksempel at 82 av 83 endte i favør oppdragsgiver – en tendens som støttes i et pågående forskningsprosjekt (mer om dette senere i saken).

Sterk kritikk i retten

I AOF-saken får faktaundersøkelsen gjennomgå i dommen fra tingretten. Mellomlederen fikk forelagt det som ble kalt et varsel fra daglig leder i januar 2019 – og ikke den opprinnelige bekymringsmeldingen som var sendt.

I varselet var arbeidsmengde og avlastning ikke nevnt – derimot var tre nye punkt lagt til av daglig leder.

Samtidig ble mellomlederen fortalt at det skulle gjennomføres en faktaundersøkelse.

I februar ble hun fratatt store deler av arbeidsoppgavene, og satt på hjemmekontor, i påvente av konklusjonen av faktaundersøkelsen. I juni gikk hun til retten med krav om å gjeninntre i stillingen. Kort tid etter ble hun oppsagt, med bakgrunn i varselet, advokatfirmaets rapport etter faktaundersøkelsen og måten hun hadde håndtert prosessen på.

Erlend Angelo

Mellomlederen forfulgte oppsigelsen rettslig, og vant en klar seier i tingretten i januar i år.

Punkt for punkt plukkes grunnlaget for oppsigelse fra hverandre. «Retten er på flere punkter kritisk til den prosessen arbeidsgiver har valgt og de beslutninger arbeidsgiver har tatt underveis» skriver de i dommen, og antyder også at daglig leder over tid har ønsket å fjerne den ansatte.

Arbeidsgiver AOF hadde lenge bare hadde tilgang til oppsummeringer og ikke fulle intervjuer. Retten sier at i undersøkelsen «fremstår både intervjumetoden, den svært omfattende bruken av anonymisering, og unøyaktigheter i utdragene i rapporten som svært problematisk.»

Og: «med den ekstreme anonymiseringen som der er gjort, har arbeidsgiver fratatt seg reell mulighet til selv å foreta sine egne vurderinger av saken» – og det fratok mellomlederen muligheten til å motsi påstandene.

I tillegg mener retten at arbeidsbelastningen trolig er grunnen til eventuelle følelsesutbrudd og lederatferd, og at det var arbeidsgivers ansvar å heller snakke med den ansatte for å redusere belastningen og eventuelt gitt advarsel for de to episodene retten mente var kritikkverdige.

Dommen sier at også mellomlederen hadde god grunn til å reagere sterkt på både saksbehandlingen og flere av påstandene som ble framsatt mot henne.

Lettet etter seier og forlik

Hele rettssaken endte altså med en knusende seier til den oppsagte lederen, der oppsigelsen ble kjent ugyldig og utestengelsen fra jobben feil. Hun ble derfor tilkjent 130.000 kroner i erstatning – og AOF måtte dekke saksomkostningene på en million og femtitusen kroner (i tillegg til egne saksomkostninger).

Nederlaget til tross: AOF anket saken til lagmannsretten – med de tillitsvalgtes støtte. Samme tillitsvalgte som var en del av den opprinnelige bekymringsmeldingen.

«Av den enkle grunn at de ansatte ikke følte de ble trodd i tingretten, og tanken på å skulle fortsette å jobbe med denne lederen gikk «på helsa løs» til flere av de ansatte», skriver klubbleder Geir Myklebust i en epost til HK-Nytt.

I retten ble man altså hvert enig om et forlik. Til stor lettelse for det oppsagte HK-medlemmet, som var sikker på seier i lagmannsretten før tilbudet om forlik kom.

– Ja, jeg er fornøyd med forliket. Jeg har ikke så lyst til si så mye om det, men det er godt å være ute av det, sier hun til HK-Nytt.

Ellers henviser hun til dommen, det eneste stedet hun mener seg hørt og trodd.

– Føler du at dette var en prosess for å bli kvitt deg?

– Ja, jeg følte det var det.

«Vel forlikt»

HK-Nytt har vært i kontakt med Tove Johansen, som er daglig leder i AOF. Vi har blant annet stilt henne spørsmål om hvorfor de valgte en faktaundersøkelse og ikke heller fulgte tradisjonelt, norsk partssamarbeid.

