Serina Gjerrestad Thorsen

serina.thorsen@lomedia.no

Rebekka Johannessen Litland (foto)

Da Forsvarets medisinske personell landet i Egypt mandag 9. desember, var SAS-flyet lastet med tegnesaker, såpebobler og bamser.

Regjeringens plan er at Norge skal hente inntil 20 sårede palestinere for å gi dem helsehjelp i Norge.

Dette sa statsminister Jonas Gahr Støre allerede i juni.

De utvalgte pasientene var seks barn fra Gaza, som kom til Norge sammen med sine pårørende. 

Alle barna var mellom ett år og 16 år gamle. De har brutale krigsskader og alvorlige medisinske diagnoser. 

Håkon Asak er oberstløytnant og sjefslege ved Forsvaret.

Rebekka Johannessen Litland

– Det var et sånt type oppdrag hvor man må ta høyde for at alt kan skje, forteller sjefslege ved Forsvaret, Håkon Asak.

Det medisinske ansvaret for oppdraget hvilte på hans skuldre.

Mange barn

Blant de 20 pårørende, var flesteparten av dem barn, ifølge Håkon.

Han vil ikke svare på hvor mange barn som hadde foreldre med seg. 

– Alt jeg kan si er at alle barna hadde med pårørende. Og at det var gjennomgående få voksne på flyet.

Klare for å komme seg i trygghet

De små passasjerene var slitne og åpenbart underernærte, forteller Håkon.

– Det er helt tydelig at de har hatt påkjenninger over lang tid. De var blant annet både kortere og lettere enn hva som er vanlig for deres aldersgruppe. 

Bamser holdt barna ved selskap under flyturen.

Forsvaret

Likevel ble Håkon imponert over barna som møtte ham på flyplassen. De var overraskende blide og tillitsfulle, syntes han.

– Hvis barn er veldig skremte eller usikre, så kommer de ikke nødvendigvis løpende mot deg. Men disse barna kom til oss for å ta high five, forteller Håkon. Han forklarer:

– Jeg tror de var litt sånn overklare for at «nå skal det skje», på en måte. «Nå skal vi komme oss i trygghet».

Meningsfullt

Også Håvard, sykepleier i Forsvaret, var med til Egypt for å hente palestinerne. Teamet som Håvard og Håkon er del av har utført mer enn 140 medisinske evakueringer de siste to og et halvt år.

De har evakuert sårede barn før. Det er imidlertid sjelden.

– Det er jo noe skjørt og galt ved at barn er syke, mener Håkon.

Selv har han barn hjemme. Det gjør at risikoen for å mislykkes føles større.

– Når jeg gir helsehjelp til et lite barn, så blir jeg ekstra skjerpa, på en måte, forteller Håkon.

Også Håvard opplever at det er utfordrende. Samtidig er dette en del av jobben, understreker han. Og det hjelper at de har gode rutiner for å ta vare på seg selv.

Håvard er ofte teamleder ved medisinsk evakuering.

Rebekka Johannessen Litland

– Mest av alt er det veldig meningsfullt og fint å få lov til å hjelpe til, mener Håvard.

– Det var en viktig tur, istemmer Håkon.

– Man vet jo at krigen påvirker ekstremt mange. Derfor føles veldig givende å få bidra til å få utføre regjeringens plan. Også er det så klart veldig viktig for akkurat individene vi har hentet, forklarer han videre.

Mye forberedelser

Oppdraget krevde mye forberedelser. Blant annet dro et norsk helseteam til Egypt en uke før evakueringen, slik at de kunne kartlegge barnas helsetilstand.

Dermed visste evakueringsteamet hvilke medisinske utfordringer de ville møte på.

Teamet var imidlertid opptatt av at flyturen ikke bare skulle bli en trygg opplevelse, men også en fin opplevelse. 

En viktig faktor var å ha med seg tolk på flyet.

– Vi har jo erfart at det aller meste kan løses med god kommunikasjon, forklarer Håvard.

– For traumatiserte barn og voksne er det viktig å få vite hva som skal skje, og å bli trygget på at dette ikke er farlig, forteller Håkon.

Mindre detaljer, som varme klær til passasjerene, var også viktig. Slik håpet de å gjøre overgangen fra Midtøsten til Norge enklere.

– Det er jo selvfølgelig rart å komme fra 20 plussgrader til 10 minusgrader. Til et land hvor det er mørkt og det er snø, resonnerer Håkon.

Dessuten sørget de for at barna var underholdt på den fem timer lange flyturen. 

– Tegnesakene var veldig populære, smiler Håvard. 

Klare for neste gang

Den medisinske evakueringen gikk som på skinner, forteller mennene.

– Jeg må innrømme at jeg kjente på en slags tilfredsstillelse over at vi tok høyde for alt vi trengte og mer, forteller Håkon.

– Det er noe med at selv om man ikke fikk bruk for det denne gangen, så betyr det ikke at man skal forberede seg noe dårligere neste gang, legger han til.

Når neste gang vil bli er uvisst. Det gjenstår fremdeles 14 av de inntil 20 pasientene som regjeringen har åpnet for å evakuere fra Gaza.

Regjeringen vil imidlertid fortsette arbeidet i tråd med beslutningen deres, ifølge nettsiden deres.

– Jeg sitter igjen med takknemlighet for å få lov til å bidra. Det gjør meg stolt over å få lov til å jobbe med så dyktige kolleger. Både fra Forsvaret, men også alle andre som er involverte, sier Håvard.