Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fredag legger Fremskrittspartiet fram sitt alternative budsjett for 2024.

Energipolitisk talsperson for partiet, Terje Halleland, røper at budsjettet gir en håndsrekning til industrien i striden rundt CO₂-kompensasjonen.

Fremskrittspartiet har nemlig i sitt alternative statsbudsjett satt av 2,4 milliarder kroner for å reversere regjeringens forslag om å heve kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn til 375 kroner per tonn.

I fjor innførte regjeringen et gulv i den såkalte CO₂-kompensasjonsordning på 200 kroner per tonn. Det innebærer at bedriftene kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 hever regjeringen gulvet til 375 kroner per tonn. Det vil gi industrien en ekstraregning på 2,4 milliarder kroner i året i tapt CO₂-kompensasjon, og har blant annet fått LO-forbundet Industri Energi til å true med politisk streik.

Bakgrunn: Derfor raser LO-toppen over statsbudsjettet

Et kostnadselement

EUs klimakvotesystem fører til økt strømpris i Europa. CO₂-kompensasjonsordning er til for å skjerme norsk industri mot prissmitten fra et europeisk kvotemarked.

For å kompensere industrien for denne merkostnaden, ble det i 2013 innført en kompensasjonsordning for kraftforedlende industri. Hensikten med CO₂-kompensasjonsordning er å hindre karbonlekkasje, altså at norsk industri flytter sin produksjon til utlandet.

– Nå ser vi at produksjonen flytter seg ut av Europa, sier Halleland.

Økt utbytte fra Statkraft kan dekke inn dette posten i budsjettet, mener energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland.

– Økte kraftpriser øker industriens utgifter, men også Statkrafts inntekter, sier han til FriFagbevegelse.

Glad forbundsleder

LO-forbundet Industri Energi tar imot støtten med glede.

– Vi er veldig glade for at Frp støtter oss i denne saken. De har forstått hvor viktig CO₂-kompensasjonsordningen er for norsk kraftforedlende industri og alle våre medlemmer som jobber i den, sier forbundsleder Frode Alfheim til FriFagbevegelse.

Han mener denne støtten bidrar til å legge press på regjeringen for å finne en løsning på denne kritiske situasjonen.

– Det er dessuten viktig med bred politisk forankring bak dette viktige rammevilkåret. Det er også viktig for den forutsigbarheten ordningen er ment å skulle ha, legger han til.

Redusert produksjon

Regjeringen har svekket rammevilkårene betydelig for kraftforedlende industrien i Norge, mener FrP.

– For Fremskrittspartiet er det viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår som sikrer at industrien, verdiskapningen og arbeidsplassene blir i Norge, mener Halleland.

– Aluminiumsverk i EU har redusert sin produksjon med over en million tonn på grunn av høyere energipriser og manglende CO₂-kompensasjon. Når vi samtidig ser en produksjonsøkning på nærmere to millioner tonn i Kina, kan ikke dette fortsette. Norge skal utnytte våre fornybare ressurser og eksportere metaller, ikke arbeidsplasser, mener han.

Og legger til:

– Regjeringen viser igjen at de ikke forstår industrien og verdiskapning og fører en uforutsigbar politikk som skremmer bort investeringer i norske arbeidsplasser, avslutter han.