Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Friomsorgen trenger flere faglærte til å følge opp fotlenkesonerne, slik at de ansattes sikkerhet blir ivaretatt. Det krever Terje Gulestø, som leder NFFs friomsorgsforening i Sogn og Fjordane og selv er saksbehandler for personer som soner med fotlenke.

Fra 1. mai blir soning med elektronisk kontroll, fotlenkesoning, et landsdekkende tilbud.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener alt tyder på at Kriminalomsorgen ansetter for få til å gjøre jobben, og at bruken av private kontrollører vil øke for å holde de allerede lave EK-kostnadene nede.

– Bevilgningene til EK er altfor lave, sier NFF-leder Geir Bjørkli.

Vet ikke hvor mange

KDI har ikke en oppdatert oversikt over hvor mange eksterne kontrollører som har kontrakt med kriminalomsorgen, ifølge Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

I 2012 hadde 68 private kontrollører kontrakt med kriminalomsorgen i Troms, Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, og Hedmark, ifølge Justisdepartementet.

– Skal vi ha sikkerhet på arbeidsplassene våre, må det ansettes flere til å følge opp EK-domfelte, mener Terje Gulestø.

Der han jobber, i friomsorgen i Sogn og Fjordane, må de nå kutte en stilling for å holde seg innenfor budsjettet.

Private kontrollører

– Kriminalomsorgen har gjort seg avhengig av privat bistand til en offentlig tjeneste. Det er vi helt imot, sier Bjørkli.

NFF-ledelsen tok dette opp i sitt månedlige møte med KDI forrige uke. Men det er foreløpig ingen utsikter til mer penger og flere ansatte, ifølge Bjørkli.

– De får en briefing

Terje Gulestø mener de private kontrollørene generelt ikke er kvalifisert til oppgaven.

– De får en briefing fra kriminalomsorgen, men det kan ikke kalles opplæring. De er med på enkeltoppdrag, og noen av dem har veldig få oppdrag. De får ikke mye erfaring i arbeidet, mener Gulestø. Han har 30 år bak seg i Kriminalomsorgen, som fengselsbetjent i både åpne og lukkede fengsler og som saksbehandler i friomsorgen.

Geir Bjørkli bekrefter at de private kontrollørene knapt får noen opplæring, og sier det nå er et regionalt ansvar.

– Opplæring bør KDI ta ansvar for, mener han.

Ingen formelle krav

«Det stilles ingen formelle kompetansekrav til de eksterne kontrollørene», står det i et rundskriv om de eksterne kontrollørene fra KDI-direktør Marianne Vollan. Hun sendte det til Kriminalomsorgens regionkontorer i november i fjor.

– Kriminalomsorgen må sikre at eksterne kontrollører anses egnet for oppdraget, gjennom både personlig egnethet, relevant erfaring, samt tilfredsstille krav til utvidet vandelsattest og taushetsplikt, sier Vollan.

Hun viser til at studenter og pensjonister innenfor relevante yrkesgrupper som politi, fengselsbetjent og sosialfaglige områder kan ha relevant erfaring.

– Det står i rundskrivet at kontrollørene skal få nødvendig opplæring og oppfølging av kriminalomsorgen. Hva slags opplæring? Hva er varigheten? Hvem står for opplæringen? Har KDI laget opplæringsopplegget? Er det likt for alle de private kontrollørene rundt om i landet?

– KDI har ikke utarbeidet en felles opplæringsplan for disse, men har tillit til at friomsorgskontoret veileder i både praktiske, sikkerhetsmessige og etiske sider ved straffegjennomføringen og eksterne kontrollørers rolle, sier Vollan.

– Det er alenearbeid

Gulestø definerer det som alenearbeid, når en friomsorgsansatt jobber i team med en person som ikke er ansatt og faglært i Kriminalomsorgen.

Geir Bjørkli er enig og kaller det «uforsvarlig».

– En annen dårlig «løsning» på den lave bemanningen, er å la studenter som hospiterer i friomsorgskontorene gjøre jobben, påpeker Gulestø.

Kriminalomsorgsdirektør Marianne Vollan bekrefter at de tillater de private kontrollørene å jobbe alene med fotlenkesonerne.

– Eksterne kontrollører kan etter avtale utføre kontrolloppgaver i form av uanmeldt kontrollbesøk i hjemmet eller på sted for sysselsetting. Dette er oppgaver som kan utføres uten fast personale fra kriminalomsorgen til stede, eventuelt i samarbeid med slike.

Sikkerhet på arbeidsplassen

Han mener det i utgangspunktet ikke er forskjell på domfelte som soner i fengsel og med elektronisk kontroll.

– Det er folk som har sonet lange fengselsstraffer før de har gått over til EK. Det er altså ofte de samme domfelte vi har med å gjøre. KDI bør ikke gjøre forskjell på sikkerheten til ansatte i friomsorgen og i fengslene, mener han.

– Doble antall ansatte

I friomsorgen i Møre og Romsdal, som begynner med elektronisk kontroll 1. mai, skal det ansettes fem saksbehandlere.

– Bebyggelsen er veldig spredt i dette fylket, som det også er i for eksempel Finnmark, Nordland, og Sogn og Fjordane. For å gjøre det mest mulig effektivt, skal de EK-ansatte plasseres på ulike steder. Én skal sitte i Kristiansund, to i Ålesund og to i Molde, forteller Gulestø.

Slik bemanningen og turnusen er i ferd med å legges i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, vil en EK-ansatt oppleve å være alene på vakt i eget fylke og ha telefonvakt i to fylker. Altså uten andre kolleger å vurdere risiko og andre situasjoner med.

NFF-lederen mener det klart er en belastning.

– Det burde vært dobbelt så mange EK-ansatte.