Anne Sofie Bergvall

frifagbevegelse@lomedia.no

Ronja Sagstuen Larsen (foto)

Hamid Norouzi anmeldte sin tidligere sjef etter å ha fått en regning fra Arbeidstilsynet på 200.000 kroner. Hans er en av mange saker som blir henlagt fordi politiet ikke har kapasitet til å prioritere arbeidslivskriminalitet.

Dagens regjering har som mål å styrke politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet (a-krim). Likevel slipper mange kriminelle arbeidsgivere unna.

Ofte henlegges sakene på grunn av manglende kapasitet i politiet.

Henlegges

I 2023 tipset Fair Play Bygg i Oslo politiet om 247 saker, og de har hjulpet flere personer til å anmelde arbeidsgiver.

Hver eneste av sakene Fair Play Bygg hjalp til med å anmelde, er blitt henlagt

– Dette selv når vi har masse dokumentasjon på forholdet, sier rådgiver Maren Amble Stinessen i organisasjonen, som jobber for å bekjempe a-krim.

Ifølge Sheraz Malik, jurist i Kirkens Bymisjon i Oslo, er fire av fem a-krimsaker han har vært med å anmelde i år, blitt henlagt på grunn av kapasitet.

– Henleggelsene styrker useriøse arbeidsgivers oppfatning om at politiet ikke prioriterer sånne saker. Da risikerer vi at det blir flere, sier han.

– Det er så ille at vi må overbevise folk om at politiet i Norge ikke er korrupt, sier Stinessen.

Kritikk fra statsadvokatene

Onsdag fortalte FriFagbevegelse om Hamid Norouzi (28) som anmeldte sjefen sin for å ha utnyttet ham som arbeider. Saken hans ble henlagt etter knappe ti dager, med begrunnelsen at politiet ikke hadde nok kapasitet.

Måten Norouzis sak ble behandlet på, bekymrer Stinessen.

Hamid Norouzi fikk hjelp av rådgiver i Fair Play Bygg, Maren Amble Stinessen til å anmelde sjefen sin. Saken ble henlagt.

Ronja Sagstuen Larsen

Hos Oslo-politiet ble saken kodet som «brudd på arbeidsmiljøloven» og sendt til lokalavsnittet i Øst politidistrikt. Det er kun lokale avsnitt som kan henlegge saker på bakgrunn av kapasitetsmangel.

I november i fjor uttrykte også Oslo Statsadvokatembeter bekymring over at det er mange henleggelser, da de gikk gjennom politidistriktene Oslo og Østs arbeid med a-krim.

Rapporten viste at:

●    Flere saker registreres som mindre alvorlig enn det som opprinnelig ble anmeldt.

●    Flere saker henlegges raskt og på grunn av kapasitetsproblemer.

●    Enkle saker blir liggende lenge uten å bli etterforsket.

– Det er fritt frem for arbeidsgivere å utnytte sårbare arbeidstakere i Norge. Det er omtrent ikke vits i å anmelde når sakene bare blir henlagt, sier Stinessen.

Politiet mangler folk

Kenneth Henriksen leder spesialavsnittet som etterforsker a-krim i Oslo-politiet. Ifølge ham kommer det langt flere saker enn de klarer å håndtere.

Hans avsnitt jobber med å ta de aktørene de tror kan gjøre mest skade. I 2022 og 2023 var henholdsvis 53 og 46 saker under etterforskning der.

Kun seks saker har gått til tiltale i samme periode.

– Å etterforske a-krim handler om mange bekker små. Det er mange enkeltfirma som driver kriminelt. Men de mindre sakene har ikke vi ressurser til å ta, og de når heller ikke opp når lokalavsnittene må velge mellom å etterforske lønnstyveri og drapsforsøk, sier han.

Henriksen sier det ikke er nok ressurser hverken i politiet generelt, eller i hans avsnitt, til å jobbe godt nok med arbeidslivskriminalitet.

– Vi har ikke nok folk i forhold til alt vi skulle ha gjort.