JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

Anette Karlsen

Koronakrisen:

Forsker Kristine Nergaard tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

Mye er fortsatt veldig usikkert, men ut fra det vi vet i dag tyder mye på at vi kommer til å få moderate lønnsoppgjør i flere år fremover, sier forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.



22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53

per.flakstad@fagbladet.no

Nergaard tror rammen for frontfagsoppgjøret i år kommer til å bli lav, og kjenner ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror hun at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

– Lave rammer

– Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på, sier Kristine Nergaard.

– I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg.

– I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år.

– Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenlignes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet?

– Nei, jeg mener det blir en feil sammenligning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk over ende fordi de hadde lånt ut for mye. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket.

– Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har.

– Samtidig har både norske bedrifter og offentlige sektor stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert, tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier Kristine Nergaard.

p

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør». Det er fordi overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme.)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst til 2 prosent.

Norsk Sykepleierforbund vil ha mer

Norsk Sykepleierforbund har imidlertid gått hardt ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

p

Det får Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.




Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Martin Guttormsen Slørdal

Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Erlend Angelo

Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

Erlend Angelo

Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Tom Vestreng, Dagsavisen

Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Jøran Grønstad

Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Kronikk

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Leif Martin Kirknes

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker


Flere saker