Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, krever at regjeringen skroter forslaget om fritt skolevalg – som i realiteten er et karakterbasert skoleopptak.

– I realiteten er det et ufritt skolevalg for alle elever. Forslaget innebærer at karakternivået alene avgjør hvor en elev får skoleplass. Erfaringene fra Sverige og Oslo viser i tillegg at dette fører til segregering og økende forskjeller mellom folk og mellom bygd og by, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til FriFagbevegelse.

p

Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fredrik Grøvan, vil arbeide for en løsning med de tre andre regjeringspartiene som kan gi en løsning hvor det tas hensyn til fylkenes desentraliserte skolestruktur.

Granavolden-erklæringen

– Vi er veldig opptatt av formuleringen i Granavolden-erklæringen som skal balansere fritt skolevalg med å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Det må ligge til grunn. Slik vi erfarer er mange fylker skeptiske til at dette skal bestemmes nasjonalt. Det vil vi ta med inn i vår vurdering. I tillegg til at både NHO og LO har vært så klare mot dette forslaget, sier Hans Fredrik Grøvan til FriFagbevegelse.

Også hans kollega Torhild Bransdal har uttrykt det samme til Fædrelandsvennen:

– Dette er noe regionene selv må få bestemme. At de fortsatt skal kunne velge nærskoleprinsippet, er viktig for oss. Nå får vi se hva som kommer på bordet etter høringa, og ta det derfra, uttaler Torhild Bransdal.

Grøvan avviser at det er konkludert om denne saken i regjeringen. Opprinnelig var det meningen at dette skulle avgjøres i regjeringen, men nå tvinger Arbeiderpartiet fram en komitébehandling i Stortinget med sitt forslag.

p

– Nå har saken vært ute på høring. Fristen har nettopp gått ut. Vi vil naturligvis legge vekt på hva høringsrunden har gitt av tilbakemeldinger. Mange fylker er skeptiske til at dette skal bestemmes nasjonalt. Det er også vi, sier Grøvan.

I programmet til KrF heter det at «det er et mål at elevene ikke får alt for lang reisevei til videregående skole. Elever som bor på hybel har større sannsynlighet for å ikke fullføre videregående. Fylkeskommunens inntaksgrunnlag bør ha et kriterium som gjør at det er mulig å opprettholde en struktur der flest mulig elever i videregående skole kan bo hjemme, spesielt det første året».

Grøvan innrømmer at Granavolden-erklæringen innebærer noen dilemmaer. Og poengterer at høringsrunden må telles med.

– Vi arbeider for en løsning som kan reflektere Granavolden-erklæringen, men som også tar hensyn til viktige synspunkter som framkommer i høringen, sier Grøvan.

Teorikarakterer

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og fylkesordfører for Arbeiderpartiet, Tore O. Sandvik, advarte begge i valgkampen mot regjeringens ønsker om å gå bort fra nærskoleprinsippet i den videregående skolen. Fritt skolevalg vil ramme skoletilbudet i distriktene, mener de to.

– Fritt skolevalg er fritt bare for dem som har gode teorikarakterer. Det vi har innført, er retten til å gå på din egen nærskole uavhengig av hva slags karakterer du har, fordi det er så viktig å få alle gjennom skoleløpet. Dette er et fritt skolevalg som Høyre nå vil pålegge oss fra et kontor i Oslo og av en statsråd fra Bærum. Det bryter inn i den modellen vi har valgt i Trøndelag. Vi har valgt en modell der vi har skolene spredt over hele fylket, sa Tore O. Sandvik, fylkesordfører i Trøndelag, til FriFagbevegelse da LO-leder Hans-Christian Gabrielsen gjestet Nord-Trøndelag i valgkampen.

p

Nå er høringsrunden over. Solberg, Sandvik og Gabrielsen er ikke alene om å mene dette.

Begge Agder-fylkene og nye Agder fylkeskommune har i høringen uttalt seg negativt til regjeringens forslag til karakterbasert inntak for alle.

– Slik vi erfarer, er mange fylker skeptiske til at dette skal bestemmes nasjonalt, og det vil vi ta med inn i vår vurdering, sier Grøvan.

Like varianter

Torstein Tvedt Solberg mener regjeringens forslag som er sendt ut på høring egentlig er to varianter av det samme forslaget. Det innebærer at Oslo-modellen påtvinges resten av landet. Det vil gi fylkene liten grad av handlingsrom. Derfor sier også alle fylkene nei.

– Det er et alvorlig angrep på den videregående skolestrukturen vi har i Norge, mener Solberg.

Dette sier Høyre:

Skolepolitisk talsperson for Høyre, Kent Gudmundsen er ikke enig med Solberg.

– Vi har ikke kommet langt nok til å konkludere hva som blir oppfølgingen videre. Men som prinsipp er fritt skolevalg en rettighet i en eller annen form, mener Gudmundsen.

Han viser til Granavolden-erklæringen og peker på at 14 fylker i 2019 hadde en eller form for fritt skolevalg innenfor fylkesgrensene eller i inntaksregioner.

Gudmundsen kan ikke si hvordan innrammingen blir enda. Han er også uenig med Solberg i at de to forslagene nærmest er identiske.

– I den ene modellen ligger jo reiseavstand som en faktor. Der kan vi legge til grunn at hvis du får en urimelig reiseavstand gjelder ikke prinsippet. Men som sagt, vi har ikke landet noen modell ennå. Men nærskoleprinsippet er jo også karakterstyrt, poengterer Kent Gudmundsen.

Han trekker fram inntakstallene for inneværende skoleår. Der har Buskerud som praktiserer nærskoleprinsippet en andel på 83 prosent av søkerne som fikk sitt førsteønske oppfylt, mens det i andre distriktsfylker som Oppland og Finnmark hvor det praktiseres fritt skolevalg var 91 prosent av søkerne som fikk oppfylt sitt førstevalg.