Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Møtet fant sted i regi av Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, SAMAK, som består av de nordiske sosialdemokratiske partiene samt LO-ene. Ikke siden 2001 har det vært fire sosialdemokratiske statsministere. Tre av de fire er til og med kvinner; Sanna Marin (Finland), Magdalena Andersson (Sverige) og Mette Frederiksen (Danmark). Jonas Gahr Støre er eneste hane i kurven.

Sistnevnte møtte blant annet sin nye svenske kollega, Magdalena Andersson, for første gang.

De fire sosialdemokratene som styrer hvert sitt nordiske land er nå enige om å fremme den nordiske samfunnsmodellen og fellesskapet i Norden. Og med det en heltidskultur.

– Viktig milepæl

Agendaen for det nordiske toppmøtet var behandlingen av en rapport om nettopp heltidsproblematikken signert partisekretær Kjersti Stenseng.

Rapporten har vært utsatt flere ganger med tanke på mulige fysiske møter, som har vist seg å være vanskelig.

Men nå er både rapporten og politikken forankret i det nordiske sosialdemokratiet.

Fakta er uomtvistelig:

• Kvinner arbeider mer deltid enn menn i helse- og sosialsektoren i alle de nordiske landene. Forskjellen er størst i Island, svært liten i Finland.

• Kvinner i alle de nordiske landene jobber mer heltid enn menn – høyere enn i EU-landene. Bare Finland har en deltidsandel for kvinner under EU-nivå.

• Island har den høyeste andelen deltidsarbeidende, og trenden er økende. Deretter kommer Norge, Sverige og Danmark, alle med synkende utvikling.

• Danmark utpeker seg med flest som jobber lang deltid (30+ timer/uke). Andelen har også steget markant fra 2005 til 2015. I Norge er det derimot en relativt stor andel i denne gruppen som jobber kort deltid (mindre enn 25 timer/uke).

Skal være normen

Det er enighet om et felles ansvar for å løfte hele faste stillinger tyngre både politisk og faglig. Det skal være normen i helse- og sosialsektoren i alle de nordiske landene.

– Dette er en veldig viktig milepæl. Det har aldri før blitt sagt så tydelig før i dette forumet, sier Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.

Hun har jobbet lenge med rapporten, og med heltidsproblematikken spesielt. Stenseng er stolt over at Arbeiderpartiet klarte å løfte kampen for heltid som en av de viktigste sakene i den norske valgkampen i høst. Målet er å oppnå det samme i andre nordiske land.

– Klarer å levere

– Vi klarer også å levere i regjering. Det er allerede lagt inn et lovforslag om heltid. Og våre ordførere er flinke til å jobbe med dette i kommunene. Heltid er nå også løftet til en viktig sak i det nordiske samarbeidet, selv om klima, sikkerhetspolitikk og det den nordiske modellen også står fast. Nå er det også startet et systematisk arbeid rundt heltid i nordisk sammenheng, sier Kjersti Stenseng.

De nordiske landene har litt ulike utgangspunkt, men også mye felles. De har klart å samle seg om tre konkrete krav:

* Tilbud om fast heltid bør løftes tyngre fram politisk og faglig som en norm. Det skal oppleves som det normale og vanlige – for de ansatte i helse- og omsorgssektoren.

* Den offentlige finansieringen til helse og omsorg må være god nok, og der det passer blir målrettet mot å styrke normen for heltidskultur.

* De ansattes og brukernes medbestemmelse må utvikles videre.

Kommuneøkonomien

Noe av hovedutfordringen er at kommuneøkonomien ikke er sterk nok. Det har ført til flere private aktører på markedet. Her er også situasjonen i våre land ulik, mener Kjersti Stenseng.

– Målet er å se helt tydelige resultater av arbeidet med heltid i Norden. Vi går opp løypa her hjemme ved å styrke retten til heltid gjennom lovforslag, poengterer Stenseng.

– Behovet for innsats fra de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen blir bare større når vi ser at problemet med små, usikre jobber oftere går ut over dem med lav utdanning, kvinner og minoriteter. Flere heltidsansatte i helse- og omsorgssektoren handler om din trygghet for å bli tatt vare på når noe skjer. Det går hånd i hånd med et godt arbeidsmiljø for de ansatte, mener Kjersti Stenseng.

Kvinners arbeidsdeltakelse

Den nordiske modellens prinsipper og metoder bygger på fellesskapsløsninger og samarbeid heller enn konkurranse. Det krever også en finansiering til å dekke behovene, anstendige arbeidsvilkår, tillit til de ansatte og likestilling.

– Ikke minst ved praktiseringen av den nordiske modellens prinsipper i sektoren, bør vi lete etter nye grep og løsninger i helse- og omsorgssektoren når vi ser ujevn kvalitet for brukerne og for mange små og usikre jobber, mener Stenseng.

En vesentlig side ved den nordiske modellen er at mange kvinner deltar på arbeidsmarkedet. Dette har vært et tydelig politisk veivalg, stimulert gjennom flere tiltak som utbygging av barnehageplasser og foreldrepermisjonsordninger.

Kvinners deltakelse i arbeidslivet, sammen med mange yrkesaktive eldre, bidrar til at alle de nordiske landene har en sysselsettingsgrad som ligger over gjennomsnittet i EU. Internasjonal statistikk viser en forbindelse mellom en høy yrkesdeltakelse og en høy andel som jobber deltid.

– Når vi skal øke andelen på heltid, er det derfor ekstra viktig å sørge for at vi samtidig opprettholder høy yrkesdeltakelse. Altså at vi får flere personer i jobb, mener Stenseng.

Smittevernhensyn

Både i Norge og Sverige har kommisjoner slått fast at deltid har vært negativt for beredskapen og smittevern.

– Det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos de med ansvar for organisering av tjenestene, ikke de enkelte arbeidstakerne i deltidsstillinger som må arbeide på tvers for å ha nødvendig inntekt.

I Sverige har risikoen for å dø av covid-19 vært høyere jo større bruk av deltid ved sykehjemmene enn med heltidsansatte. Hvorvidt det ar private eller kommunale sykehjem har hatt mindre verdi i så måte.

– Situasjonen i Norden når det gjelder arbeidsvilkår i helse- og omsorgssektorene er svært forskjellig. Alle land har utfordringer, men de er ulike, og har ulike årsaker. På dette området har vi mye å lære av hverandre. Derfor må man nasjonalt finne de riktige tiltakene ut ifra sin situasjon, poengterer Stenseng.

Må være frivillig

Rapportens politiske hovedgrep er å styrke en norm over hele Norden om faste og hele stillinger.

«Det bør forventes fra arbeidsgivere, arbeidstakere, politikere og innbyggere at heltid er det vanlige, deltid et unntak og ut fra arbeidstakerens behov. Normen om fast heltid må gjennomsyre personalpolitikken, arbeidsplanleggingen og annonseringen av nye stillinger. «Bevisbyrden» – det man stiller spørsmål til – må ligge på arbeidsgivere som tilbyr deltid og midlertidige kontrakter. For å få dette til, kreves systematisk prioritering i arbeiderbevegelsen over tid, nasjonalt og lokalt.» konkluderer rapporten.