Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fylkeskommunens framtid har vært under press lenge. Helt siden de borgerlige partiene vant stortingsvalget i 2013 har fylkeskommunen «levd farlig».

Frp var da sikre på å kunne legge ned hele forvaltningsnivået:

– Spørsmålet er bare hvor raskt det kan gjennomføres, uttalte Gjermund Hagesæter, partiets daværende kommunalpolitiske talsperson.

Mer enn 12 år senere lever fylkeskommunen fortsatt.

– Unødvendig mellomnivå

Derfor har flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter på nytt foreslått å legge ned fylkeskommunen:

«Fylkeskommunen er et unødvendig mellomnivå med lav demokratisk legitimitet, uklare ansvarslinjer og høye administrative kostnader», står det i forslaget.

Frp-erne mener tjenestene vil komme nærmere folk og gi store besparelser.

De ber regjeringen legge fram et forslag om å avvikle fylkeskommunen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Men dette får ikke flertall på Stortinget.

Representantene fra Ap, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG utgjør flertallet som sikrer at forslaget ikke blir vedtatt.

Mye må endres

En avvikling av fylkeskommunen vil ifølge Frp innebære at dagens oppgaver kan flyttes til kommuner, private aktører eller staten – avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Samtidig må et betydelig antall lover og forskrifter endres.

Forslagsstillerne erkjenner at en avvikling ikke kan skje umiddelbart, men ønsker altså å starte prosessen.

Høyre ønsker det samme som Frp, men mener større kommuner må på plass før en avvikling kan gjennomføres.

Partiet har derfor fremmet et eget forslag om å «starte avviklingen av fylkeskommunen», som de mener er mer konkret og peker tydeligere framover.

– Å avvikle fylkeskommunen forutsetter at kommunene rustes til å ta over flere oppgaver. Derfor må insentivene for kommunesammenslåinger styrkes slik at vi får større og mer robuste kommuner, sier Tage Pettersen (H), som står bak forslaget sammen med nestleder Ola Svenneby.

Formålet med forslaget er i første omgang å be regjeringen gjøre en gjennomgang av hvilke oppgaver som kan flyttes fra fylker til stat/kommuner. 

Det haster, mener Høyre, som helst vil ha svar i forbindelse med fremleggelsen av kommuneproposisjonen i 2026 om hvordan oppgaver kan fordeles til kommune eller stat.

– Uttgangspunktet må være å gi innbyggerne bedre tjenester og redusere administrasjon og byråkrat, sier Tage Pettersen til FriFagbevegelse..

KS er negative

Leder av kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og delegat på Høyre-landsmøtet, Gunn Marit Helgesen, er opptatt av frivillighet ved kommunesammenslåinger.Hun er uenig i å fjerne fylkeskommunen, fordi hun mener vi trenger et regionalt folkevalgt nivå:

– Vi har ikke for mye demokrati i verden for tiden. Staten blir for fjern, og kommunene blir for små til å ivareta det regionale samfunnsperspektivet, sa hun til FriFagbevegelse under Høyres landsmøte.

Hun påpeker at de fleste europeiske land har tre forvaltningsnivåer.

En utredning Høyre bestilte da de satt i regjering, viser at kommunene må ha rundt 100.000 innbyggere for å kunne overta fylkeskommunens oppgaver. Det ville innebære rundt 50 kommuner i Norge.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener dette er helt urealistisk.

– Det er totalt urealistisk. For Arbeiderpartiet er det viktig at beslutninger tas så nært folk som mulig. Derfor vil vi ikke være med på en slik sentraliseringsreform, sier han til FriFagbevegelse.

Rødgrønt nei

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG – budsjettkameratene på Stortinget – går samlet imot Frps forslag.

De er også uenige i Høyres forslag om en oppgavegjennomgang som første steg.

– Dagens fylkeskommuner har ansvar for flere krevende oppgaver som går på tvers av kommunegrenser og krever regional samordning og spesialisert kompetanse, heter det i innstillingen fra kommunal- og distriktskomiteen.

Sakene behandles i Stortinget torsdag.