JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

ANNERLEDES LØNNSOPPGJØR: – Selv om mye fortsatt er usikkert tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo.

Anette Karlsen

Koronakrisen:

Forsker Kristine Nergaard tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år

Mye er fortsatt veldig usikkert, men ut fra det vi vet i dag tyder mye på at vi kommer til å få moderate lønnsoppgjør i flere år fremover, sier forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.



22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53

per.flakstad@fagbladet.no

Nergaard tror rammen for frontfagsoppgjøret i år kommer til å bli lav, og kjenner ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror hun at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, men utsatt

– Lave rammer

– Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på, sier Kristine Nergaard.

– I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg.

– I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år.

– Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenlignes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet?

– Nei, jeg mener det blir en feil sammenligning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk over ende fordi de hadde lånt ut for mye. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket.

– Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har.

– Samtidig har både norske bedrifter og offentlige sektor stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert, tror jeg at vi må forvente moderate lønnsoppgjør i flere år framover, sier Kristine Nergaard.

p

Nulloppgjør

I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Hvis dette holder stikk får kommunene mer penger å rutte med samtidig som regjeringen kan holde ekstratilskuddene lavere.

Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som de allerede har fått i statsbudsjettet og som i utgangspunktet av avsatt til økte lønninger.

Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør». Det er fordi overheng og glidning fra i fjor gjør at dette er penger som allerede er brukt. (Se faktaramme.)

I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg.

Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst til 2 prosent.

Norsk Sykepleierforbund vil ha mer

Norsk Sykepleierforbund har imidlertid gått hardt ut i forkant av høsten lønnsoppgjør:

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

p

Det får Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forhandle først i det såkalte frontfagsoppgjøret. Dette er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien, og tradisjonelt er resultatet i dette oppgjøret normgivende for alle de lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet oppgjøret i offentlig sektor.

– Jeg registrerer at sykepleierne er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sa han til Klassekampen og signaliserte at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert.

– Det er i år vi må løfte de lavest lønte. Når det er mindre å dele, må de som har størst behov, få mer. Vi må ivareta arbeidstakere med dårlig inntektsutvikling over tid, sa Jørn Eggum.

Overheng, glidning og økonomisk ramme:

• Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

• Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

• Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2020
11:53
22.05.2020 11:53



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten