NTB

I rapporten slår SSB fast at den norske folkehelsen i stort er god, og at de fleste rapporterer at de får hjelpen de trenger.

Rapporten bekrefter imidlertid konklusjonene fra tidligere studier og SSBs tilsvarende rapport fra 2017: Det eksisterer fortsatt sosiale forskjeller i helse, og andelen med god helse øker med økende utdannings- og inntektsnivå.

– Grupper 45 år og eldre med lav utdanning har dårligst helse og bruker helse­tjenester i størst grad. Tjenestebruken blant eldre er både større og har sterkere sammenheng med utdanningsnivå og inntekt enn blant yngre, skriver SSB.

Psykisk helse i arbeidslivet: Slik kan arbeidsgivere jobbe forebyggende med psykisk helse

Forskjellene er særlig store for tjenester der egenbetalingen er høy. Det gjelder blant annet bruk av tannhelsetjenester, som vanligvis må dekkes av egen lomme når man er over 20 år.

Forskjellene som gjelder legebruk har derimot andre forklaringer, skriver SSB. De fleste sier de får tilstrekkelig hjelp, men det er grupper som opplever at det kan være utfordrende å få tjenester ved behov.

I rapporten påpekes det blant annet at økt valgfrihet og større brukermedvirkning i seg selv kan gjøre det vanskeligere å få hjelp, ettersom dette krever større ferdigheter fra brukerne.

Forskjells-Norge: Nå er det større sjanse for at fattige ender opp som uføre

– Grupper med lav inntekt eller lav utdanning har større sykdomsforekomst, og er mer eksponert for risikofaktorer, og har lavere helsekompetanse enn grupper med høyere inntekt- eller utdanning.

Terskelen for kontakt med helsetjenestene blir dermed høyere for disse gruppene, skriver SSB.