Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen og leder Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo vedgår at det er uheldig at ingen saker om lønnstyveri er kommet til domstolen enda.
Jan-Erik Østlie
Derfor er det vanskelig å ta de som stjeler lønna til arbeidere
Lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor, men ingen saker har havnet i domstolen.
oystein@lomedia.no
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Straffebestemmelsen har nå virket i halvannet år.
– Det er litt uheldig at ingen saker er kommet til domstolen enda. Det håper jo vi at de skal.
Det sier senterleder Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo.
– Uheldig
Senterleder Smogeli forteller at den såkalte kontrollgruppa ved a-krimsenteret, de som er ute i førstelinja og prøver å finne de kriminelle aktørene, de ønsker å finne de sakene som er straffbare.
A-krimsenteret ønsker å lære av det som blir straffesaker, forteller hun. De skulle gjerne sett at det var domsavsigelser fra andre steder i landet, som a-krimsenteret i Oslo kunne lære av.
– Da kunne vi sett hvilke bevis domstolen har lagt vekt på. Men det har ikke skjedd enda. Det er uheldig for oss også.
Sju a-krimsentre ble etablert mellom 2015 og 2017, og et åttende senter ble etablert i slutten av 2022. I a-krimsentrene samarbeider Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten.
Sentrene er ikke en egen juridisk enhet.
Ikke alt på stell
Geir Sundet ledet arbeidet med en evaluering av dette etatssamarbeidet. Ikke alt er på stell i a-krimsentrene, ifølge evalueringen.
Tilgjengelig data gir ifølge evalueringen ikke grunnlag for å si hvorvidt innsatsen har ført til en reduksjon av arbeidslivskriminalitet. Pengebeløp innkrevd gjennom arrest og utlegg er lavere i dag enn de var ved oppstarten av etatssamarbeidet.
– De startet sentrene med folk, og så skulle de bestemme seg for hva de skulle gjøre. Det startet i feil ende, slår Sundet fast.
Arbeidet i a-krimsentrene startet i feil ende, mener Geir Sundet i KPMG, som har evaluert a-krimsentrene.
Jan-Erik Østlie
A-krimsentrene har vært satset på av flere regjeringer. Senterleder Smogeli i Oslo mener det har hatt effekt.
– Ja, jeg mener det. Men det klarer vi ikke å måle. Vi er ikke «gitt» et IKT-system som kan måle det, forteller Smogeli.
Hun understreker at det ikke er de som jobber på a-krimsenteret sin feil.
– Det er jo de som opprettet det som ikke siden 2015 har gitt oss et IKT-system som fungerer til å ta ut statistikk og måle.
Senterlederen håper evalueringen, KPMG-rapporten, kan føre til merkbare forbedringer.
– Vi som jobber på a-krimsenteret er ikke uenig i flere av de vurderingene som gjøres i rapporten. Men det er ikke opp til a-krimsentrene å gjøre noe med dem. Folk lenger opp i systemet må ta beslutninger som gjør at folk får mer ut av skattepengene enn de gjør i dag, sier Smogeli.
– Vil du si at dere har fått mange oppgaver, men ikke nok ressurser?
– Jeg ser bare at vi ikke har et datasystem som virker, på tvers av etatene.
Sjokkert
Selv har Smogeli vært i a-krimsenteret i ett år. Men hun var i Oslo politidistrikt da a-krimsenteret ble opprettet.
– Jeg må si jeg fikk litt sjokk da jeg kom her i fjor og så at det ennå ikke var på plass et velfungerende datasystem. En del ting var fremdeles ikke løst.
– Hva er ulempen med å ha et datasystem som ikke virker?
– Vi kan ikke dele informasjon slik vi kan og bør.
– Hvorfor er det så viktig å dele informasjon?
– Det var det som var bakgrunnen for at etatene skulle sitte sammen. Det er klart at alt ikke skal deles, det er en politisk beslutning som vi må ha respekt for. Men det er viktig at det vi har lov å dele, blir delt på en funksjonell måte.
