Tore Bergsaker / Faktisk.no

tore@faktisk.no

Påstand: Avkastningen på kapital investert i barnehager er nå tre ganger så stor som Oslo børs

«Avkastningen på kapital investert i barnehager er nå tre ganger så stor som Oslo børs.»

Audun Lysbakken, SV, 30.11.2018

NRK Politisk kvarter

Konklusjon: Faktisk delvis feil

Ser vi på de største private kommersielle barnehagene de to siste årene, er det tydelig at avkastningen på investert kapital ikke er i nærheten av å være tre ganger så høy som på børsen. For disse har egenkapitalavkastningen vært 1,4 ganger børsens i 2016 og 1,2 ganger børsens i 2017.

Audun Lysbakken (SV) uttaler seg om situasjonen nå, mens det i rapporten han viser til er regnet på årene fra 2007 til 2016. Avhengig av om du regner på dette før eller etter skatt ender du på 3,4 eller 2,4 ganger så høy avkastning som børsen. Det siste tallet er mest sammenlignbart.

NHH-amanuensis Iver Bragelien mener tallet Lysbakken viser til heller ikke er et godt mål på hvordan barnehagene går økonomisk, siden det er relativt lite penger investert i barnehagedrift.

Ser vi på driftsmarginene er ikke barnehagebransjen en spesielt lønnsom bransje.

Gjennomgang

I en debatt i NRKs Politisk kvarter, om hvem som skal få eie og drive barnehager i Norge, gikk SV-leder Audun Lysbakken ut mot kommersiell drift. Han viste til hvor mye profitt som ligger i privat kommersiell barnehagedrift da han sa:

– Avkastntingen på kapital investert i barnehager er nå tre ganger så stor som på Oslo børs.

Det etterlatte inntrykket av Lysbakkens påstand er at barnehagedrift er en ekstraordinært lønnsom geskjeft.

Departementsrapport

SV-rådgiver Siri Giørtz opplyser til Faktisk.no at Lysbakken støtter seg på en rapport fra revisjonsselskapet BDO som i mai ble omtalt i Aftenposten.

Rapporten ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Formålet var å analysere hvem som eier de private barnehagene og hva de tjener på det.

Svaret på det første spørsmålet er at det blir stadig færre og større eiere. Det skjer en konsolidering.

Det andre hovedspørsmålet revisjon og rådgivingsselskapet BDO stilte går rett inn i det Lysbakken omtaler: Hva er fortjenesten til de som investerer i barnehagedrift i Norge?

Flere mål

BDO har sett på flere forskjellige mål for lønnsomhet i perioden 2007 til 2016. De konkluderer med at:

• For bransjen har driftsmarginen ligget på mellom fem og syv prosent.

• Siden det i liten grad tas ut utbytte har det bygget seg opp mye egenkapital i selskapene. Avkastningen på egenkapitalen har gått fra rundt 40 prosent i 2007 til rundt 18 prosent i 2016. Nedgangen skyldes at den prosentvise veksten blir stadig mindre, når pengebingen vokser.

• Det er store forskjeller mellom de store aktørene. Noen har betydelig høyere driftsmargin enn andre.

• Private barnehager har noe lavere kostnadsnivå per barn enn kommunale barnehager.

I rapporten trekker BDO også sammenligningen med Oslo Børs, slik Lysbakken gjør. De skriver:

– Den årlige avkastningen på Oslo Børs har hatt et gjennomsnitt på 8,4 prosent. Til sammenligning har gjennomsnittet på den årlige egenkapitalavkastningen vært 28,3 prosent.

Egenkapitalavkastning er forholdet mellom årsresultat og hvor mye penger som er tidligere opptjent eller investert i selskapet. Formelen for å beregne dette er årsresultat delt på egenkapitalen i selskapet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Årlig avkastning på egenkapital for private barnehager sammenlignet med årlig avkastning på Oslo Børs' hovedindeks. Kilder: BASIL, Bisnode og Oslo Børs.

Faksimile

Fra BDOs rapport «Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren.

I grafen over har BDO beregnet egenkapitalavkastningen fra resultat før skatt.

De har også gjort den samme øvelsen etter å ha trukket fra en skattesats på 28 prosent fra resultatet. De skriver:

– Denne estimerte beregningen gir en gjennomsnittlig årlig avkastning på egenkapital for de private barnehagene på 20,4 prosent, hvilket fremdeles er vesentlig høyere enn avkastningen på Oslo Børs’ hovedindeks.

