Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Legen som vurderte MR-bildene av Syverstads albue, og som vitnet i Eidsivating lagmannsrett fredag, har praktisert som ortopedisk kirurg siden 1977. På de 43 årene hadde han aldri sett en lignende skade. Han lette i medisinsk litteratur, men fant kun lignende tilfeller omtalt i utlandet, mye fra amerikansk baseball. Spørsmålet retten må ta stilling til, er om det er noe fengselsansatte må regne med som en del av jobben.

– Det må ha vært store krefter for å påføre en avrivning av det båndet, sa den tidligere overlegen med mange års erfaring som sakkyndig i yrkesskadesaker.

Les også: Nå skal retten avgjøre om Jonathans skade under øvelse skal telle som yrkesskade

Skaden oppsto under en øvelse i Ullersmo fengsel 8. desember 2016. Syverstad var markør under en av de vanlige øvelsene fengselsansatte er pålagt i arbeidstiden. To kolleger tok grep i hver sin arm for å trekke ham ned på gulvet og sette på ham håndjern. I bevegelsen ble albuen såpass vridd at en av tre sener som utgjør indre sidebånd i venstre albue, ble revet tvert av. Kneppet var så høyt at de som sto nærmest hørte det, kom det fram i retten. Senen er viktig for stabilitet i albuen. Avrivningen skadet også nerven ut i Syverstads venstre hånd.

Fikk avslag tross skadevirkninger

Over tre år senere merker Syverstad fortsatt at armen fungerer dårligere enn normalt. Han trenger fysioterapi en til to ganger per uke. Nav og senere Trygderetten avviste likevel kravet hans om å få det godkjent som yrkesskade.

p

Torsdag vitnet saksbehandleren som avslo søknaden. Avslaget ble begrunnet med at det ikke var meldt inn til Nav noen feil eller avvik i hvordan øvelsen ble utført. Utspørringen avdekket så at Nav ikke hadde tatt seg tid til å ringe de som hadde sett uhellet med egne øyne for å klargjøre det som hadde skjedd.

Teknikker i sikker nedleggelse sto i fokus fredag, da instruktører fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og Politihøgskolen demonstrerte ulike teknikker for å få en uvillig person ned på magen. Det er i selve nedleggelsen at faren for skade er størst, vitnet en førstelektor fra Politihøgskolen. Syverstads kollega hadde torsdag gjort rede for hvordan han tok sats for å komme opp på riktig høyde og derfra trekke ned Syverstad i knestående. Deretter, da Syverstad lå på gulvet, bøyde han armen i tråd med det de har lært. Det var da han hørte en kneppelyd.

Les også: Fengselsbetjent Jonathan (26) visste ikke at han sto uten rettigheter – før han ødela armen på jobb

Er feil armgrep en ulykke?

LO-advokat Imran Haider argumenterte for at ulykkeskriteriet er oppfylt hvis det ble brukt for mye kraft i nedleggelsen, eller hvis den ble påført i feil vinkel i forhold til instruksen. Vitneutsagnene fra de som deltok i øvelsen og fra kirurgen som vurderte MR-bildene, tyder på dette. Det skjedde uventet til tross for at øvelsen ble gjennomført under instruksjon og under kontrollerte forhold. Trygderettens avslag bygger ifølge Haider på feil faktagrunnlag. Han kalte det spesielt at Både Nav og Trygderetten ga avslag, uten å utføre nærmere undersøkelser.

Regjeringsadvokat Håvard Holdø, som representerer Arbeids- og velferdsdirektoratet, ville trekke opp skillet mellom en uheldig hendelse og det loven definerer som arbeidsulykke.

– Armen skal ikke ryke hvis du gjør alt riktig. Et avvik har skjedd, men det er ikke vist at det er gjort noe som er så feil at det er en ulykkeshendelse, sa Holdø.

Saken fortsetter under bildet.

VIKTIG ÆREND: NFF-leder Asle Aase (f.v.), fengselsbetjent Jonathan Syverstad og LO-advokat Imran Haider to dager bak seg i Eidsivating lagmannsrett.

Eirik Dahl Viggen

Holdø ville få fram at det under øvelsen verken skjedde et uforutsett hendelsesforløp eller en plutselig uventet tvangsbruk, og at det dermed ikke skjedde en ulykke. Han viste til dommen i Trygderetten, som vurderer det slik at en variasjon i håndgrep under øvelse ikke kvalifiserer til arbeidsulykke. Holdø viste til flere avgjørelser i Trygderetten i liknende saker fra politiet og tollvesenet. Her var konklusjonen den samme: Ethvert avvik fra læreboka under øvelse er ikke nødvendigvis å anse som en usedvanlig hendelse, og skal ikke nødvendigvis telle som arbeidsulykke. Holdø viser til at det først var etter Navs avslag at Syverstad skrev i klagebrevet at øvelsen ble teknisk feil utført. Nav og Trygderetten vurderte riktig, argumenterte Holdø, og skal det gis utvidet vern, må dette skje gjennom lovendring.

LO-advokat Haider viste på sin side til flere saker der Trygderetten har dømt i favør av de som søker godkjennelse av yrkesskade, til og med saker der den hendelsen ble utløst av arbeidstakeren selv.

Hva skal til for at en skade blir godkjent som yrkesskade? Her får du svar

NFF-leder: – En ekstremt uvanlig sak

– Forbundet har få saker av denne karakter, siden sakene som meldes inn i all hovedsak blir akseptert. At vi sitter her og diskuterer om dette er yrkesskade er ekstremt uvanlig. Det som meldes inn er saker som arbeidsgiver anser som yrkesskade, sa Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund da han vitnet.

LO-advokat Haider spurte Aase om fengselsbetjentenes lønn tar høyde for at de er utsatt for økt risiko, ute på avdeling eller under øvelse. Aase svarte tydelig nei på dette.

– Man er statlig ansatt og skal utføre et oppdrag for storsamfunnet. Medlemmene våre ligger 70–100.000 kroner under politifolk. Vi blir oppringt av medlemmer som er usikre på om de bør være med på øvelser. Det er en oppfatning om at det skjer flere ulykker under øvelse enn i det ordinære arbeidet, sa Aase.

– Jeg har håp om at dette går veien, sier Syverstad.

Det avgjørende spørsmålet blir om skaden oppsto som følge av en usedvanlig hendelse i yrket, eller om man som fengselsbetjent må regne med skader. Dom i saken ventes innen to til fire uker.