Nå kan ikke deling av informasjon mellom etatene bli gjort på en effektiv måte, på grunn av et manglende IKT-system.
– Dette fungerer ikke nå, men jeg er optimistisk og tror det kommer til å bli bedre, sier Gro Smogeli. Hun sier at det er på gang en endring av IKT-systemet, som altså ikke har fungert siden oppstarten for åtte år siden.
Avviser påstand fra Fair Play Bygg
Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff.
Det minner om klassejus, tordner Fair Play Bygg-leder Lars Mamen.
Saker om lønnstyveri er komplekse og tidkrevende å etterforske, ifølge politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen.
Jan-Erik Østlie
Akkurat nå har a-krimsenteret ifølge senterleder Gro Smogeli og politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen 26 saker til etterforskning. Én sak ligger hos påtalemyndigheten og to saker er henlagt.
Saker om lønnstyveri er ofte en komplisert cocktail, og kan inngå i bedragerisaker og saker som handler om skattesvik og mistanke om hvitvasking.
Men systemet virker ikke når arbeidsgivere stjeler lønn fra ansatte, hevder Fair Play Bygg-leder Lars Mamen.
– Vi har godt dokumenterte saker om lønnstyveri som vi har varslet videre om, sier han.
Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo avviser at senteret får godt dokumenterte saker fra Fair Play Bygg.
– Vi får gode tips vi, av Mamen. Det er vår deal. Det har ingenting med straffesak å gjøre.
Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen ved a-krimsenteret sier at en som er fornærmet eller en som leverer en anmeldelse på vegne av en fornærmet, ofte kan ha en oppfatning om at dette er godt dokumentert.
– Fair Play Bygg-leder Lars Mamen mener det er godt dokumenterte saker de har varslet videre om.
– Ja, han kan mene det. Men vi må bevise at det som påstås i anmeldelsen har skjedd utover enhver rimelig og fornuftig tvil, svarer Meeg-Bentzen.
Han påpeker at det ofte kan være et sprik mellom hva som er oppfatningen til den som leverer anmeldelsen, og til hva som holder vann i retten.
Kinesisk eske
Hvis politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen mener at det er grunnlag for etterforskning, går saken vekk fra a-krimsenteret og videre til politiet og påtalemyndigheten. De sitter i samme lokaler i Oslo sentrum, men er ikke ledet av a-krimsenterlederen.
En sak om lønnstyveri kan ha 16 fornærmede, forteller Meeg-Bentzen for å illustrere. Da blir hver av de 16 sakene én i tillegg.
– De blir som kinesiske esker. Når du åpner etterforskning i en sak, så kommer det kanskje seks stykker og anmelder. Og ikke bare har vedkommende drevet i én bransje.
Slike saker er komplekse og tidkrevende å etterforske, understreker politiadvokaten.
De må ettergå det som anmeldes, og forklaringen til fornærmede.
– Men så har vi rettssikkerhet, så vi må jo også etterforske den som er mistenkt i saken.
Sakene er like komplekse som mange andre straffesaker, understreker Meeg-Bentzen, som påpeker at jussen er streng.
Straffebestemmelsene om lønnstyveri bruker begrepene utilbørlig og forsett.
– Hvis arbeidsgiver har hatt legitime grunner til ikke å utbetale full lønn, har du ikke en straffesak, poengterer Meeg-Bentzen.
Senterleder Gro Smogeli forteller at i den ene av de to sakene om påstått lønnstyveri som er henlagt, var det tvil om den ansatte ville ha pengene på konto, fordi hen ville ha cash.
– Hvorfor vil en ansatt ha cash? kan en spørre om da. Er det fordi hen får penger fra Nav? Eller er det fordi hen vil ha det skattefritt?
Smogeli mener dette feltet ikke er svart/hvitt.
Politiadvokat Meeg-Bentzen er enig.
