Tekst: Marte Bjerke

«Vi vil ha mer fleksibilitet, men ikke på bekostning av tryggheten mange finner i faste stillinger.» Dette er henta fra Venstres program. Dere vil ha mer individuell tilpasning av arbeidslivet. Innebærer dette endringer i arbeidsmiljøloven?

– Vi ønsker at fleksibiliteten skal komme arbeidstakeren til gode. Ett eksempel er bruken av hjemmekontor. Vi tok initiativ i regjering for å sikre fleksibilitet, uten at det går på bekostning av arbeidstakerens rettigheter. Hjemmekontor kan ikke være et lovløst område. Vi vil legge til rette for frivillig bruk av hjemmekontor og en mer fleksibel arbeidsdag for dem som ønsker det. Arbeidsmiljøloven er ikke tilpassa arbeidsmarkedet slik det er nå. Vi har derfor foreslått et utvalg som skal se på loven i en ny tid.

Hvor viktig er partene i arbeidslivet i et slikt arbeid?

– Veldig viktig. Jeg er veldig glad for at fagforeningene har meldt seg på i debatten og vil bidra til å få en god regulering.

I hvilke andre deler av arbeidslivet bør det være rom for mer fleksible løsninger?

– Fleksibilitet handler også om at flere skal få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, det kan være dem med nedsatt funksjonsevne eller eldre. Vi må sikre at det er fleksibilitet for at de kan bidra.

På den andre siden er vi opptatt av at man skal stramme inn hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten. Staten er dessverre en versting på midlertidighet.

Dere åpner også opp for større fleksibilitet i helse- og omsorgssektoren ved å invitere inn både offentlige og private aktører til å drifte tjenestene. Hvordan ser Helse-Norge ut i en ideell Venstre-verden med tanke på forholdet mellom private, ideelle og offentlige tilbydere?

– Her har vi en pragmatisk tilnærming. Vi er grunnleggende opptatt av at det er kvaliteten på tjenestene som er viktig. Vi støtter at de ideelle skal ha en del av det kommersielle markedet. Det er bra for velferdstjenestene at vi har en god balanse mellom det offentlige og det private. Men det grunnleggende er at vi skal ha en god helsetjeneste betalt av det offentlige, det er et offentlig ansvar, men det betyr ikke at det offentlige skal levere alt.

Hvordan skal dere sikre dere mot såkalte «velferdsprofittører»?

– Det er et krevende begrep. Dette er velferdsgründere og velferdstilbydere. De skaper også innovasjon i sektoren, og det er bra. Hvis de tjener for mye, betyr det at det offentlige har for dårlige anbudsprosesser. For oss er det underordna om det er det private eller det offentlige som leverer tjenesten, men det skal være til rett pris. Og så er vi opptatt av at også private skal ha gode lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. Det er en selvfølge.

Bør tannhelsetjenester være gratis i Norge?

– Vi mener de bør være gratis for dem som har behov for det. Det betyr ikke at all tannbehandling skal være gratis for alle, men at de som trenger det skal få det. Vi tror dette er enklere å få til enn å love en universell ordning for alle, som det blir vanskelig å få flertall for på Stortinget.

Dere vil gi Nav større frihet til å formidle arbeid ved å ta i bruk ny teknologi, forenklet regelverk og større metodemangfold. Hva innebærer det?

– Det betyr blant annet at vi vil gi Nav større mulighet til å utøve skjønn i enkeltsaker. Vi mener det er riktig, fordi det handler om mennesker. Fokuset må ikke være hvordan mennesket kan passe inn i systemet, men hvordan systemet kan tilpasses mennesket.

Hva mer vil dere forenkle under Nav-paraplyen?

– Vi vil også sørge for økt samhandling mellom Nav og helsetjenesten. Vi mener også at vi må styrke den sosialfaglige kompetansen i Nav. Vi bør gjennomgå tiltaksapparatet og sørge for mer mangfold i kvalifiseringstilbudene, tilrettelagte arbeidsplassene og gi økt lokalt handlingsrom. Det bør også gis mer rom for individuell oppfølging. *

Les hva de andre partiene sier: