Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Svensk politi etterforsker fortsatt om det er en forbindelse mellom fire dødsfall blant ansatte og arbeidsmiljøet på batterifabrikken Northvolt i Skellefteå.

To av mennene ble funnet døde i sengene sine, én i januar, den neste i februar. En tredje ble funnet hjemme på balkongen i juni, mens en fjerde ansatt døde i en drukningsulykke på fritiden i juli.

Venter på obduksjon

En av etterforskerne i svensk politi sier til SVT at de avhører kolleger, bekjente og slektninger av de avdøde. De kartlegger hva som skjedde de siste ukene før de fire døde.

De venter fortsatt på endelig obduksjonsrapport til de to som døde i juni og juli. Dødsårsakene er ikke fastslått for noen av dem.

– Neste steg kan bli utvidede analyser av blod, vev, kjemikalier og lignende, sier Patrik Åström fra politiet til SVT.

Skremmende

En svensk giftekspert sa i sommer at produksjonen ved Northvolt burde ha vært stengt til dødsårsakene er funnet.

Ebba Wergeland er lege med arbeidsmedisin som sitt spesialfelt. Hun støtter denne uttalelsen.

– Det er mulig at årsakene ikke ligger i bedriften, men det er også mulig at de gjør det. Poenget er at vi fortsatt ikke vet, og det skaper utrygghet, sier Wergeland.

Wergeland var i en årrekke ansatt i det norske Arbeidstilsynet. Nå er hun pensjonist.

Wergeland mener historien fra nabolandet illustrerer hvor dårlig beredskapen er rundt risikoen i et arbeidsmiljø med sterke kjemiske stoffer.

Hun mener hendelsene i Sverige må få varsellampene til å blinke her hjemme.

Ebba Wergeland forteller om oljealderen, da arbeidere ble utsatt for dødelige kjemikalier uten å vite om det selv. Hun sier at myndighetene er ansvarlige for at denne historien ikke gjentar seg.

Martin Guttormsen Slørdal

Arbeidervernet

Batteriproduksjon sees på som en viktig del av det grønne skiftet og er i startgropa i Norge.

Batterifabrikken Freyr i Mo i Rana skulle skape 1500 arbeidsplasser. Planene om en gigafabrikk her er riktig nok lagt på is og Freyr planlegger nå å bygge fabrikken i USA.

Selskapet Morrow åpnet batterifabrikk i Arendal i midten av august.

Ved selve batterifabrikken jobber det i dag rundt 80 personer. Når produksjonen er i full gang med to skift, vil det være rundt 150 ansatte. De har i dag ansatte fra 34 nasjonaliteter.

Morrow har søkt staten om et lån på 1,5 milliarder kroner for å fullfinansiere fabrikken.

Wergeland drar paralleller mellom den nye industrien anno 2024 og starten av oljealderen, årene fra rundt 1960 og til utpå 80-tallet.

– Arbeidervern var langt ned på myndighetenes prioriteringsliste. Arbeidsfolk ble utsatt for kjemikalier som en visste var kreftfremkallende. Risikoen mange ble utsatt for var kjent, men det ble ikke gjort noe med. Mye sykdom kom lenge etterpå, sier Wergeland.

Hun mener myndighetene må regulere arbeidervernet sånn at lignende problemer ikke forplanter seg på produksjonsnivå i nye industrier.

– Når vi som samfunn spytter offentlige støttekroner inn sånne prosjekter, må det stilles konkrete krav som følges opp med tilsyn. Jeg håper Arbeidstilsynet har nok kunnskap om denne nye batteriindustrien, sier Ebba Wergeland.

Språk er en risiko

Hos Northvolt i Sverige jobber det mennesker fra hundre nasjonaliteter. Arbeidsspråket er engelsk. Noen snakker språket delvis, mens mange ikke behersker engelsk i det hele tatt. Det har fagforbundet Fastighet kartlagt.

Ebba Wergeland påpeker at informasjon om risiko må gis på et språk mottakeren forstår godt.

– Ingen kan beskytte seg mot en risiko de ikke kjenner, sier hun.

Igjen mener Wergeland at vi kan lære av oljeeventyret. Oljearbeiderne fikk ikke vite om kreftrisikoen arbeidsgiver utsatte dem for.

Utslipp av kjemikalier

I batteriutviklingen hos Northvolt har det blitt brukt svært sterke kjemikalier, blant annet i rengjøringsmidlene.

Dette stiller store krav både til bruk av verneutstyr og til kunnskap om bruk av selve middelet, opplyste tidsskriftet Fastighetsfolket tidligere i sommer.

Senest i august opplevde en ansatt å få kjemisk væske sprutet i ansiktet, skrev Aftonbladet.

Den ansatte skal ha rengjort et rør da overtrykk gjorde at røret smalt og en kjemisk blanding sprutet ut.

