Stian Fyen

stian.fyen@anb.no

Når LOs største forbund med 350.000 medlemmer i ryggen samles til landsmøte mandag, vil de vedta at Norge trenger en «forpliktende økonomisk opptrappingsplan for offentlig sektor».

Dette skjer kun dager etter at Siv Jensen har lagt fram sitt statsbudsjett for 2018. I fjor oversteg offentlige utgifter for første gang 50 prosent av BNP.

Mange stemmer, blant annet NHO, har lenge tatt til orde for at offentlig sektor i Norge bør slankes kraftig.

– Vi krever tilstrekkelige overføringer til kommunene slik at kommunene kan løse de store velferdsoppgavene de har, som skole, barnehage og eldreomsorg. Og det bør være rom i kommunebudsjettet til en kompetansereform som gjør at man kan møte det teknologiske skiftet på en god måte, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

• Få nyhetsbrevet vårt

Velferdsoppgaver

At offentlig sektor vokser i takt med at behovene i befolkningen vokser, mener Nord er helt naturlig.

– Velferdsoppgavene skal utføres. Offentlig sektor er en arbeidskraftskrevende sektor. Barnehagene kan ikke automatiseres. Velferdsteknologi kan være et godt redskap for å unngå muskel- og skjelettlidelser i helseyrker, men det er fortsatt en stor grad av menneskelig arbeidskraft som må inn i disse sektorene, sier hun.

Samtidig ser Nord at det finnes et effektiviseringspotensial ved å gi folk hele og faste stillinger.

– Det bygger kompetanse i virksomheten fordi du har folk i et langsiktig arbeidsforhold som er i jobb hver dag og som bygger kunnskap om det de holder på med og deler med de andre. Da slipper du også å bruke mye tid på å fortelle folk hva de skal gjøre fordi de ikke har vært på jobb på en stund, sier forbundslederen.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Flere eldre, mindre olje

Kravet om en storstilt satsing på offentlig sektor får sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til å riste på hodet.

– Vi er et rikt land med høy verdiskaping per innbygger og en stor oljeformue. Vi har hatt råd til å organisere oss slik vi har gjort. Slik vil det sannsynligvis ikke være framover. Oljeinntektene er på vei ned, og avkastningen av oljefondet ser ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig står vi overfor en aldring av befolkningen som innebærer økte utgifter til pleie og omsorg og pensjoner, sier Dørum.

Sjeføkonomen sier at perspektivmeldingen viser at regnestykket ikke går opp. Med mindre vi tapper oljefondet for å utsette problemet, må enten det offentlige ambisjonsnivået ned eller så må vi få mer ut av ressursene. Alternativt øke skattene eller jobbe mer.

– Ingen land har flere offentlig ansatte enn oss i prosent av sysselsettingen. Ingen land bruker en større del av verdiskapingen på offentlige utgifter. Og ingen land har mindre grad av konkurranseutsetting i offentlig produksjon enn oss, påpeker Dørum.

Konkurranseutsetting

Nord i Fagforbundet mener på sin side at konkurranseutsetting og kommersialisering av offentlige tjenester ikke vil føre noe godt med seg.

– Hva tenker man egentlig på når man snakker om å effektivisere? Norsk offentlig sektor er relativt effektiv. Så langt er det ikke mange gode eksempler på at verken kostnadene har gått ned eller kvaliteten opp ved å kommersialisere eller konkurranseutsette tjenestene. Man har heller måket pengene ned i lommene på private aktører, poengterer hun.

• Virke vil slanke tariffavtaler og arbeidsmiljøloven

• Det er én ting LO-økonomen ikke vil ha i statsbudsjettet

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside