Arbeidslivskriminalitet
Fortsatt ikke a-krimsenter i Innlandet
Regjeringen legger nye 15 millioner kroner på bordet for å styrke samarbeidet mot a-krim i Innlandet. Men det lovte a-krimsenteret er fortsatt i det blå.
Illustrasjonsbilde: Innlandet er et hyttefylke og det er avslørt flere tilfeller av arbeidslivskreiminalitet i forbindelse med bygging av hytter i Innlandert.
Martin Guttormsen Slørdal
torgny@lomedia.no
Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud har lenge vært en varm talsperson for å få et a-krimsenter i Innlandet.
Høyre-regjeringen og Fremskrittspartiet la i juni 2021 fram forslag om et nytt a-krimsenter i Alta. I den forbindelse med stilte Aaserud spørsmål til statsråden om hvorfor man ikke satset på et a-krimsenter i Innlandet.
Ikke svar
«Det er et stort område, og det er mye næring der som rammes av arbeidslivskriminalitet, så det trengs. Hvorfor ønsker man ikke nå å forsterke den innsatsen ved legge flere arbeidskrimsentre på plass, sånn at hele Norge er dekket», sa hun stortingsdebatten.
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Rigmor Aasrud må fortsatt vente.
Brian Cliff Olguin
Hun fikk ikke noe svar.
Et a-krimsenter er et senter der politiet, Nav, Skatteetaten og Arbeidstilsynet har felles kontorer for å jobbe på tvers av etatene for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. I dag har alle fylker unntatt Østfold, Møre og Romsdal og Innlandet slike sentre.
Lekkasje på Gjøvik
Tirsdag var Aasrud på Gjøvik sammen med Arbeiderpartiets kandidater til kommunevalget. Her kunne de komme med en budsjettlekkasje fra høstens statsbudsjett. Regjeringen kommer til å styrke a-krimsamarbeidet i Innlandet med 15 millioner kroner. Men heller ikke i denne runden blir det plass til et eget a-krimsenter.
Bevilgningen på 15 millioner kroner vil bety åtte nye årsverk. I dag består a-krimsamarbeidet i Innlandet av personer fra NAV, Skatteetaten, Politiet og Arbeidstilsynet. Denne bevilgningen er en permanent bevilgning. Det vil si at det blir en fast post på statsbudsjettet.
Arbeidslivskriminalitet: Han sjekket regjeringens prosjekt for å ta skurkene i arbeidslivet: – De startet i feil ende
Mer enn dobling
Til sammen er det satt av sju årsverk til dette arbeidet. Med åtte nye årsverk vil det føre til mer enn dobling av innsatsen.
Fire av årsverkene skal være lokalisert på Gjøvik. Men det blir ikke noe nytt a-krimsenter.
Også for regjeringen har satsingen på a-krimsentere vært viktig. I regjeringsplattformen fra Hurdal heter det: «Regjeringen vil etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet (A-krimsentre) og gjøre sentrene sterkere og mer operative.»
A-krim: Derfor er det vanskelig å ta de som stjeler lønna til arbeidere
Ingen a-krimsentere med de rødgrønne
Det er ikke vedtatt flere nye a-krimsentre i de to årene den rødgrønne regjeringen har vært i regjeringskontorene. Det siste nye senteret ble opprettet i Alta etter vedtak i Stortinget under den forrige regjeringen.
FriFagbevegelse stilte spørsmål til politisk ledelse i arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette betyr at målet fra Hurdalsplattformen ikke vil bli oppfylt.
For tidlig å si
Nei, dette betyr at regjeringen vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i Innlandet, skriver statssekretær Maria Walberg (Ap) i en e-post.
– Hurdalserklæringen sier at regjeringen skal etablere flere A-krimsentre og gjøre sentrene sterkere og mer operative. I fjor ble det opprettet et nytt senter i Alta, og den foreslåtte styrkingen for Innlandet innebærer en dobling av innsatsen som allerede er etablert i samarbeidet mellom Nav, Politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten i fylket, svarer hun og føyer til at det er for tidlig å si noe om hvordan a-krimsamarbeidet vil utvikle seg etter 2024.
Bedrageri-senter
Rigmor Aasrud er ikke bekymret for at det ikke blir et tradisjonelt a-krimsenter i Innlandet.
Det blir fire personer som er stasjonert på Gjøvik, og de kommer til å koordinere arbeidet.
Hun påpeker at Økokrim har opprettet et eget bedragerisenter på Gjøvik der de samarbeider med NTNU.
– Selv om bedrageri og arbeidslivskriminalitet ikke er det samme, kan det være at de kan nyte godt av at de er på samme sted, sier Aaserud til FriFagbevegelse
– Dette er en god start med dedikerte folk, og de siste åra har vi lært at det finnes mange andre måter å samarbeide på enn å dele kontor, sier hun.