JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

Anette Karlsen

Koronakrisen:

Forsker Kristine Nergaard tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

Mye er fortsatt veldig usikkert, men ut fra det vi vet i dag tyder mye på at vi kommer til å få moderate lønnsoppgjør i flere år fremover, sier forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.



22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53

per.flakstad@fagbladet.no

Nergaard tror rammen for frontfagsoppgjøret i år kommer til å bli lav, og kjenner ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror hun at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

– Lave rammer

– Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på, sier Kristine Nergaard.

– I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg.

– I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år.

– Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenlignes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet?

– Nei, jeg mener det blir en feil sammenligning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk over ende fordi de hadde lånt ut for mye. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket.

– Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har.

– Samtidig har både norske bedrifter og offentlige sektor stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert, tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier Kristine Nergaard.

p

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør». Det er fordi overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme.)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst til 2 prosent.

Norsk Sykepleierforbund vil ha mer

Norsk Sykepleierforbund har imidlertid gått hardt ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

p

Det får Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.




Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Torgrim Halvari/NOF

Charles vant i retten. Nå øker pensjonen med flere tusen

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Torgny Hasås

Sara plukket bær i Norge: Hevder hun mistet bonusen da samboeren ble syk

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

Nina Hanssen

Hundrevis av jernbanefolk forlater Ap: – Dette bør bekymre Støre

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Ida Bing

Ann-Karina synes uføre burde betale halv skatt

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Kai Hovden

Kraftselskapene er positive til fastpris på strøm for husholdninger

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

Marit Hommedal / NTB

Mohn takker for seg i Tankesmien Agenda

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

privat

Lene Elin ble stolt da sjefen slo tilbake mot hijab-hatet

Debatt

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

«Forstår Vedum den norske modellen?»

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Halvard Alvik/NTB

Norges Hytteforbund mener staten har brutt Grunnloven

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

Ole Palmstrøm

LO-lederen til Stortinget: – Ikke kast bort tida på politisk spill

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Jan-Erik Østlie

Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

Guro Gulstuen Nordhagen

Avverget oppsigelser på flyplass, inntil videre: – En usikkerhet ansatte må leve med

Nærmere 10 prosent av sykepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere var ifølge SSB til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år. 

Nærmere 10 prosent av sykepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere var ifølge SSB til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år. 

Colourbox

Ingen er mer borte fra jobb enn de som tar vare på oss andre


Flere saker