Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Straffebestemmelsen har nå virket i halvannet år.

– Det er litt uheldig at ingen saker er kommet til domstolen enda. Det håper jo vi at de skal.

Det sier senterleder Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo.

– Uheldig

Senterleder Smogeli forteller at den såkalte kontrollgruppa ved a-krimsenteret, de som er ute i førstelinja og prøver å finne de kriminelle aktørene, de ønsker å finne de sakene som er straffbare.

A-krimsenteret ønsker å lære av det som blir straffesaker, forteller hun. De skulle gjerne sett at det var domsavsigelser fra andre steder i landet, som a-krimsenteret i Oslo kunne lære av.

– Da kunne vi sett hvilke bevis domstolen har lagt vekt på. Men det har ikke skjedd enda. Det er uheldig for oss også.

Sju a-krimsentre ble etablert mellom 2015 og 2017, og et åttende senter ble etablert i slutten av 2022. I a-krimsentrene samarbeider Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten.

Sentrene er ikke en egen juridisk enhet.

Ikke alt på stell

Geir Sundet ledet arbeidet med en evaluering av dette etatssamarbeidet. Ikke alt er på stell i a-krimsentrene, ifølge evalueringen.

Tilgjengelig data gir ifølge evalueringen ikke grunnlag for å si hvorvidt innsatsen har ført til en reduksjon av arbeidslivskriminalitet. Pengebeløp innkrevd gjennom arrest og utlegg er lavere i dag enn de var ved oppstarten av etatssamarbeidet. 

– De startet sentrene med folk, og så skulle de bestemme seg for hva de skulle gjøre. Det startet i feil ende, slår Sundet fast.

Arbeidet i a-krimsentrene startet i feil ende, mener Geir Sundet i KPMG, som har evaluert a-krimsentrene.

Jan-Erik Østlie

A-krimsentrene har vært satset på av flere regjeringer. Senterleder Smogeli i Oslo mener det har hatt effekt.

– Ja, jeg mener det. Men det klarer vi ikke å måle. Vi er ikke «gitt» et IKT-system som kan måle det, forteller Smogeli.

Hun understreker at det ikke er de som jobber på a-krimsenteret sin feil.

– Det er jo de som opprettet det som ikke siden 2015 har gitt oss et IKT-system som fungerer til å ta ut statistikk og måle.

Senterlederen håper evalueringen, KPMG-rapporten, kan føre til merkbare forbedringer.

– Vi som jobber på a-krimsenteret er ikke uenig i flere av de vurderingene som gjøres i rapporten. Men det er ikke opp til a-krimsentrene å gjøre noe med dem. Folk lenger opp i systemet må ta beslutninger som gjør at folk får mer ut av skattepengene enn de gjør i dag, sier Smogeli.

– Vil du si at dere har fått mange oppgaver, men ikke nok ressurser?

– Jeg ser bare at vi ikke har et datasystem som virker, på tvers av etatene.

Sjokkert

Selv har Smogeli vært i a-krimsenteret i ett år. Men hun var i Oslo politidistrikt da a-krimsenteret ble opprettet.

– Jeg må si jeg fikk litt sjokk da jeg kom her i fjor og så at det ennå ikke var på plass et velfungerende datasystem. En del ting var fremdeles ikke løst.

– Hva er ulempen med å ha et datasystem som ikke virker?

– Vi kan ikke dele informasjon slik vi kan og bør.

– Hvorfor er det så viktig å dele informasjon?

– Det var det som var bakgrunnen for at etatene skulle sitte sammen. Det er klart at alt ikke skal deles, det er en politisk beslutning som vi må ha respekt for. Men det er viktig at det vi har lov å dele, blir delt på en funksjonell måte.

Nå kan ikke deling av informasjon mellom etatene bli gjort på en effektiv måte, på grunn av et manglende IKT-system.

– Dette fungerer ikke nå, men jeg er optimistisk og tror det kommer til å bli bedre, sier Gro Smogeli. Hun sier at det er på gang en endring av IKT-systemet, som altså ikke har fungert siden oppstarten for åtte år siden.

Avviser påstand fra Fair Play Bygg

Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff.

Det minner om klassejus, tordner Fair Play Bygg-leder Lars Mamen.

Saker om lønnstyveri er komplekse og tidkrevende å etterforske, ifølge politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen.

Jan-Erik Østlie

Akkurat nå har a-krimsenteret ifølge senterleder Gro Smogeli og politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen 26 saker til etterforskning. Én sak ligger hos påtalemyndigheten og to saker er henlagt.

