Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

Men regjeringen vil vente til statsbudsjettet for 2026 med å se på saken.

Det får Rødt til å reagere.

– Det er uforståelig at regjeringen ikke vil vurdere Sifos anbefalinger om økt sosialhjelp før i 2026, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.

Mens matutgiftene til eksempelfamilien – to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente – økte med 33 prosent, tilsvarende 3700 kroner i måneden, fra juli 2021 til juli 2024, har de sosiale ytelsene sakket akterut.

Familien må ut med 44.000 kroner mer årlig enn for tre år siden for å ligge på et akseptabelt forbruksnivå, ifølge beregninger Sifo har gjort for NTB.

Mange sosialhjelpsmottakere klarer ikke å dekke sine grunnleggende behov å spise sunt og erstatte klær med dagens satser, påpekte instituttet i en utredning i vår.

Oppdraget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet var å finne ut hva det koster å kunne ha «et forsvarlig livsopphold».

Dekker ikke behovet

• Over 40 prosent oppgir at de ikke har råd til å spise i tråd med myndighetenes kostråd. Nesten halvparten har ikke råd til å bytte ut utslitte klær og sko.

• En av tre har ikke hatt råd til å spise en fullverdig middag hver dag. Om lag halvparten har hoppet over måltider eller spist mindre enn ønsket.

Konklusjonen i utredningen er krystallklar – sosialhjelpssatsene har ikke holdt tritt med utgiftsøkningen de siste årene – og sammenfallende med Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for tredje kvartal:

• 45 prosent av barnefamiliene har kjøpt mindre mat eller mindre sunn mat siste halve året.

• 10,7 prosent av befolkningen sier at de har hoppet over måltider fordi de ikke har råd. Ser vi på foreldre er andelen oppe i 13,6 prosent.

Anbefaler økte ytelser

Sifo anbefaler derfor at regjeringen øker ytelsene for alle brukergrupper.

Martinussen poengterer at regjeringen likevel ikke følger opp anbefalingen i forslaget til statsbudsjett for neste år.

Snarere tvert imot skriver regjeringen i budsjettdokumentet at «departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget» med en vurdering av anbefalingene i forslaget til statsbudsjett for 2026.

– Det er rystende å lese at mange må droppe måltider fordi de har dårlig råd. Et enkelt og viktig tiltak mot matfattigdommen er å øke sosialhjelpssatsene, sier Rødt-lederen.

Arbeidminister Tonje Brenna (Ap) påpeker overfor NTB at det viktigste regjeringen gjør for at folk skal kunne leve gode liv og ha mulighet til å betale regningene sine, er å holde folk i jobb.

Derfor er det en hovedprioritet i budsjettforslaget å få enda flere inn i arbeidslivet.

– Sosialhjelp er en midlertidig ytelse og noe folk går på i kort tid. Regjeringen har økt satsene for økonomisk sosialhjelp flere ganger. Vi innførte en ekstraordinær økning på 10 prosent i fjor, og vi har prisjustert satsene inneværende år og i neste års budsjett.

Budsjettforhandlinger i høst

Det er trolig noen uker igjen til regjeringens foretrukne budsjettpartner – Sosialistisk Venstreparti – setter seg ned til budsjettforhandlinger med regjeringspartiene.

SVs finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski holder derfor kortene tett til brystet når NTB spør hvordan hun vil forholde seg til sosialhjelpssatser og at regjeringen først vil se på dette neste år i budsjettforhandlingene.

– Vi kan ikke kommentere på hva som ender på forhandlingsbordet nå, sier Kaski.

Men fordelingspolitikk er helt sentralt for SV – ikke minst kampen for de dårligst stilte i samfunnet – og kommer trolig til å bli tema i budsjettforhandlingene, enten det er på den ene eller den andre måten.

– Det er ingen hemmelighet at det i dyrtid og med høye renter blir vanskelig for mange å få endene til å møtes. Samtidig går det så det suser for milliardærene på toppen, og for SV er det alltid viktig å jevne ut de forskjellene, som dessverre begynner å bli ganske groteske, sier Kaski til NTB.

– Sjokkerende tafatt

Fungerende KrF-leder Dag-Inge Ulstein finner det «sjokkerende hvor tafatt regjeringen har vært i kampen mot fattigdom».

– Spesielt når 40 prosent oppgir å ikke ha råd til å følge kostrådene, sier han til NTB.

Ulstein påpeker at økt barnetrygd bidro til at det fra 2020 til 2022 ble 12.400 færre fattige barn i Norge sammenlignet med foregående toårsperiode.

Tiltakene regjeringen har kommet med etter 2022, «har vært lite målrettet eller blitt nullet ut ved kutt i blant annet barnetrygd, fritidskort og kontantstøtte». «Kuttet» Ulstein sikter til i barnetrygden, skjer fordi regjeringen ikke bruker penger på prisjustering. Når ytelsen holdes på samme nivå som i år, blir den reelt sett lavere.

– Det er umulig å tro at regjeringen har forstått alvoret, sier Ulstein.

Brenna minner om at regjeringen blant annet har sørget for billigere barnehage, høyere barnetrygd og gratis kjernetid i skolefritidsordningen for å komme barnefamiliene til unnsetning etter flere år der mange har fått det trangere økonomisk.

– Mens høyresiden prioriterer skattekutt til de 1 prosent rikeste i Norge, reduserer vi skatten for alle som tjener under en million kroner og kutter momsen på vann- og avløp, sier statsråden om budsjettforslaget.