Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

Fem etater skal samarbeide for å luke ut kriminelle i arbeidslivet. Men de har startet i feil ende, mener han som har evaluert prosjektet.

Du har kanskje hørt om Oslomodellen, Skiensmodellen eller Telemarksmodellen. Nå kommer også Norgesmodellen.

Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for over 650 milliarder kroner. Disse innkjøpene kan utgjøre et attraktivt marked for kriminelle.

Norge rundt er kravene for innkjøp av kommunale tjenester strammet inn.

– Useriøse vinner fram

Det er altså blitt flere krav. Og det er blitt strengere krav. Mange Ap-styrte kommuner har gått foran med strenge krav, skryter Arbeiderpartiet.

– Kommuner konkurrerer nå om å stille strengest krav, sier Geir Sundet til Nettverk/FriFagbevegelse.

Han er avdelingsdirektør i revisjonsselskapet KPMG og jobber med evalueringer i offentlig forvaltning. Han har tidligere jobbet i Riksrevisjonen.

Flere og strengere krav er ikke nødvendigvis bra, mener Sundet.

– Når det blir strengere og strengere krav til anskaffelser, vil de seriøse prise inn de kravene. Mens useriøse ikke priser dem inn.

Det betyr ifølge Sundet at useriøse oftere vinner fram. De vinner oppdragene.

Han kommer med denne oppfordringen:

– Ha færre krav, men følg dem opp. Det virker mot sin hensikt å ha strengere krav enn man kan følge opp. Det er det bare kostnader med.

Det gir ifølge Sundet ingen mening hvis oppdragsgiver bestemmer hvor strenge kravene skal være, og så krever at Arbeidstilsynet skal følge dem opp.

Slipper unna: Arbeidsgivere slipper fortsatt unna med lønnstyveri: Her er SVs nye forslag

A-krimsentrene: – Startet i feil ende

Sju a-krimsentre ble etablert mellom 2015 og 2017, og et åttende senter ble etablert i slutten av 2022. I a-krimsentrene samarbeider Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten.

Geir Sundet ledet arbeidet med en evaluering av dette etatssamarbeidet. På et seminar hos forskningsstiftelsen Fafo nylig ble evalueringen av a-krimsentrene diskutert. Arbeidstilsynet, LO, NHO og Fair Play Bygg var blant dem som deltok.

Hva er riktig medisin mot useriøsitet? var overskriften på seminaret.

Geir Sundet holder seg til medisinmetaforen.

– Man startet veldig raskt, uten å ta noen prøver før. Så satset man på at det går seg til etter hvert.

Med «man» mener Sundet «politikerne».

– Dette er politisk. Det var regjeringens mål å sette i gang med a-krimsentre. De likte piloten fra Stavanger og Bergen.

Så ble det rullet ut a-krimsentre over hele landet. Veldig raskt, syns Sundet.

– De startet sentrene med folk, og så skulle de bestemme seg for hva de skulle gjøre. Det startet i feil ende, slår Sundet fast.

Utfordrer LO

I arbeidet med å evaluere a-krimsentrene snakket KPMG med Uropatruljen, Juss-Buss, Caritas, Bymisjonen og Fair Play.

De snakket ikke med LO, forteller han.

Geir Sundet utfordrer nå LO til å komme opp med en type indeks for å måle effekten av arbeid mot a-krim. Sundet mener korrupsjonsindeksen fra Transparency International kan være en inspirasjon. På denne indeksen havnet Norge i år på en fjerde plass med 84 poeng.

LO kan jobbe med en a-krimindeks, foreslår Sundet. Fagbevegelsen trenger ikke å vente på at det offentlige skal ha målinger eller hyre konsulenter for å finne tall på dette.

– Det vil være en god start å sammenligne byer og kommuner og følge en utvikling over tid. Ingen har foreløpig gjort dette.

LO: Ikke vårt ansvar

Sundet får lite gehør hos LO for ideen om en a-krimindeks.

Trude Tinnlund er LO-sekretær og har jobbet med spørsmål knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet de siste ti årene.

Hun er skeptisk til nytten av en a-krimindeks og stusser på hvorfor LO utfordres til å stå for en slik indeks.

– Det er ikke vårt ansvar. Vi har ikke tall fra kilder som ikke er åpne, men har god kontakt med ofrene.

Det er myndighetenes ansvar å utvikle verktøy og måle effekten av dem, mener Tinnlund.

Hun framhever at LO benytter sin plass i trepartssamarbeidet til å påvirke.

– Det viktigste er helt konkret å se på anmeldelser, siktelser, dommer og beslaglagte midler.

Tinnlund mener at forslaget fra Geir Sundet i KPMG er lite gjennomtenkt.

– Det er dessuten store forskjeller mellom Oslo og andre deler av landet. Det lar seg ikke sammenligne.

Tinnlund opplyser at LO ble kontaktet av KPMG i tilknytning til rapporten.

– Det er mange gode forslag her, i tråd med LOs innspill. LO er spent på hvordan rapporten fra KPMG blir fulgt opp av departementene.

Ulike verdensforståelser

I evalueringen av a-krimsentrene får årsrapportene fra sentrene kritikk. Årsrapportene tegner et mer glanset bilde av hvordan sentrene fungerer og hva de har oppnådd.

Problemet er at de som evaluerte a-krimsentrene ikke kjente seg igjen i det bildet som årsrapportene tegnet.

– Det var en helt annen verdensforståelse. Vi måtte spørre oss hva det var som foregår her, sier Sundet.

Tilgjengelig data gir ifølge evalueringen ikke grunnlag for å si hvorvidt innsatsen har ført til en reduksjon av arbeidslivskriminalitet. Pengebeløp innkrevd gjennom arrest og utlegg er lavere i dag enn de var ved oppstarten av etatssamarbeidet. 

Gruppen som evaluerte a-krimsentrene snakket med mange ansatte både i Bergen, Oslo og Bodø.

– Mange av dem føler evalueringen forløsende. De har kjent på frustrasjonen selv, sier Geir Sundet i KPMG.

Arbeidstilsynet avdekket 1900 lovbrudd – kun sju fikk bot

Overraskelsene

KPMG-direktøren ble mest overrasket over tre forhold da han ledet arbeidet med å evaluere a-krimsentrene.

• For det første hvor liten vekt sentrene la på læring.

• For det andre hvor liten vekt de la på måling.

– De hadde en hel tekstbok med eksempler på hvordan man kan gjøre det. Kvaliteten på dette er noe av det beste jeg har sett i offentlig forvaltning i Norge, skryter Sundet.

Problemet var at de ansatte i a-krimsamarbeidet ikke jobbet etter oppskriften, fant Sundet og evalueringsgruppen hans ut.

• Den tredje overraskelsen Sundet fikk, var denne: – Lite tenkning rundt IKT, kunstig intelligens og stordata.

Han viser til at Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har gjort en svær undersøkelse der de fant 350 trusselaktører.

– Jeg vet at det er mange i etatene som er frustrert over at det ikke satses mer på stordata.