Tom Vestreng

tom.vestreng@dagsavisen.no

Regjeringen styrket ikke bostøtteordningen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2025, og satte i sitt opprinnelige budsjettforslag for 2025 av nesten 800 millioner kroner mindre enn i 2023, totalt om lag fire milliarder kroner.

Har ikke store forhåpninger

– Vi har ikke store forhåpninger. Vi frykter jo at dette skal gå utover de som har det dårligst i samfunnet, enslige minstepensjonister, og spesielt de som bor i byene og som har lite fra før, sier nestleder i Pensjonistforbundet, Helga Hjetland til Dagsavisen.

Bostøttealliansen ble etablert i mars 2019 og er en samarbeidsallianse bestående av 20 organisasjoner, blant annet Pensjonistforbundet, som sammen arbeider for en bedre bostøtte for de som trenger den.

I de to siste statsbudsjettene, og i revidert, har Bostøttealliansen kjempet for økt bostøtte. Uten å bli hørt.

Bostøtte er en støtteordning for dem som har lave inntekter og høye boutgifter, og i 2024 viser Husbankens årsrapport at mer enn 155.000 husstander fikk bostøtte. Det er 3.100 flere husstander enn i 2023. Totalt ble det utbetalt 3,8 milliarder kroner i bostøtte. 

I tillegg ble det utbetalt 570 millioner kroner i ekstra strømstøtte til rundt 132.200 husstander. Til sammenligning ble det utbetalt totalt 3,6 milliarder kroner i bostøtte og 1,2 milliarder kroner i strømstøtte i 2023.

Samlet var det anslått i statsbudsjettet for 2025 at i gjennomsnitt 93.600 husstander vil få bostøtte hver måned i 2025. Det er på et nivå som tilsvarer 42.300 kroner per husstand per år. Det er om lag på samme nivå som i 2024.

Stortingets flertall i finanskomiteen (Ap, SV og Sp) ba i 2023 regjeringen utrede et nytt boutgiftstak basert på faktiske leiepriser, som i større grad bør gjenspeile de faktiske boutgiftene i landet, og legge fram løsninger innen revidert nasjonalbudsjett for 2025. 

Regjeringen fulgte ikke opp

– Men heller ikke dette er fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Regjeringen nøyer seg i RNB 2025 med å skrive at «vurderingene vil inngå i arbeidet med det ordinære statsbudsjettet», sier Helga Hjetland i Pensjonistforbundet.

Husbankens årsrapport for 2022 viser at det å tilpasse bostøtten til økte boutgifter, samt justere inntektsgrensene til over grensen for lav inntekt, ville koste om lag 2,5 milliarder kroner.

Rammer de med lite

– Vi har hatt møter med regjeringen, men så langt har vi ikke fått noen respons som er til å stole på. Så vi må si at vi er veldig skuffet over den siden av regjeringens innsats for de som har minst i samfunnet, sier hun. 

I sitt innspill til stortingskomiteen for finans la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer til statsbudsjett 2025. Noe de vil gjenta for neste års budsjett er:

At satsene indeksreguleres i takt med pris- og lønnsutviklingen.

En økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Regjeringen får en frist for å legge fram en plan for en helhetlig reform av bostøtteordningen.

Hvor mange som vil bli rammet om det blir ytterligere kutt, har ikke Pensjonistforbundet noen tall på.

– Men det blir nok en økning utover de 12.440 færre som regjeringen anslår, sier hun.

– Nå har jo pensjonene i trygdeoppgjøret for så vidt økt, men det vi risikerer er jo at vinningen går opp i spinningen, fordi økt pensjon kan gjøre at du får mindre bostøtte og da er du akkurat like langt, sier Hjetland.

Mener regjeringen nedprioriterer

Leieboerforeningen er også medlem av bostøttealliansen og er svært bekymret over at regjeringen nedprioriterer bostøtten. 

– Vi frykter at flere med ordinære inntekter vil ha behov for bostøtte framover, siden prisene på leiemarkedet har økt i utakt med lønnsveksten, sier daglig leder i leieboerforeningen, Anne-Rita Andal til Dagsavisen. 

– Det er for så vidt ingen overraskelse at bostøtten blir en salderingspost. Den boligsosiale politikken har lav status og de som hever stemmen sin for å kreve en trygg bosituasjon for vanskeligstilte på boligmarkedet, blir ikke hørt. Boligpolitikken har blitt individualisert og ansvaret for å skaffe seg et sted å bo ligger på oss selv, sier hun.

Hun mener at regjeringen snart må innse at dette ikke lenger fungerer. 

– Boligmarkedet legger opp til den sterkestes rett, men fortsetter vi slik, uten reguleringer, uten beskyttelse, uten støtteordninger og uten en skjermet boligsektor, vil vi få et mye sterkere klassebasert samfunn der en stadig større gruppe bor dårlig og har tilsvarende dårlig livskvalitet. Dette er et samfunnsproblem som må løses på samfunnsnivå og ikke på individnivå, sier Ann-Rita Andal.

Prioriteter bostøtten

Kommunal- og distriktsdepartementet er forelagt kritikken fra Bostøttealliansen, og svarer slik til Dagsavisen.

– Bostøtten er viktig for å sikre husstander med høye boutgifter og lave inntekter en egnet bolig. Vi har derfor sammen med SV og Sp prioritert å styrke bostøtteordningen, med nærmere 500 millioner kroner siste år, skriver statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) i en e-post til Dagsavisen. 

– Det betyr blant annet at 70.000 husstander har fått mer støtte, og 1000 nye husstander har kommet inn i ordningen. Det er konkret hjelp til folk som har lite å rutte med. Når det gjelder eventuelle endringer i boutgiftstaket, vil regjeringen vurdere dette videre i den ordinære budsjettprosessen, fortsetter han.