JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utbetalinger av trygd:

Flere studentfamilier er avhengig av sosialhjelp. SV er bekymret for utviklingen

SV er ikke fornøyd med regjeringens sosiale krisetiltak og krever varige forbedringer for å unngå at studenter med barn blir sittende fast i fattigdomsfella.
Flere studentfamilier enn før er avhengig av sosialhjelp for å få endene til å møtes, ifølge nye SSB-tall.

Flere studentfamilier enn før er avhengig av sosialhjelp for å få endene til å møtes, ifølge nye SSB-tall.

Martin Guttormsen Slørdal

aslak@lomedia.no

Det er flere studenter med barn som mottar økonomisk sosialhjelp nå enn tidligere. Økningen gjelder ikke bare fra 2019 til 2020. Også fra 2017 har trenden vært at studentfamilier er blitt mer avhengig av denne støtten.

– Regjeringen kunne og burde ha bidratt med tiltak mye tidligere. I stedet skjer det for seint. Dessuten er innsatsen for puslete. Løsningen er å føre en sosial boligpolitikk og bygge flere studentboliger. Studentene må ha en bedre inntekt enn i dag, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen

Studentfamilier trenger hjelp

479 par med barn under 18 år som hadde stipend eller lån som hovedinntekt i 2019, var avhengig av økonomisk sosialhjelp. Antallet steg til 697 i 2020. Det tilsvarer en økning på 32 prosent, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utviklingen bekymrer SV-nestlederen.

Også over en lengre periode har statistikken for studenter som mottar økonomisk sosialhjelp vært negativ. Det var for eksempel 482 flere mottakere i 2020 enn i 2017. SVs nestleder tar til orde for å få på plass varige forbedringer. Hensikten er å motvirke at ulikheten øker.

SV og nestleder Kirsti Bergstø vil bedre inntektene for studentene, føre en sosial boligpolitikk og bygge flere studentboliger.

SV og nestleder Kirsti Bergstø vil bedre inntektene for studentene, føre en sosial boligpolitikk og bygge flere studentboliger.

Werner Juvik

SV har programfestet følgende for studenter med og uten barn:

• 12 måneders studiefinansiering og holde stipendandelen på samme nivå

• Øke studiestøtten til 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som i dag er på 106.399 kroner

• Gjenopprette konverteringsordningen hvor man får samme andel stipend uavhengig av om man fullfører graden sin

• Bevilge støtte til bygging av 6.000 studentboliger i året med mål om å øke den nasjonale dekningsgraden til 30 prosent

• Studentboliger må sikres oppgradering i den nye tilskuddsordningen

• Øke støtten for studenter med barn, samt styrke rettighetene for gravide og studenter med barn

– Vi ønsker også å styrke velferden for barnefamilier. Det betyr gratis SFO, økt barnetrygd og en barnehage som er billigst mulig for alle. Det vil gagne alle barnefamilier, men være en kjærkommen lettelse for dem som har lite fra før, påpeker Bergstø.

Les også: Fortsatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere

Bekymret for utviklingen

Generelt er det flere studenter enn før som er avhengig av sosialhjelp. Ifølge SSB mottok 7.218 studenter denne støtten i 2018 mot 8.633 i 2020. Det er en økning på 1.415 studenter i løpet av en periode på to år.

– Høyresiden har pratet om studenter som om de er 20-åringer som kan bo hjemme. Det er en umyndiggjøring av voksne mennesker som prøver å få seg en utdanning, mener SVs nestleder.

– Studentene er en sammensatt gruppe, og de befinner seg på ulike utdanningsveier som samfunnet vil trenge i framtida, føyer hun til.

Bergstø er glad for at Nav har utvist mer skjønn i møte med studenter som sliter økonomisk og ikke har maktet å fullføre studiene uten hjelp.

– Vi er opptatt av å sikre lik rett til utdanning. Det er økonomisk krevende å være student, og tida må vektlegges studiene framfor å jakte vakter i en deltidsjobb. Faktum er at mange opplever at dagens inntektsnivå ikke er tilstrekkelig til å leve av, påpeker hun.

Under bildet kan du se hva regjeringen svarer.

Mathilde Tybring-Gjedde nevner at Høyre allerede har fått på plass rekordmange studentboliger, innført 11 måneder med studiestøtte og økt støtten utover pris- og lønnsveksten. – Vi har prioritert studentene år etter år i motsetning til hva SV gjorde forrige gang de var i regjering, hevder hun overfor FriFagbevegelse.

Mathilde Tybring-Gjedde nevner at Høyre allerede har fått på plass rekordmange studentboliger, innført 11 måneder med studiestøtte og økt støtten utover pris- og lønnsveksten. – Vi har prioritert studentene år etter år i motsetning til hva SV gjorde forrige gang de var i regjering, hevder hun overfor FriFagbevegelse.

Cecilie Victoria Jensen / Høyre

Slik svarer regjeringen

Ifølge regjeringen er økonomisk sosialhjelp en «stønad som gis fra Nav til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold.

Mathilde Tybring-Gjedde, skolepolitisk talsperson i Høyre, medgir at «vi må helt klart ta større grep for å gjøre det enklere å kombinere barn og studier». Det handler om mer enn krisepakkene under koronaen.

– Vi har prioritert studentene år etter år i motsetning til hva SV gjorde forrige gang de var i regjering, hevder Tybring-Gjedde overfor FriFagbevegelse.

Hun nevner at partiet allerede har fått på plass rekordmange studentboliger, innført 11 måneder med studiestøtte og økt støtten utover pris- og lønnsveksten.

– Vi må fortsette å satse på studentvelferd og spesielt se på ordningene for studenter med barn. Høyre går til valg på å gjøre studiene mer fleksible, bygge flere studentboliger for familier, øke studiestøtten for studenter med barn og gjøre en større del av lånet om til stipend, sier hun.

Heltid og sosialhjelp

Det er mer i samme SSB-statistikk som bekymrer SV. 8.092 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. Det er 1.311 flere enn i 2019. Utviklingen kan leses som et angrep på arbeidslivet, mener SV.

– Dette er personer som jobber fullt, men som likevel ikke får endene til å møtes. Det har vært en trend i flere år og er et uttrykk for økende ulikhet i makt og rikdom, mener Kirsti Bergstø.

– Folk som mangler fagbrev eller formell kompetanse, blir gjerne værende i dårlig betalte jobber med liten grad av kollektiv lønnskamp, medvirkning og makt. Det er direktørene, og ikke arbeidsfolk som organiserer seg i fagforeninger, som får skattelette. Vi trenger en politikk som setter mennesker, ikke markeder, først, sier hun.

Trygd: Fire modeller for redusert trygd mot arbeidsinntekt sendt på høring

Warning
Annonse
Annonse