Saker om lønnstyveri er ofte en komplisert cocktail, og kan inngå i bedragerisaker og saker som handler om skattesvik og mistanke om hvitvasking.

Men systemet virker ikke når arbeidsgivere stjeler lønn fra ansatte, hevder Fair Play Bygg-leder Lars Mamen.

– Vi har godt dokumenterte saker om lønnstyveri som vi har varslet videre om, sier han.

Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo avviser at senteret får godt dokumenterte saker fra Fair Play Bygg.

– Vi får gode tips vi, av Mamen. Det er vår deal. Det har ingenting med straffesak å gjøre.

Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen ved a-krimsenteret sier at en som er fornærmet eller en som leverer en anmeldelse på vegne av en fornærmet, ofte kan ha en oppfatning om at dette er godt dokumentert.

– Fair Play Bygg-leder Lars Mamen mener det er godt dokumenterte saker de har varslet videre om.

– Ja, han kan mene det. Men vi må bevise at det som påstås i anmeldelsen har skjedd utover enhver rimelig og fornuftig tvil, svarer Meeg-Bentzen.

Han påpeker at det ofte kan være et sprik mellom hva som er oppfatningen til den som leverer anmeldelsen, og til hva som holder vann i retten.

Kinesisk eske

Hvis politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen mener at det er grunnlag for etterforskning, går saken vekk fra a-krimsenteret og videre til politiet og påtalemyndigheten. De sitter i samme lokaler i Oslo sentrum, men er ikke ledet av a-krimsenterlederen.

En sak om lønnstyveri kan ha 16 fornærmede, forteller Meeg-Bentzen for å illustrere. Da blir hver av de 16 sakene én i tillegg.

– De blir som kinesiske esker. Når du åpner etterforskning i en sak, så kommer det kanskje seks stykker og anmelder. Og ikke bare har vedkommende drevet i én bransje.

Slike saker er komplekse og tidkrevende å etterforske, understreker politiadvokaten.

De må ettergå det som anmeldes, og forklaringen til fornærmede.

– Men så har vi rettssikkerhet, så vi må jo også etterforske den som er mistenkt i saken.

Sakene er like komplekse som mange andre straffesaker, understreker Meeg-Bentzen, som påpeker at jussen er streng.

Straffebestemmelsene om lønnstyveri bruker begrepene utilbørlig og forsett.

– Hvis arbeidsgiver har hatt legitime grunner til ikke å utbetale full lønn, har du ikke en straffesak, poengterer Meeg-Bentzen.

Senterleder Gro Smogeli forteller at i den ene av de to sakene om påstått lønnstyveri som er henlagt, var det tvil om den ansatte ville ha pengene på konto, fordi hen ville ha cash.

– Hvorfor vil en ansatt ha cash? kan en spørre om da. Er det fordi hen får penger fra Nav? Eller er det fordi hen vil ha det skattefritt?

Smogeli mener dette feltet ikke er svart/hvitt.

Politiadvokat Meeg-Bentzen er enig.

– En anmeldelse betyr ikke automatisk en tiltale, selv om mange tenker at det er slik.

De nye straffebestemmelsene om lønnstyveri hadde vi kanskje klart oss uten, mener senterleder Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo.

Jan-Erik Østlie

– Kanskje klart oss uten loven

Politiadvokat Meeg-Bentzen trekker fram påtalemyndighetens kritiske holdning til de nye bestemmelsene da lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor.

– De sier vel at hele bestemmelsen er overflødig. Det er greit å ha det som bakteppe, hva fagmyndighetene sier. Det er jo ingen kvikk-fiks, det er en alminnelig straffebestemmelse, med kriterier som en vanlig straffebestemmelse har.

– Hva mener du selv om de nye bestemmelsene?

– Jeg som tilhører den «lavere» påtalemyndighet leser forarbeidene og noterer hva som er sagt der.

De nye straffebestemmelsene om lønnstyveri hadde vi kanskje klart oss uten, mener senterleder Gro Smogeli.

Meeg-Bentzen sier han håper ikke innføringen av disse bestemmelsene har skapt falske forhåpninger.

– Uten disse nye bestemmelsene, ville dette handlet om alminnelig tyveri, eller underslag. Det ville også vært straffbart.

At lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor, kommenterer politiadvokaten slik:

– Du har kanskje en følelse av at det er litt politikk i dette.