Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

Nordiske forskere har for første gang sammenlignet utviklingen for arbeidsløs ungdom i Norge, Sverige og Finland.

Det har blitt hevdet at generøse velferdsordninger som dagpenger og bruk av arbeidsmarkedskurs, har skjermet ungdom i Norden fra de tøffeste konsekvensene av økonomisk nedgangstider i Europa.

Forskerne fant at i dag er det få arbeidsledige ungdommer i Norden som har rett til trygdeytelser. Årsaken er at myndighetene har strammet inn. Nå er behovsprøvd sosialhjelp den vanligste inntekten for ungdom uten arbeid. Dette får konsekvenser for de unge. Ikke bare økonomisk, men også sosialt.

Sosialhjelp er ikke noen god løsning for ungdom som står utenfor arbeidslivet. Unge behøver andre ordninger, konstaterer forskerne.

Nordisk forskningsprosjekt

Norge ble ikke ble så hardt rammet av finanskrisen, men vi har likevel utviklet oss i samme retning som de andre nordiske landene. Der får langt færre unge arbeidsledighetstrygd og flere får sosialhjelp, forteller Thomas Lorentzen, sosiolog ved Universitetet i Bergen, til forskning.no.

– En stadig mindre del av de arbeidsledige ungdommene i Sverige, Finland og Norge kvalifiserer til arbeidsledighetstrygd. I alle de tre landene har andelen unge som mottar sosialhjelp økt kraftig de siste 10-15 årene, sier Thomas Lorentzen.

Han har ledet dette nordiske prosjektet og kan slå fast at flere ungdommer er blitt fattige.

Fattigdom og skam

I Sverige har Anna Angelin ved Lund universitet deltatt i det samme prosjektet. Hun forteller at mange svenske ungdommer som mottar sosialhjelp, føler seg skamfulle og maktesløse. Det er langt mer sosialt stigmatiserende å få sosialhjelp enn det er å motta dagpenger fra A-kassan, eller trygdekassen i Sverige. Sosialhjelpen er lav i Sverige og det er vanskelig å leve på den alene.

Å være fattig gjør noe med selvtilliten til ungdom, mener Angelin. Ungdom på sosialhjelp får ofte store problemer med å etablere seg, dermed må de bo hjemme mye lenger enn før.

Den generelle livsstandarden blir lav og livet oppleves som utrygt. De som er arbeidsløse lenge og har sosialhjelp over mange år, har betydelig større risiko for å falle permanent utenfor samfunnet, konstaterer den svenske forskeren.

Minst endringer i Norge

Norge, Sverige og Finland er blitt ulikt rammet av økonomiske nedgangstider. Både Sverige og Finland gjennomgikk en alvorlig økonomisk krise på begynnelsen av 1990-tallet. Når arbeidsledigheten var på det høyeste i Finland nærmet den seg 20 prosent.

Norge ble ikke like hardt rammet på 90-tallet og det ble ikke ble gjennomført like brutale endringer i velferdsordningene. Forskerne ser likevel de samme tendensene. Også i Norge har færre unge fått arbeidsledighetstrygd og flere får sosialhjelp.

I 1989 ville 65 prosent av norske ungdommer under 25 år hatt rett til dagpenger ved arbeidsledighet. I 2010 ville bare 45 prosent hatt rett til det samme. Dette skyldes endringer i norske regler. Grensen for hvor mye du må ha tjent for å motta arbeidsledighetstrygd har økt. Tiden du kan motta trygd er redusert.

Ulike ordninger

Sverige og Finland har ikke hatt råd til å opprettholde de samme generøse velferdsordningene som før.

I 1989 hadde 60 prosent av svenske ungdommer under 25 år rett til dagpenger ved arbeidsledighet. I 2010 hadde nesten ingen svenske ungdommer rett til dagpenger. En viktig endring skjedde i 2008, da svenske studenter mistet retten til dagpenger om de ikke fikk jobb etter studiene.

Finland introduserte i 1994 en ny, behovsprøvd arbeidsledighet. I dag har bare 10 prosent av unge finner rett til dagpenger.

I Norge er ansattes økonomiske vern i tilfelle arbeidsledighet obligatorisk. Det er en tvungen forsikring du betaler som ansatt og skattyter.

I Sverige og Finland er denne ordningen basert på frivillig medlemskap i forsikringsfond. Da medlemsavgiften til A-kasseordningen i Sverige steg mye for seks år siden, førte det til at mange unge i jobb ikke lenger tok seg råd til å betale arbeidsledighetsforsikringen. Dermed mistet de retten til dagpenger.

Arbeidsledighetstrygden er bare en bit av det store byggverket velferdsstaten.

-Vi har ikke belegg for å si at hele systemet er i endring. Men en viktig brikke er endret. Og det rammer altså ungdom i Norden, sier Lorentzen.

-Den nordiske modellen ble formet i en tid med nesten full sysselsetting. Modellen er ikke skapt for et samfunn med høy arbeidsledighet, spesielt blant ungdom. Det er et problem, sier Angelin.