Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Én million kroner per år. Så mye kan samfunnet spare i offentlige midler på å få en straffedømt vekk fra kriminalitet og over i arbeid. Lever personen lovlydig på trygd, beregnes besparelsen til en halv million årlig.

Regnestykket er gjort av Oslo Economics. I desember 2023 leverte de en rapport på oppdrag fra Røde Kors, som driver Nettverk etter soning.

Reinert Bell (41) er en av de som er svært takknemlig for at han fikk hjelp til å komme seg ut av rus og kriminalitet.

For noen år siden ble han pappa. Det økte motivasjonen under soning.

Bell har i dag fast jobb i Hogst, et trefellingsfirma i Trondheim. Han er tillitsvalgt i Fellesforbundet. Det oppleves veldig meningsfylt.

Det var under soning på Leira åpen avdeling at han ba om hjelp til å skaffe arbeid, som ble noe av takket være samarbeidet med Nettverk etter soning. Hans nærmeste familie og foreldrene hans hadde levd med ham som rusmisbruker i mange år.

– En fast jobb påvirket alt og alle rundt meg. Jeg er så takknemlig, selv om lønna godt kunne vært litt høyere, sier han.

Bell er glad for at rapporten slår fast hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det er at folk får komme seg i aktivitet tidlig.

– Staten tar ikke nok ansvar, men overlater til frivillige organisasjoner å ta seg av dette. Mange som kommer ut, sliter med gjeld. De sliter med å fullføre utdanning, få bolig og jobb. Jeg har selv blitt løslatt bare med en søppelsekk og sendt på hotell i tre dager. Da er det veldig lett å havne tilbake i feil miljø.

Bell råder innsatte til å be om hjelp før de slippes ut og gripe de mulighetene som kommer.

Ut av kriminalitet og rus

Leder for Nettverk etter soning, Stian Estenstad, håper politikere leser rapporten nøye og forstår verdien av tilbakeføring.

– Med i disse estimatene er gevinster knyttet til bedre livskvalitet og lengre levetid for den tidligere kriminelle. Det gir reduserte helsetjenestekostnader, økt verdiskaping, reduserte offentlig utgifter til forebygging, og man unngår kostnader for ofre av kriminalitet. Alle disse faktorene vil ha stor betydning for de berørte personers velferd, sier leder for Nettverk etter soning, Stian Estenstad.

Nettverk etter soning ble etablert i 2004 og har i dag over 500 deltakere som benytter seg av de ulike hjelperne og tilbudene ved Tilbakeføringssenteret i Oslo.

De har 16 ansatte og nærmere 200 frivillige som bistår tidligere innsatte med blant annet gjeldsrådgivning, skolegang og arbeidstrening. Tilbudet er utvidet til Bergen, Stavanger, Trondheim, Viken og Tromsø. Målet er livsmestring uten kriminalitet og rus.

– Vi og andre ideelle organisasjoner har drevet med dette i mange år nå, og vi vet at det å redusere tilbakefall, gir store samfunnsøkonomiske gevinster. I tillegg reduserer det menneskelige lidelser, sier Stian Estenstad.

TENKER ØKONOMI: Stian Estenstad, Oslo Røde Kors Nettverk etter soning.

Eirik Dahl Viggen

Han mener staten og kommunene burde tatt en større del av ansvaret for de som kommer ut. De burde ikke overlate dette til aktører som Røde Kors, Frelsesarmeen, Wayback, Kirkens Bymisjon og Blå Kors.

– Det er mange som i dag gjør en kjempejobb med å hjelpe folk i overgangen fra soning til frihet, men fortsatt bruker vi altfor mye tid på tigge om almisser fra det offentlige og private, sier han.

Han håper at politikerne med denne rapporten får øynene opp for at det både er lønnsomt for den enkelte, men også for samfunnet, at folk blir integrert og blir aktivisert når de slippes ut.

I dag er det ideelle organisasjoner som samarbeider og koordinerer dette med offentlige aktører.

Krisetilstand

– Kriminalomsorgen må styrkes. For 10 år siden kunne vi kalle oss et foregangsland, men i dag er det nesten flaut å vise fram sektoren til folk fra utlandet. Det er krise, understreker han.

Den tidligere fengselsbetjenten skulle ønske politikerne investerte mer i mennesker i Norge, og mindre i gater og bygninger i utlandet, slik oljefondet gjør.

– Jeg mener vi bør kunne bruke litt av oljefondet til å bistå mennesker i å komme seg ut av kriminalitet og rus og få dem integrert i samfunnet. Det vil være den beste investeringen, sier han. 

Han mener samlokalisering av tilbakeføringstiltak, som han selv går i bresjen for, gjør det hele mer helhetlig, effektivt og enklere for den enkelte løslatte.

Vil dele erfaringene sine

«Berit» er i slutten av 40-åra og soner siste del av sin dom i en institusjon på lavere sikkerhet i hovedstaden. Hun roser rapporten.

– For meg har det vært viktig å være veldig aktiv mens jeg soner for at man skal ha flere muligheter når man kommer ut, sier Berit, som ønsker å være anonym av hensyn til sin egen familie.

Hun ser fram til å kunne jobbe som erfaringskonsulent. I dag har hun praksisplass i en av organisasjonene som bistår løslatte og trives svært godt. Hun har nettopp tatt eksamen etter et utdanningsløp hun startet på i 2020 og er motivert til å komme seg ut i arbeid når hun løslates.

– Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker endring. Det føles godt å kunne dele egne erfaringer fra mitt liv.

Selv har hun mange dårlige erfaringer. Hun sonet lenge i et kvinnefengsel der hun opplevde at hun verken ble sett eller hørt.

– Jeg følte ikke at fengselsbetjentene respekterte meg. Jeg følte meg ubetydelig. Det var rart å oppleve dette i Norge, der jeg trodde man la vekt menneskeverd, respekt og mellommenneskelige relasjoner. Jeg følte dette manglet, og at alt handlet om sikkerhet, forteller hun.

– Vi som soner må få økt ansvar og tillit mot slutten av soningen. Slik vil vi kunne legge en plan for resten av livet.

Hun tror særlig kvinnelige innsatte sliter med en følelse av hjelpeløshet. Her vil hun ha kriminalomsorgen tydeligere på banen i å forberede løslatelsen.