Helge Rønning Birkelund

Stadig flere blir medlemmer i ei fagforening. Oppdaterte organisasjonstall fra Fafo viser en betydelig vekst:

• I 2023 var 50,5 prosent av norske arbeidstakere medlem i ei fagforening.

• Dette steg til 52,1 prosent i 2024

Tallene er fra Fafo, og viser den høyeste registrerte organisasjonsgraden etter år 2000.

LO og Akademikerne

LO, Akademikerne og frittstående organisasjoner har hatt størst vekst.

• Akademikerne har økt fra 4,2 prosent i 2001 til 7,6 prosent i 2024.

• LO har en økning for tredje år på rad. Av de som er fagorganisert i Norge er nesten halvparten medlem i et av LOs 23 forbund. 24,1 prosent av norske arbeidstakere er medlem i LO.

• YS har hatt en fallende tendens helt siden 2001, hvor de hadde 7,5 prosent av landets organiserte. I dag er tallet på fem blank.

(En forklaring på det er at YS i 2024 mistet et av sine forbund, Finansforbundet, som nå er et frittstående forbund).

• Unio holder seg stabilt rett over 10-tallet.

Blant de frittstående organisasjonene finner vi blant annet Lederne, NITO og Norsk Journalistlag. Og fra årsskiftet Finansforbundet.

Fafo har hentet tall fra SSB, og foredlet dem ved blant annet å ta ut selvstendige næringsdrivende.

– Politikk nytter

Forsker i Fafo, Kristine Nergaard, bekrefter overfor FriFagbevegelse at disse beregningene i seg selv ikke sier noe om hvorfor organisasjonsgraden økte i 2024.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener imidlertid at økt fagforeningsfradrag har spilt en vesentlig rolle i utviklingen.

LO-leder Kine Asper Vistnes peker i tillegg på at det også kan skyldes at folk søker trygghet i urolige tider.

Skattefradraget for fagorganiserte har økt fra 3 850 kroner i 2021 til 8 250 kroner i 2025. Regjeringen har også varslet en økning til 10 000 kroner i neste stortingsperiode.

– Organisasjonene gjør selv en god jobb gjennom å verve medlemmer. Men at fagforeningsfradraget har økt er også et bidrag på veien mot de gledelige tallene. Dette viser at politikk nytter også når det kommer til å motivere folk til å organisere seg, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Tonje Brenna (Ap).

Alf Ragnar Olsen

– Et direkte angrep

Brenna registrerer at partiene på borgerlig side vil redusere eller fjerne fagforeningsfradraget, og er opptatt av å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet, og mener det er et direkte angrep på den norske samfunnsmodellen og vår måte å organisere og omfordele produktiviteten på.

– Alle tjener på det

LO-leder Kine Asper Vistnes mener alle tjener på at flere organiserer seg.

– Det er ikke bare bra for den enkelte. Forskning viser at også lønnsomheten til bedriftene øker når flere er organiserte. Og vi vet at forskjellene mellom fattig og rik blir mindre, når organisasjonsgraden går opp, sier hun til FriFagbevegelse.

Vil føle trygghet

– At fagforeningsfradraget er mer enn doblet har gjort det billigere å være fagorganisert. Det er klart at det betyr noe, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

LO-lederen sier hun er glad for at regjeringen bidrar med praktisk politikk for å styrke det organiserte arbeidslivet. Men peker også på andre viktige faktorer til at organisasjonsgraden går opp, og at LO har den største veksten.

– Vi vet at folk søker trygghet i urolige tider. Det er heller ingen tvil om at LOs kamp for sykelønnsordningen har mobilisert, sier Kine Asper Vistnes.

– Gledelig utvikling

Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, mener det er veldig gledelig at organisasjonsgraden øker.

Han synes også det er interessant at det over tid har blitt et større mangfold i hvor arbeidstakere organiserer seg, og at LO sin andel av de organiserte er blitt mindre, mens Unio og Akademikerne øker.

– Høyre er også for et skattefradrag for medlemskontingent til fagforeninger. Men jeg mener Brenna og LO gjør det altfor enkelt dersom de mener nivået på fradraget er hovedårsaken til at organisasjonsgraden øker, sier han til FriFagbevegelse.

Henrik Asheim (H).

Jonas Fagereng Jacobsen

– Organisasjonsgraden gikk ned under Stoltenberg II-regjeringen selv om de økte fradraget. Solberg-regjeringen holdt fradraget på samme nivå, men organisasjonsgraden økte, påpeker han.

– Jeg er helt sikker på at det viktigste grepet for å øke organisasjonsgraden er at medlemskapet oppleves relevant for arbeidstakerne. Der gjøres det nok en god jobb i flere forbund, sier Henrik Asheim til FriFagbevegelse.