Etter denne beregningen er avkastningen på kapital investert i barnehagesektoren 2,4 ganger så høy som på Oslo børs.

Lite kapital, mye arbeidskraft

Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) liker det siste tallet bedre enn det første. Han viser til at avkastningen en investor får på Oslo Børs er basert på bedriftenes resultater etter skatt.

– Hvis du først skal gjøre en slik sammenlikning, er det derfor naturlig å beregne egenkapitalavkastning ut fra årsresultat etter skatt.

Han viser til at barnehagedrift krever lite kapital i forhold til omsetningen, som gjør at avkastningen i forhold til innskutt kapital vil bli høy selv ved moderat lønnsomhet.

– Barnehagedrift krever først og fremst mennesker. Lønninger til ansatte er den helt dominerende kostnaden. Da er egenkapitalen lav i forhold til omsetningen, og egenkapitalavkastningen blir et lite informativt måltall, sier Bragelien til Faktisk.no.

Han mener det er vel så interessant å se på driftsmarginene i den private barnehagesektoren. Dette diskuterer også BDO i sin rapport. De skriver:

– Overordnet har den private barnehagesektoren hatt en driftsmargin mellom 5 og 7 prosent siden 2007. Sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer er dette et normalt nivå.

Konsern gir mer profitt

To studenter har under Brageliens veiledning nylig skrevet masteroppgave om lønnsomhet i barnehager. For perioden 2013 til 2016 har de kommet til at private barnehager gjennomsnittlig hadde en driftsmargin på fire prosent.

– Vi finner at konsernbarnehager har gjennomsnittlige driftsmarginer på 5,7 prosent, som er 2,6 prosentpoeng høyere enn driftsmarginene i enkeltstående barnehager. Lønnsomheten, kostnadene og kvaliteten i både konsern og enkeltstående barnehager, påvirkes av størrelsen på barnehagen og tilskuddsnivået barnehagen mottar.

Jevn lønnsomhet, lav risiko

BDO trekker fram tre hovedfunn om lønnsomhet i barnehagesektoren:

1. Bransjen har en jevn lønnsomhet siden det offentlige bidraget i stor grad reduserer risikoen.

2. Bransjens avkastning på egenkapital har vært stabilt positiv. Men denne har falt siden det har bygget seg opp mer egenkapital i virksomhetene. I tillegg er det urealiserte gevinster innen eiendom i sektoren.

3. Bransjen er gjennomgående preget av høy gjeldsgrad, men det kan være skjulte verdier i regnskapene i form av at barnehagenes eiendommer ikke er prissatt til markedsverdier.

Nåsituasjonen

I påstanden viser Lysbakken til nåsituasjonen når han sier «er nå tre ganger så høy som Oslo Børs».

Rapporten fra BDO handler imidlertid ikke om det siste tilgjengelige bildet. De vurderer avkastning og børsutvikling gjennomsnittlig for tiåret fra 2007 til 2016. Både finanskrisen i 2008-2010 og oljekrisen i 2015 gjør store utslag. Hvordan står det til om vi bare ser på de siste tilgjengelige tallene?

Både BDO-rapporten, masteroppgaven fra NHH og en rapport fra Telemarksforskning peker på at de store kommersielle kjedene har bedre økonomiske resultater enn mindre enkeltstående barnehager.

Lysbakkens poeng var også at de store kommersielle aktørene stikker av med fellesskapets penger ved en unormalt høy avkastning.

Nedenfor er en sammenstilling av driftsmargin og egenkapitalavkastning for de seks barnehageselskapene i Norge med flest ansatte. Disse seks store aktørene sysselsetter til sammen 21 prosent av alle ansatte i norske barnehager organisert som aksjeselskap. Diagrammet viser også utviklingen i hovedindeksen for 2016 og 2017.

(Saken fortsetter under diagrammet.)

Sammenstillingen viser at de store kommersielle barnehageselskapene de siste årene har lavere driftsmargin enn avkastningen på Oslo Børs. Avkastningen på egenkapitalen i selskapene er i noe høyere enn på Oslo Børs, men ikke tre ganger så høy, slik Lysbakken sier at den nå er.

For de største barnehageselskapene har egenkapitalavkastningen vært 1,4 ganger børsens i 2016 og 1,2 ganger børsens i 2017.