– En anmeldelse betyr ikke automatisk en tiltale, selv om mange tenker at det er slik.
De nye straffebestemmelsene om lønnstyveri hadde vi kanskje klart oss uten, mener senterleder Gro Smogeli ved a-krimsenteret i Oslo.
Jan-Erik Østlie
– Kanskje klart oss uten loven
Politiadvokat Meeg-Bentzen trekker fram påtalemyndighetens kritiske holdning til de nye bestemmelsene da lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor.
– De sier vel at hele bestemmelsen er overflødig. Det er greit å ha det som bakteppe, hva fagmyndighetene sier. Det er jo ingen kvikk-fiks, det er en alminnelig straffebestemmelse, med kriterier som en vanlig straffebestemmelse har.
– Hva mener du selv om de nye bestemmelsene?
– Jeg som tilhører den «lavere» påtalemyndighet leser forarbeidene og noterer hva som er sagt der.
De nye straffebestemmelsene om lønnstyveri hadde vi kanskje klart oss uten, mener senterleder Gro Smogeli.
Meeg-Bentzen sier han håper ikke innføringen av disse bestemmelsene har skapt falske forhåpninger.
– Uten disse nye bestemmelsene, ville dette handlet om alminnelig tyveri, eller underslag. Det ville også vært straffbart.
At lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor, kommenterer politiadvokaten slik:
– Du har kanskje en følelse av at det er litt politikk i dette.
Mest lest
Renholdsassistent Alexander Skadberg har gjennom sine fem år på sokkelen fått en stolthet og trivsel i jobben. Hans opplevelse av å bli utsatt for fordommer kom derfor bardust på.
Arkivfoto: Tord Paulsen, Khrono
Alexander ble satt ut av kommentar på pauserommet: – Ser ikke ut som du er fra Bodø
TØFFE TAK: Erlend Overvik beskriver årene hvor han kjempet for å få komme tilbake til jobb som en stor påkjenning for både ham og familien. Det har gjort at gleden han alltid hadde når han skulle på jobb er borte. Tilliten til systemet og ledelsen er heller ikke der lenger. Selv om han ikke føler han må passe på hva han gjør, forteller han at han går litt på tå-og-hev når han nå har fått komme tilbake på arbeidsplassen.
Martin Guttormsen Slørdal
Erlend ble utestengt fra jobb i fire år. Tillitsvalgt forteller om fryktkultur
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
Kokk Vebjørn Furuseth og verftsarbeiderne Steinar Skomedal Rasmussen og Odd Magne Sjursen Skogland er alle delegater på Fellesforbundets landsmøte. Debatten om framtidas AFP blir het.
Full strid om pensjon før landsmøtet. Nå blir det kamp om AFP
– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.
Martin Guttormsen Slørdal
Etter 13 år får Rune millionerstatning: – Tårene triller her nå
Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.
Jonas Fagereng Jacobsen
Jarle og Vendela tar Equinor til retten for å få fast jobb
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Kommentar
I dagens situasjon må finansminister Trygve Slagsvold Vedum holde igjen på pengebruken for å unngå at Norges Bank setter opp renta mer enn høyst nødvendig, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Problemet er at den nye kakseskatten gjør vondt verre
Debatt
Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Sykepleiere og lærere kan bli pålagt å anmelde papirløse mennesker
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Sparebank 1 Forsikring er den største leverandøren av hybridpensjon i markedet. Nå har Sparebank 1 Gruppen valgt hybrid for sine egne ansatte.
Ole Palmstrøm
Lite LO kan gjøre for å presse Sparebank1 på renter, mener Jørn Eggum
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
TJENER GODT, OG BETALER HØY KONTINGENT: En del oljearbeidere og andre høytlønte i Fellesforbundet mener det burde være et tak på hvor mye man betaler i kontingent.
Håvard Sæbø
Blir det billigere å være medlem i Fellesforbundet?
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
Stadig nærmere et nytt LO-forbund: Vil få 80.000 medlemmer
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox