Aslak Bodahl, ANB

– Jeg er opptatt av at vi utdanner folk til jobb, ikke til arbeidsledighet, og innenfor yrkesfag er det store muligheter i framtiden, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ikke bare i dress

1. mars går fristen for å søke seg til videregående skole ut, og Steffensen, som er leder av utdanningskomiteen på Stortinget, vet at mange unge står overfor et vanskelig valg når de skal bestemme seg for utdanning og yrke. Likevel er han ikke i tvil:

– Norge trenger flere som jobber i kjeledress, ikke bare i dress, understreker Frp-politikeren.

Om 20 år anslås det at Norge vil trenge 100.000 flere fagarbeidere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Seks av ti NHO-bedrifter oppgir dessuten at de har behov for folk med yrkesfagutdanning.

– Det er et stor ansvar å gi råd til tenåringer om hva de skal foreta seg, men velger man yrkesfag og får et fagbrev, kan man senere fylle på med høyere utdanning. Fordelen da er at man har noe å falle tilbake på, sier Steffensen.

• Lest denne? 8 av 10 foreldre positive til at barna velger yrkesfag

Rekordmange lærlingplasser

Frykten for ikke å få læreplass er en av årsakene til at mange elever velger bort yrkesfag, ifølge Frp-politikeren.

Han vektlegger derfor at regjeringen har tatt flere grep. Siden 2013 er det blitt brukt om lag 600 millioner på å løfte yrkesfagene, og lærlingtilskuddet har økt med 21.000 kroner.

Det stilles nå strengere krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. I tillegg stiller regjeringen krav til at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger.

– Fjoråret var et rekordår for antall lærlingplasser. Da hadde 20.800 en lærekontrakt. Fortsatt står dessverre tusenvis uten tilbud om en læreplass, men vi rekrutterer stadig flere lærebedrifter, og pilene peker i riktig retning, hevder Steffensen.

• Leserinnlegg: Hvorfor er det sånn at du som velger yrkesfag på videregående blir sett ned på?

2018 er yrkesfagets år

Økte overføringer til yrkesrettede utdanninger, flere læreplasser i fylkene, styrket hospiteringsordning for yrkesfaglærere og 638 nye studieplasser i fagskolene er andre tiltak som Steffensen nevner. I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen satt av 40 millioner kroner til en såkalt yrkesfagpakke, ved siden av 25 millioner kroner til flere studieplasser i fagskolene.

Aps Martin Henriksen er ikke imponert. Han mener Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, men at regjeringen dessverre svikter og ikke gjør det som trengs for å få opp rekrutteringen. Han bruker blant annet helt ferske SSB-tall for å illustrere at det har blitt nesten 3.000 færre elever på viktige program som bygg- og anleggsteknikk og teknisk og industriell produksjon.

– Det trengs tiltak som gjør yrkesfagene og arbeidslivet etterpå attraktivt for unge mennesker. Vi må få bort den meningsløse køen der tusenvis av ungdommer venter på læreplass i stedet for å få fullføre utdanningen sin, sier Henriksen til ANB.

Vraker utstyrsløft

Ap vil ha et forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og arbeidsliv for å sikre alle læreplass.

– Det krever at regjeringen og Steffensen tør å forplikte seg og bidra med ressurser. Vi har foreslått et stort utstyrsløft på yrkesfag og et nytt praksistilskudd, men det vil verken Høyre, Frp eller Venstre. Hvis flere skal velge å bli fagarbeidere, må elevene få møte yrkesfagene med praktisk læring allerede fra barneskolen, mener han.

– Derfor har vi foreslått å innføre den praktiske skolesekken i grunnskolen. Dette forslaget skal snart behandles i Stortinget. Dersom Frp virkelig er opptatt av rekruttering til yrkesfagene, håper jeg partiet vil støtte dette initiativet, sier Henriksen. (ANB)

• AUF-lederen brenner for yrkesfagene

• 2018 blir yrkesfagenes år

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside