Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Norge skal ha full statlig styring av salget av strøm i Norge.

Det foreslår Alternativ energikommisjon (AEK) i sin nye rapport.

De vil legge ned alle strømsalgselskapene. Det vil si selskaper som Fortum, Fjordkraft og NorgesEnergi.

Tirsdag skal kommisjonen presentere rapporten på en konferanse organisert av Industriaksjonen.

Se lista med forslag nederst i saken.

Sterk statlig kontroll

Gjennomgående for forslaga kommisjonen stiller er sterkere statlig kontroll, i tillegg til norsk egenrådighet.

De vil at forvaltninga av strømproduksjonen, -overføringa og -salget skal være mer uavhengig fra det europeiske strømmarkedet.

Kommisjonen foreslår at staten går i forhandlinger med EU om å finne løsninger der EØS-avtalen og andre energiavtaler med EU setter en stopper for Norge.

I samme ånd vil kommisjonen også at staten skal reforhandle avtalen om strømkabelen mellom Storbritannia og Norge.

De stiller en rekke forhandlingskrav. Blant annet at Norske strømpriser ikke skal være avhengige av europeiske priser, og at Norge fritt kan opprette et eget prisregime.

Kommisjonen foreslår et kostnadsbasert prisregime, altså at strømprisen tilsvarer kostnaden av å produsere strømmen og flytte den til kunden.

Verdiløst

Internasjonale kommersielle aktører har tatt over kraftbørsen i Norge, altså markedet for kjøp og salg av strøm mellom kraftprodusentene og de som selger deg strømmen.

Dette er selskaper som Nord Pool og Nasdaq.

«Dette har igjen skapt et detaljmarked for strøm som et unødvendig ledd i verdikjeden, strømsalgselskapene, som ikke tilfører noen verdi», skriver kommisjonen i rapporten.

De mener det enten kan skje gjennom tilbakekjøp av kraftbørsene eller andre økonomiske tiltak, eller gjennom lovbestemte tiltak.

Økonom og administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland, har også tatt til orde for å fjerne strømselskapene. Han sitter i den regjeringsnedsatte Energikommisjonen, som Alternativ energikommisjon er et motsvar til.

Vil se på kjernekraft

NVE og Statnetts analyser fra 2021 antar at strømforbruket i Norge kommer til å øke med 25–30 prosent fram mot 2040.

Kommisjonen kommer derfor med en rekke forslag til hvordan Norge kan dekke strømbehovet med lave CO₂-utslipp framover.

I denne debatten er kjernekraft et omstridt tema. Her tar kommisjonen et tydelig standpunkt.

De vil ha en økt satsing på norsk kompetanse på 4.-generasjons kjernekraft.

«Det bør klarlegges om produksjon av små, modulære og serieproduserte kjernereaktorer kan bli et framtidig industrielt produkt i Norge, beregna både for innenlands bruk og for eksportmarkedet», heter det i rapporten.

Mange vannkraftverk i Norge er også gamle, og de regulerte vassdragene er i stor grad bygd ut. Det er med andre ord ikke rom for å bygge nye kraftverk.

Derfor mener kommisjonen det må investeres i å oppgradere eksiterende vannkraftverk, for å best mulig kunne utnytte energien i Norske vassdrag.

De foreslår også en økt satsing på solenergi i Norge, og foreslår blant annet at det skal være krav om solenergi på alle nybygg. w

Dette foreslår kommisjonen:

Del A – Hvordan kan Norge gjenskape den historisk norske konkurransefordelen det var å ha lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med? 

• Norge må bruke handlingsrommet som ligger i EØS/ACER-avtalene. Om nødvendig må myndighetene ta initiativ til forhandlinger med EU om å finne omforente løsninger der EØS-avtalen stopper staten.

• Norge må ta initiativ til å reforhandle avtalen med Storbritannia om vilkårene for bruken av kabelen til England.

AEK stiller flere forslag til forhandlingskrav, blant annet:

• Norske strømpriser frikobles fra europeiske priser.

• Norge skal ha full kontroll over kraftflyten i utenlandsforbindelsene.

• Norge skal ha full statlig styring over innenlands kraftomsetning. Dette innebærer at staten tar over salget av kraft i Norge.

• Norge skal fritt kunne etablere et prisregime for norsk strøm brukt i Norge.

• Vannet i norske kraftmagasiner må forvaltes slik at det sikrer norsk forsyningssikkerhet og lave strømpriser for norske kunder.

Del B – Hvordan vil energibehovet i Norge utvikle seg, og hvordan kan nødvendige mengder strøm med lave CO₂-utslipp best framskaffes?

• Norge skal ha en økt satsing på energieffektivisering, med nye og sterkere virkemidler og insentiver. Herunder endra mandat til Enova, økt Enova-avgift og høyere mål for energieffektivisering i private og offentlige bygg.

• Oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

• Aktiv satsing på solenergi. Blant annet at det stilles krav om solenergi på alle nybygg og økte tilskudd for å ta i bruk solenergi.

• Stans i all bruk av strøm til produksjon av kryptovaluta.

• Havvind kan bidra til bedre kraftbalanse på land, og forsyne offshoreinstallasjoner og tilhørende ladeanlegg med strøm. Kommisjonen foreslår at oljeselskapene skal pålegges å finansiere utbygging og drift av havvind for å dekke deres behov.

• De foreslår også en samla plan for framtidig energiforsyning. Herunder økt bruk av biomasse, videre utvikling av karbonfangst- og lagringsteknologi og satsing på 4.-generasjons kjernekraft.