Da høye nivåer av den farlige gassen ammoniakk ble målt i Northvolts fabrikklokaler i vår, ble ansatte bedt om å jobbe videre, avslørte Sveriges Radio.

Bedriften sa i ettertid at de hadde fått ned de høye ammoniakk-nivåene, og konkluderte med at ansatte ikke ble utsatt for noen risiko.

Northvolt måtte rapportere

Arbetsmiljöverket har krevd at at Northvolt legger fram en egen utredning rundt dødsfallene med informasjon om hvor personene jobbet, hvor lenge og med hvilke arbeidsoppgaver. De krever også å få vite hvilke kjemikalier og hvilket verneutstyr personene har brukt.

SVT har tilgang til rapporten som Northvolt sendte til Arbetsmiljöverket. Der står det hvilke stoffer tre av de avdøde kan ha vært i kontakt med.

Isopropanol (IPA) er det eneste stoffet som kan kobles til alle tre. Hos Northvolt brukes det som rengjøringsmiddel.

En giftekspert sier til kanalen at IPA trolig ikke forårsaker noen alvorligere skade, og at det er vanskelig å slå fast hvordan de andre kjemikaliene har påvirket de avdøde arbeiderne.

Ordknappe myndigheter

Gustav Eriksson er regionssjef på Arbetsmiljöverket, tilsvarende det norske Arbeidstilsynet. Han sier han ikke kommenterer enkeltsaker, heller ikke Northvolt-saken.

Han kommenterer ikke direkte hvorfor fabrikklokalene ikke har blitt stengt, men sier at Arbetsmiljöverket kan forby en viss arbeidssituasjon, bruk av arbeidsutstyr eller maskiner hvis det finnes alvorlige helserisikoer. Alle tiltakene de gjør, krever støtte i loven.

Eriksson vil ikke kommentere batteriindustrien spesifikt, men sier at det på mange arbeidsplasser finnes risiko koblet til arbeidsmiljøet. Han sier at Arbetsmiljöverket lager reglene, mens arbeidsgiver i samarbeid med verneombud og ansatte har ansvar for å kartlegge og risikobedømme.

Arbetsmiljöverket var på uanmeldt inspeksjon hos Northvolt 7. august og har varslet ny inspeksjon i starten av september.

Eriksson kommenterer ikke noen av inspeksjonene. Han vil heller ikke si noe om dialogen de har med arbeidstakere og arbeidsgivere.

Følger med på Sverige

Tore Jeppe Sørhaug leder seksjonen for markedskontroll i norske Arbeidstilsynet.

Han skriver i en e-post at de følger med på saken, og peker på at den ferdige tilsynsrapporten fra Arbetsmiljöverket vil bli offentlig.

Sørhaug sier svenske myndigheter plikter å varsle øvrige myndigheter hvis kjemikalier ikke er forskriftsmessig merket, eller det er feil opplysninger i sikkerhetsdatablader som har gjort at arbeidstakerne ikke er nok beskyttet for eksponering.

– Kan du si noe om risikofaktorer rundt bruk av Isopropanol? 

– IPA er et mye brukt kjemikalie. Det er sterkt brennbart og kan blant annet forårsake svimmelhet blant arbeidstakere som ikke er tilstrekkelig beskyttet. Arbeidsgiver har plikt til å hindre eksponering av arbeidstakere.

Opplæring, ventilasjon, nødvendig personlig verneutstyr og andre relevante yrkeshygieniske tiltak er også arbeidsgivers ansvar, opplyser Sørhaug. 

Sørhaug sier videre at en batterifabrikk er en avansert prosessindustribedrift og at det er viktig med ekstra søkelys på kjemikalie- og maskinsikkerhet.

Han sier at de fra svensk media kjenner til at det har vært flere ulykker som involverer maskiner og kjemikalier på batterifabrikken i Sverige. 

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne. De skal ivareta og ha kunnskap om alle faktorene som inngår i arbeidsmiljømodellen, skriver Sørhaug. 

Morrow sier de er «på»

Elisabeth Meidel er HR-direktør i Morrow, den nyåpnede batterifabrikken i Arendal. Hun skriver dette i en e-post:

«Morrow jobber i tråd med beste praksis i både norsk industri og internasjonal batteriindustri for å redusere risiko og sikre at arbeidet og produksjonen skjer på en trygg måte. Dette inkluderer å etablere rutiner og kultur som reduserer risiko. Gjennom tydelig ledelse, godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og solid opplæring og trening skal vi sikre at alle ansatte etterlever strenge retningslinjer når vi nå øker aktiviteten på fabrikken og i forskningssenteret. Våre kolleger skal jobbe trygt og komme friske hjem fra jobb hver eneste dag».