– Ulikt profittmotiv

Telemarksforskning trekker fram store forskjeller i sin barnehagerapport fra april i år.

– Til tross for at vi identifiserer en rekke faktorer som påvirker årsresultatet, ser vi at det er mye variasjon i økonomiske resultater, også målt over flere år, som ikke har noen forklaring i klassiske kostnadsdrivere. Noe av dette kan skyldes forskjeller i eierens profittmotivasjon. Høyere profitt-motivasjon vil innebære at man er mer opptatt av å finne muligheter for innsparinger i kostnadene. Dette kan presse fram høyere effektivitet, men det kan også gå ut over kvaliteten, en forskjell det er vanskelig å måle.

Telemarksforskning konkluderer med at barnehager eid av kjeder, i gjennomsnitt har et høyere overskudd enn andre barnehager.

De poengterer også noe annet som Lysbakken uttalte seg om i samme Politisk kvarter, nemlig at de store barnehagekjedene har størst overskudd men lavest bemanning. De skriver:

– Barnehager eid av kjeder har høyere overskudd enn andre barnehager. Det er ingen systematisk forskjell i overskudd mellom foreldreeide barnehager og enkeltstående barnehager eid som aksjeselskap. Det samme mønsteret finner vi for bemanningsgraden, hvor kjedebarnehagene skiller seg ut med flere barn pr. voksen.

Oppsummert

Lysbakken uttaler seg om nåsituasjonen, men nevner ikke at rapporten han baserer seg på har sett på et gjennomsnitt for årene 2007-2016. Ellers gjengir han rapporten fra BDO riktig.

Der står det at avkastningen på investert egenkapital i private barnehager har vært 28,3 prosent i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs har vært 8,4 prosent.

I BDO-rapporten står det imidlertid i en fotnote at denne avkastningen også kan beregnes etter skatt. Førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHH mener dette er mer sammenlignbart med en investering på børsen.

Resultatet da blir 20,4 prosent avkastning på egenkapitalen, som er 2,4 ganger så høy som gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs.

Bragelien mener at lave investeringer og høye personalkostnader gjør at dette tallet blir kunstig høyt i barnehagesektoren. Han mener driftsmargin er et mer naturlig mål på avkastningen i bransjen.

Det behandler også BDO. De skriver at driftsmarginen de siste ti årene har svingt mellom fem og sju prosent, som er på nivå med andre tjenesteytende bransjer.

Ser man på dette målet er barnehager altså ikke særskilt lønnsomt.

Ser vi på de seks største private kommersielle barnehagene de to siste årene, får vi et bedre bilde av nåsituasjonen. Avkastningen på investert kapital i disse store selskapene er ikke er i nærheten av å være tre ganger så høy som på børsen. For disse har egenkapitalavkastningen vært 1,4 ganger børsens i 2016 og 1,2 ganger børsens i 2017.

Tilsvar

Audun Lysbakkens rådgiver Siri Gjørtz skriver til Faktisk.no at de er uenige i konklusjonen:

– Bakgrunn for Audun Lysbakkens svar på spørsmålet «- Hvorfor er det så riktig at ingen skal berike seg selv på barnehagedrift her i landet?» i Politisk kvarter var basert på overskriften «Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs» i en sak som sto på trykk i Aftenposten 28.05.18. Saken omtalte en helt ny rapport bestilt av regjeringen fra rådgivingsselskapet BDO, der de så på økonomien i de private barnehagene. Bakgrunnen er en rekke oppslag i media de siste årene om at kommersielle barnehageeiere har tatt ut penger via profitt (som omhandler mer enn utbytte) fra barnehagene, og at private aktører har bygd seg opp store formuene på kommersiell barnehagedrift.

Hun mener det er påfallende at Faktisk.no stiller strengere krav til politikeres bruk av medieoppslag enn til mediene selv.

– I en politisk debatt hvor man raskt må svare på spørsmål, og har begrenset med taletid, er det sjelden at debattantene kan ta med alle nyansene i kompliserte saker.

Når det gjelder grunnlaget for det faglige innholdet i rapporten viser hun til regjeringen som har bestilt den, og BDO som har laget den.

– Samtidig registrerer vi at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i Aftenposten kommenterte rapporten med å varsler at det vil komme nye regler for private barnehager, og sa: «Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert», skriver Gjørtz.

Les faktasjekken på Faktisk.no.