Johansen understreker at saken er avsluttet med at partene har kommet til enighet, og vil ikke kommentere saken ytterligere.

Geir Myklebust, klubbleder for HK i AOF, og vil heller ikke si så mye om den betente saken, all den tid den er ferdig forlikt gjennom rettssystemet.

«Vi i klubben hadde ingen erfaring med faktaundersøkelser, men følte at vi kunne akseptere den når Arbeidstilsynet som faginstans nevner denne som en mulig metode», skriver han til HK-Nytt.

Styreleder i AOF er Terje Olsson, som sitter i LO-ledelsen. LO-sekretæren skriver i en epost til HK-Nytt at han ikke kan svare på spørsmål som går inn i saken, men opplyser om at styret har vært orientert og tatt administrasjonens behandling til etterretning.

På spørsmål om faktaundersøkelser skriver Olsson at «generelt er det nok grunn til å være litt skeptisk til granskninger, men flere forhold spiller inn, blant annet sakens karakter, og hvordan granskningen blir gjennomført.»

HK i Oslo/Akershus: – Sjokkert og forbanna

John Thomas Suhr er leder av HK-medlemmets fagforening, Oslo/Akershus HK. Han har fulgt saken tett utenfra – og har latt seg skremme over AOF-saken.

– Jeg har ikke vært formell part, men har fulgt saken nøye. Og jeg er sjokkert og forbannet over hvilke metoder arbeidsgivere har mulighet til å bruke – og at det skjer i arbeiderbevegelsen. Her outsourcer man sin egen kjernevirksomhet – partssamarbeidet – og erstatter det med en granskning der man står uten mulighet til å forsvare seg. Det er et under at folk står oppreist etter å ha blitt utsatt for sånt, sier Suhr til HK-Nytt.

SKUFFET: John Thomas Suhr, leder i fagforeninga Oslo/Akershus HK.

Erlend Angelo

Fagforeningslederen mener både daglig leder i AOF og styret har vist en total ansvarsfraskrivelse i saken. Uten egne vurderinger, med faktaundersøkelsen som eneste grunnlag for å gå til oppsigelse.

– Det er ganske så provoserende. Det er en rød tråd gjennom hele saken, at noen ikke gjør jobben sin her, mener Suhr.

Mistet forbundsstøtte

Suhr mener også det var uheldig at medlemmet mistet retten til støtte fra forbundet underveis i saken. HK-medlemmet mente at hennes rettssikkerhet ikke ble ivaretatt gjennom advokaten tildelt gjennom forbundet. Når hun da valgte en annen advokat, sa hun i praksis fra seg økonomisk støtte fra forbundet.

– Jeg håper fagbevegelsen har lært og vil håndtere lignende saker på en bedre måte i framtida, sier den tidligere AOF-ansatte.

Klubbleder Geir Myklebust i AOF sier dette i en epost til HK-Nytt:

«Min oppgave, som tillitsvalgt for de ansatte, har vært å påse at alles rettigheter har blitt ivaretatt, men alle kan jo fritt velge å frasi seg disse rettigheter. Dette gjorde avdelingsleder da hun valgte bort HKs juridiske assistanse og heller ville ha privat juridisk hjelp. Det stemmer at hun er medlem av HK, men har i praksis ikke vært medlem av vår interne klubb da dette blir problematisk i forhold til lederrollen. Det er vanlig praksis hos oss når det gjelder ledere som er medlemmer av HK at de får direkte hjelp av avdelingen i HK når ansatte og ledelse står på hver sin side av saken».

Forbundsleder Christopher Beckham bekrefter at dette er i henhold til forbundets regler på området. Forbundslederen innrømmer at saken har gitt både forbundet, den lokale klubben og det enkelte medlemmet store utfordringer – men mener at saken til slutt ble landet på en grei måte, for alle parter.

