Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Den kortklipte kvinnen med sølvmanke som vi møter på Youngstorget er en av Indias ledende dokumentarfilmskapere, og står bak kritikerroste filmer som Lakshmi and Me (2007), Gulabi Gang (2012) og The Golden Thread (2022).

Denne uka besøker hun Oslo med filmen «Farming the Revolution», som vant prisen for beste internasjonale dokumentar på Hot Docs i 2024.

Fredfull demonstrasjon

I filmen som norske kinogjengere kan oppleve torsdag, følger vi blant annet en ung bonde, Gurbash Sangha, som kommer kjørende helt fra landbruksområde Punjab ned til Delhi med sin traktor for å protestere mot myndighetenes udemokratiske lov for salg av landbruksprodukter.

Snart var byen omringet av rundt en halv million bønder, som kom fra hele landet, og de vant til slutt fram og loven ble oppgitt. 

– Vi begynte å filme på dag to da vi skjønte at dette var en historie som vi måtte følge. Tenk det skjedde midt i pandemien, og over en halv million bønder organiserte seg for å protestere mot Modis manglende respekt for demokratiet, forteller Jain entusiastisk.

Bønder som venter.

Akash Basumatari

Hun elsker å lage dokumentarer om mennesker, og forteller at hun har stor respekt for bøndene hun fulgte gjennom filmen.

De vant, men de står fortsatt ovenfor mange utfordringer med den nåværende regjeringen.

For de som kommer for å se filmen, kan hun love et nært og gripende innblikk i hvordan samhold kan utfordre et mektig og urettferdig byråkrati. Filmen er laget på Hindi og Punjabi, men med engelsk undertekst.

Hun liker i sine produksjoner å undersøke levd erfaring i skjæringspunktet mellom kjønn, kaste og klasse. Noe som igjen blir sett på som sterke politiske filmer. Noe ikke myndighetene er veldig glad for. Men det bryr hun seg ikke om.

I de siste årene har hun retta filmkameraene på sosiale bevegelser og arbeiderklassens liv. Det er dette hun nå har fått mye oppmerksomhet rundt i utlandet. Så selv om ikke filmen vises på kino i hjemlandet, så er den vist på flere internasjonale filmfestivaler der hun også har fått priser.

Kvinner i landsbruket som protesterer.

Randeep Maddon

Fulgte de revolusjonære

– Jeg har et godt forhold til Norge og samarbeider med flere her. Det er alltid fint å vise filmen til publikum her for de er åpne og jeg føler meg inkludert. Filmen passer for alle uansett hva du jobber med eller alder. Det er mye humor også, røper hun.

Men først og fremst beskriver den nye dokumentarfilm et knelende demokrati i India, og hun er glad for at også LO er med å sette dette på agendaen denne uka.

– Fagbevegelsen er veldig svak i India nå etter mange år med fagforeningsknusing, men bøndene er sterkt organisert i ulike grupperinger. I filmen har vi fulgt enkeltmennesker fra den revolusjonerte grenen av demonstrasjonen som kjempet sammen med de andre for å bli hørt.

LO og Film fra Sør

Etter filmvisningen arrangeres det en panelsamtale om det stadig mindre demokratiske styret i India under statsminister Narendra Modi, og hvordan folkelig og ikke-voldelig opprør kan bære frukter.

Nishtha Jain gleder seg til å møte folk fra fagbevegelsen og til å ha en samtale etter filmen som ikke blir vist på kino i hjemlandet.

– For at det skal vises på kino må filmer gjennom strenge regler, og det er vel grunn til å tro at ikke myndighetene liker denne filmen, sier hun med et glimt i øyet.

Filmskaperen har aldri vært redd eller følt seg truet når hun har laget politiske dokumentarfilmer. I filmene forteller hun historien til folk, men innimellom kan man også høre hennes stemme.

– Veien blir litt til mens vi går og hvis jeg får lyst til å snakke med noen som vi filmer så gjør jeg det, sier filmskaperen.

Kom fra filmfamilie

Nishtha Jain vokste opp med en familie som elsker kino og så allslags filmet i barndommen. Faren jobbet i teater, og den gang var det kun filmproduksjon i Bombay og ikke i Delhi der hun vokste opp.

– Vi så minst en film i uka, men aldri Bollywoodfilmer. Det fantes jo ikke på den tiden. Jeg var fascinert av filmene og drømte meg bort, men begynte først å studere massekommunikasjon og visste ikke om jeg ville bli filmskaper. Men en dag dro jeg på et filmsett med en venn og så alle filmkameraer og redigeringsmaskinene og tenkte WOW. Det var da drømmen om å bli filmskaper oppsto.

Det var vanskelig å komme inn på filmskolen, men da hun var 21 år kom Jain inn.

– Det var en interessant tid i India lenge før vi hadde den politiske situasjonen som i dag. Det var populært å se filmer. Og jeg klippet og redigerte filmer om alle mulig temaer fra Kashmir og Punjab og andre steder i BBC-stil.

– Det er nok en av de beste beslutningene mine. Nå kan jeg gjøre hva jeg vil og det føles meningsfylt, sier hun.

Liker ikke Bollywood-industrien

Selv om hun kommer fra India har Nishtha Jain aldri har hun likt Bollywoodindustrien eller danse og synge filmene. Men det var det som skjedde bak hun likte dårligst.

– Jeg oppfattet dette som et miljø der det skjedde mye utnytting, og for meg var det altfor kommersielt. Jeg ville lage filmer om ekte mennesker med ekte historier, sier hun.

To andre filmer av henne skal også vises under Film fra Sør-festivalen i Oslo.