Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Blodforgiftningen holdt på å ta livet av førstebetjent André Almløv (48). Det startet med et sår han pådro seg under øvelse i Ullersmo fengsel rett før jul i 2017. Ennå gjør det vondt å bruke kraft med venstre hånd. Det teller likevel ikke som yrkesskade ifølge Statens pensjonskasse, siden det ikke er påvist at selve infeksjonen oppsto i arbeidstiden.

– Det er svært demotiverende å få et slikt avslag etter den innsatsen du har lagt ned på å finne fram i regelverk og fylle ut søknadsskjemaer, sier Almløv til NFF-magasinet.

André er en av mange ansatte som har opplevd å bli skadet under øving på sikker maktanvendelse i fengsel. I 2019 ble alle ansatte pålagt å trene minst to dager per år. Dette for å håndtere det økende spenningsnivået på flere av anstaltene.

Rettssak om yrkesskade under øvelse: Etter 43 år i yrket, har ikke kirurgen sett lignende skade som den i albuen til fengselsbetjent Jonathan (26)

Klemsår ble livsfarlig

Batongen klappet sammen i hånda på Almløv da de pakket sammen etter øvelse. Han er selv vaktleder og treningsinstruktør ved Romerike fengsel Ullersmo Avdeling, og var litt uheldig, men trodde det var en bagatell.

Han satte plaster på det én centimeter lange såret og fortsatte arbeidsdagen. Men i romjula merket han at noe var alvorlig galt. På besøk hjemme hos kjæresten i Trøndelag fikk han kraftig feber. Han klarte nesten ikke holde seg oppreist.

Legevakta skrev ut antibiotika, men han ble bare dårligere. Håndflaten eset ut som en rød ballong. Ambulansen gikk til Levanger sykehus, som satte i gang med akuttoperasjon. Kjøttetende streptokokker var i ferd med å forandre venstre hånd og deler av underarmen til puss. For å avverge full blodforgiftning måtte legene åpne hånden flere steder og fjerne infisert muskelvev.

59 skadd under øvelse siden 2018

Markørene er spesielt utsatt, viser en opptelling fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I 2018 registrerte fengslene 25 skader under øvelse. Av disse ble 15 skader meldt til Nav og Statens pensjonskasse. I fjor økte tallet til 34 skader, og 17 meldinger til Nav/SPK.

Skadene varierer. Mye av det er mindre muskel- og seneskader på ankel, knær, skuldre og hender. Men det forekommer også brudd. Ribbeinsbrudd eller -brist. I over halvparten av skadetilfellene ble den ansatte sendt til lege eller annen behandling.

Saken fortsetter under bildet.

SÅRBART: Fengselsbetjentene må øve på maktanvendelse minst to dager hvert år. Markørene er mest utsatt. Her fra Ullersmo fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Høy intensitet under trening framheves som skadeårsak, spesielt når ansatte skal frigjøre seg fra grep som utsetter nedre del av brystregionen for risiko ved noe intensitet, som livtak bakfra. Meldingene tyder på at markørene er mer utsatt. Flest skader er registrert under modul 1-trening, der de som trener har minst erfaring.

Skader som oppstår under øvelse kvalifiserer som regel ikke som yrkesskade, ifølge Nav Klageinstans. Dette fordi treningen skjer innen planlagte rammer og ikke kan regnes som arbeidsulykker.

Godkjent yrkesskade utløser gunstigere beregning av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd samt dekning av utgifter til dokumentasjon og behandling. Det gjelder som regel ikke om skaden oppsto under øvelse.

Rekordhøy infeksjon

Mens Almløv lå en uke til observasjon fortsatte infeksjonen å stige. Han hadde over 500 i CRP, måleenheten for betennelse i kroppen. Tallet er visstnok det høyeste målt ved Levanger sykehus.

For å hindre sepsisen i å nå hjertet, vurderte legene å amputere armen. De varslet familien om at livet trolig ikke sto til å redde, at de måtte forberede seg på det verste.

André fikk med seg lite av dramaet der han lå i febertåka.

– Fengslene er avhengige av trening

Men så virket antibiotikumet. Etter en uke til observasjon og tre ukers sykmelding var Almløv tilbake på jobb, de første ukene med kontorarbeid, og snart som instruktør.

Saken fortsetter under bildet.

FLAKS: André Almløv (lengst til venstre) kan fortsette å trene fengselsbetjentene, her i uttak fra celle.

Eirik Dahl Viggen

– Vold mot fengselsansatte øker. Derfor kan vi ikke slutte å trene, selv uten dekning. Gjør vi det, må vi legge ned driften, sier Almløv.

Han søkte om å få uhellet godkjent som yrkesskade, og fikk det godkjent fra Nav. Nav gikk god for at skaden skyldtes en defekt batong, og at det ikke var en hendelse som måtte regnes med i forbindelse med arbeid. Dermed fikk Almløv dekning for de bandasjene og pillene han hadde kjøpt etter sykehusoppholdet.

De 5–600 kronene var å regne som bagateller. Da var det viktigere å få saken registrert som yrkesskade med tanke på senere oppfølging.

Etter hvert som månedene gikk, opplevde Almløv hvor mye legene egentlig hadde fjernet av muskelmasse og senevev. Når han prøver å ta gripetak, sist for å montere takstativ på bilen, slår tommelen over. Det utløser smerter og hevelser.

Fengselsbetjent Jonathan (26) visste ikke at han sto uten rettigheter – før han ødela armen på jobb

Kamp mot systemet

Da det gikk opp for ham at skaden kan ha satt varige spor, meldte Almløv inn yrkesskaden til Statens pensjonskasse. Dette med tanke på å senere kunne søke ménerstatning for tap av livskvalitet. De avslo.

Begrunnelsen var at klemskaden ikke i seg selv var problemet, men infeksjonen. Og verken legene eller andre hadde påvist at infeksjonen stammet fra batongen. Den kunne like gjerne ha oppstått på fritiden.

– Jeg har ikke forfulgt det videre siden prosessen er så ekstremt komplisert. Jeg måtte tatt meg fri fra jobb skulle jeg gått på en ny runde søknader, sier Almløv.

– Jeg må jo dekke alle utgifter med å få skaden utredet, så kan de avslå igjen. Jeg regner uansett med at dette bare er noe jeg må leve med.

André har ennå ikke gjenvunnet full funksjon i hånden. Arrene gjør vondt når han bruker litt kraft. Han orker ikke å holde ei stekepanne med venstre hånd. Armhevinger må tas på knokene.

Saken fortsetter under bildet.

TILLIT: Markørene må stole på at de blir forsvarlig tatt hånd om. Her fra øvelse i Ullersmo fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Endret reglene

Batongskaden fikk nasjonalt utslag. Etter Andrés skade ble kjent, krever KDI at alle fengselsansatte som trener med batong skal ha på seg hansker.

Fengselsbetjenten er en av mange i rekken av ansatte som har skadet seg under øvelse. På Ullersmo oppsto ti skader under øvelser i fjor, blant de rundt 200 som trente. Heldigvis var ingen av disse alvorlige skader.

Fagforeningene og vernetjenesten må ta denne kampen, mener André Almløv. I februar fører LO-advokaten saken om yrkesskade for NFF-medlem Joakim Syverstad i Eidsivating lagmannsrett. Her blir det avgjort hvilke regler som skal gjelde for skader som oppstår under øvelse i fengsel.