JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Vi har også rett til å forhandle om bibliotekvederlaget, sier Eystein Hanssen, lederen av Forfatterforbundet, en av de siste tilskuddene til LO-familien som nettopp har fått tilkjent 5,11 prosent av totalpotten.

– Og Kulturdepartementet var enig med oss, legger han til.

Halvparten til de skjønnlitterære

At det har vært en viss strid mellom de fem skjønnlitterære forfatterorganisasjonene om fordelingen dem imellom er ikke ukjent i den offentlige debatten. Om lag halvparten av bibliotekvederlaget som i 2019 var på 126 millioner går til de skjønnlitterære forfatterne og oversetterne.

Hva er så bibliotekverdelaget? (Se faktaboks) Jo, det er en statlig kompensasjon for bortfallet av inntektene til opphaverne når materialet på bibliotekene våre lånes ut. Vederlaget er kollektivt og settes inn i fond hos kunstnerorganisasjonene. 28 kunstnerorganisasjoner har del i bibliotekvederlaget. Bibliotekvederlaget har eksistert siden 1947.

Ulike kriterier for medlemskap

Forhandlingene mellom de skjønnlitterære startet for halvannet år siden. Det skar seg fort. De fire andre organisasjonene som har hatt del i dette vederlaget i mange år mente Forfatterforbundet ikke hadde rett på bibliotekvederlag. Hovedankepunktet var at forbundet ikke har kvalitetskriterier for medlemskap. Har du utgitt et skjønnlitterært verk, kan du søke medlemskap i Forfatterforbundet. I motsetning til Den norske Forfatterforening (DnF) der et eget råd avgjør om verket har tilstrekkelig litterær kvalitet før du kan bli medlem.

– Men det er ikke grunnlag i regelverket til bibliotekvederlaget for å utelate oss fra ordningen selv om vi ikke har kvalitetskriterier for medlemskap. Det strider dessuten mot prinsippet om organisasjonsfrihet å kvalitetsvurdere en forfatters verk før hun eller han skal kunne organisere seg, sier Hanssen.

Drittpakker

Nå foreligger det imidlertid et forhandlingsresultat. Forfatterforbundet krevde 8,5 millioner årlig fra 2019, men har fått 6,4 for 2019 og 6,5 for i år. Dette er 11 prosent av den skjønnlitterære potten. Fristen for å akseptere dette resultatet er satt til 5. oktober. Hanssen vil ikke si hva Forfatterforbundet lander på i dette spørsmålet. Og han vet heller ikke hva de andre organisasjonene mener. For de har måtte avstå noen midler. DnF om lag 3 millioner årlig, dramatikerne og ungdoms- og barnebokforfatterne om lag en million og oversetterne om lag firehundre tusen.

Hanssen er stolt over at forbundet hans hele tida har kjørt en konsekvent og prinsipiell argumentasjon selv om de i kampens hete har opplevd en del drittpakker i mediene mot noen av forbundets egne medlemmer.

En seier

– Du sier det ble et kompromiss, men er det likevel en seier for dere?

– Ja, dette er en klar seier. Vi har fått gjennomslag for prinsippet. Vår motivasjon for å organisere oss var ikke penger i seg sjøl, men retten til å være med å forvalte disse midlene, sier han.

– Toneangivende forfattere i DnF har sagt at alle kan søke om stipendmidler, også uorganiserte, trengte dere en ny skjønnlitterær forfatterorganisasjon da?

– Vel, over 90 prosent av DnFs stipendmidler har gått til deres egne medlemmer, sier Hanssen som stusser litt over at mye av kritikken mot hans medlemmer har kommet fra veletablerte forfattere bosatt på Oslos vestkant som har hatt lange og store stipender i årevis, og et betydelig boksalg.

– Vi lar oss ikke vippe av pinnen av nedlatende kommentarer fra personer som snakker fra en privilegert posisjon. Vi skjønner også godt at de forsøker å forsvare sin posisjon. Det er egentlig et skoleeksempel tatt rett ut av den franske antropologen Bourdieus betraktninger om kulturell kapital, posisjon og makt.

Hva som er viktig

Morgenbladet mer enn antyder at Forfatterforbundets medlemmer kanskje ikke har så mange titler i bibliotekene blant annet fordi mange gir ut på egne forlag og ikke får bøkene sine til bibliotekene gjennom den etablerte innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.

– Dette stemmer ikke, sier Hanssen.

Og legger til:

– Vi er i overkant av 300 skjønnlitterære i forbundet. Rundt 90 prosent av disse har bøker på biblioteket. Og antallet per medlem er minst like høyt blant våre medlemmer som blant DnFs.

Hanssen forteller at det er riktig at det fins en del av medlemmene som gir ut på egne forlag, men mange av disse blir en del av innkjøpsordningen.

– Det er en liten andel av våre medlemmer, kanskje 20 stykker, som ikke har bøker i bibliotekene. Men dette argumentet har blitt kastet på oss gjentatte ganger. De andre foreningene satte faktisk i gang sin egen granskning av våre medlemslister, som en spaltist i Morgenbladet nå har fortsatt på. Så vi gjorde det samme med de andre foreningene og fant ut at det er et stort antall forfattere blant disse som heller ikke har bøker på bibliotek. Årsaken er ikke viktig i denne sammenhengen. Bibliotekvederlaget dreier seg om «verk disponert for utlån i offentlig bibliotek». Men det blir jo unektelig vittig når den som anklager ikke en gang møter sine egne kriterier. Vi har orientert de vi mener skal orienteres om disse funnene og tenker at kanskje alle nå bør se framover. Hva er det viktige her? At folk leser? Eller at de bare leser såkalt viktig litteratur? Spør forbundslederen som ikke er i tvil: Han mener det viktigste er at folk leser. Han viser for eksempel til at serieforfatter Frid Ingulstad, som to ganger har søkt medlemskap i DnF og funnet «for lett», har vært med på å opparbeide et enormt bibliotekvederlag som har blitt til lange stipender for forfattere med såkalt «kulturell kapital». Selv har hun og alle de andre forfatterne som ikke fikk organisere seg aldri nytt godt av det kollektive vederlaget de var med på å opparbeide.

Mange stipend

På Forfatterforbundets landsmøte i 2019 satte de ned en stipendkomité. De ønsker seg flere og kortere stipend enn det DnF har.

– Det kan da ikke være et problem at flere får stipend, sier Hanssen. Men han innser at det ikke fins noe fasitsvar på hva som er best, store eller små stipendbeløp. Skjønt, det fins en grense: Ingen kan få et høyere personlig beløpt enn 4G årlig. Ellers kan vederlagsmidlene også gå til administrasjon og drift av organisasjonen, men det må etableres et fond.

– Vi ønsker imidlertid å bruke minst mulig til drift, mest mulig til stipend. Her ønsker vi å bli flinkest i klassen, sier han. Snittet for de andre skjønnlitterære forfatterorganisasjonene er 38 prosent årlig til administrasjon Her ønsker Fortfatterforbundet å være langt mer effektive.

– Hvilket forhold har Forfatterforbundet til DnF?

– Vi er jo nødt til å samarbeide, bygge allianser og jobbe til beste for alle skjønnlitterære forfattere. Vårt forhold til DnF er godt og jeg opplever at vi har gjensidig respekt for hverandre. Å bli en del av LO-familien har for oss vært en svært positiv opplevelse. Det har vært nyttig, vi har fått god hjelp hele tida og virkelig blitt tatt på alvor, sier Eystein Hanssen.