– Nå tror jeg både medlemmet og arbeidsplassen trenger ro, for det har vært en vanskelig periode for veldig mange, sier en ordknapp forbundsleder – som likevel er tydelig på en ting:

– Faktaundersøkelser er en amerikanisering av norsk arbeidsliv, som vi overhodet ikke ønsker. Det er en større politisk sak om vi må forfølge videre. Vi skal bruke Hovedavtalen, vi skal ikke lage jusmat av sånne ting på arbeidsplassene. Dette er feil vei å gå der vi har tariffavtale, det skal vi være veldig klare på framover, sier Beckham.

Fakta-forsker advarer

Bruken av faktaundersøkelser er lite forsket på i norsk arbeidsliv, og er et relativt nytt fenomen. LO har nettopp derfor gitt økonomisk støtte til et forskningsprosjekt på OsloMet.

Bitten Nordrik er blant dem som jobber med prosjektet, og hun sier til HK-Nytt at det absolutt er grunnlag for bekymring omkring faktaundersøkelsens inntog i norsk arbeidsliv.

– Dette er en metode som opprinnelig stammer fra USA. Samtidig som organisasjonsgraden sank på 80-/90-tallet, ble det etablert alternative forhandlingssystemer og faktaundersøkelser faller innunder disse, forklarer Nordrik.

Og faktaundersøkelsene har fått fotfeste i Norge. Forskningsarbeidet er fortsatt ikke ferdig, men OsloMet-forskeren ser tegn på økende bruk, der stadig flere advokatfirmaer har faktaundersøkelse som en av tjenestene de tilbyr.

Men er det så farlig da? At noen eksterne gjør jobben?

– Det er mange sider ved faktaundersøkelser som er problematiske. Nesten alle konflikter på en arbeidsplass oppstår med utgangspunkt i en konkrete forhold. For eksempel faglig uenighet. Sånt har vi metoder for å håndtere lokalt i vår norske samarbeidstradisjon, der medbestemmelse og medvirkning står sentralt. Når man setter løsningen bort til faktagranskere, så undersøkes ikke årsaken til at uenigheten oppsto, sier Nordrik.

Dermed kan uenigheten få pågå så lenge at den vokser til steile personmotsetninger. Som kan gi påstander og varsler om mobbing og trakassering. Da endrer saken karakter – det går fra arbeidsmiljøsak til personalsak, forklarer Nordrik.

Fra uenighet til varsel

Uten at de involverte nødvendigvis skjønner det selv, så har en uenighet blitt til varsling, som blir til granskning av utilbørlig atferd.

FORSKER: Bitten Nordrik, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.

Ole Palmstrøm

– Ved granskning benyttes vitner for å opplyse påstander om brudd på arbeidsmiljøloven. Den som granskes har gjerne liten innflytelse på hvem som får «vitne» og de reelle kontradiksjonsmulighetene er som regel svært begrensede. Ofte fremsettes det påstander om årsak/virkning som det er umulig å avgjøre om er sanne eller ikke. De mest absurde påstander fremsettes og blir uten faglig sannsynliggjøring stående som sannheter i rapportene. Opplysningene er gjerne så sensitive at hele eller store deler av rapporten anonymiseres og sladdes før den som er under granskning får tilgang til den. Det gjør det vanskelig, noen ganger bortimot umulig å forsvare seg mot anklagene som fremsettes, forklarer Nordrik,

– Det blir ofte prototypen på interne inkvisisjonsprosesser, der den som gransker også feller dommen legger hun til.

Det har også hendt at «dommeren» i en faktaundersøkelse senere prosederer saken i retten, opplyser Nordrik.

PTSD

Og det er ingen tvil om at prosessen kan være til stor belastning. Granskningen fører til sykemeldinger og uførhet. Noen har utviklet posttraumatiske lidelser i etterkant, ifølge Nordrik.

– Den totale opplevelsen av rettsløshet og de mange juridiske sidene ved faktaundersøkelser er en side ved det. En annen er hvor godt egnet slike undersøkelser er til å avdekke og rette opp i de underliggende problemene på arbeidsplassen; kanskje er tiden overmoden for å børste støv av de dialogbaserte metodene vi har tradisjon for i norsk arbeidsliv. Det kan nemlig se ut som om disse verktøyene ikke lenger tas i bruk på samme måte som tidligere, sier Nordrik.