HAN HENRIK FAFNER

frifagbevegelse@lomedia.no

150 mennesker mistet livet da israelske jagerfly bombet en fabrikk like utenfor Gaza by sønder og sammen i sommer. Fabrikken leverte betongblokker til mange av byggeprosjektene FN de siste årene har stått for på Gaza-stripen.

Forretningsmannen Hatem Shamaly, som kjøpte virksomheten for et år siden, mistet også alle lastebilene i sitt spedisjonsfirma i det samme angrepet. Familiens hjem i Shejaya-området ble jevnet med jorden i et annet luftangrep. Nå er familien tvunget til å leie seg inn et annet sted.

– Teglverket ble jevnet med jorda – utslettet. Det ble ødelagt og samtlige kjøretøy smadret, forteller han til nyhetsbyrået Reuters.

– Man kan si de bombet meg personlig. Jeg tapte fire millioner dollar.

De første overslagene over den siste krigens virkninger anslår at den samme skjebnen har rammet omkring 30.000 arbeidere. De står nå uten muligheter til å forsørge familiene sine.

Midt i tragedien tenker Shamaly likevel vel så mye på sine ansatte. Det er 150 familier som har mistet sin inntekt.

Overfor Reuters anslår den 41 år gamle Shamaly at det vil ta tjue år å bygge opp igjen virksomheten hans – med mindre han får økonomisk kompensasjon fra den ene eller andre siden.

Hjelp til fiskerne

Shamalys situasjon beskriver et av Gaza-stripens mest presserende problemer akkurat nå. Hvordan få økonomien på fote igjen – og hvilke tiltak må settes inn for å gi befolkningen en bedre tilværelse?

Den våpenhvilen som er i ferd med å komme på plass kommer nok til å bety visse lettelser i den israelske blokaden. Den vil trolig gi muligheter for å utvide transporten av varer inn til Gazas befolkning, og ikke minst vil den utvide grensen for hvor langt ut på Middelhavet Gazas fiskere kan bevege seg. I første omgang skal grensen utivdes fra tre til seks sjømil, med utsikter til videre utvidelse til 12 sjømil.

– Dette vil være et viktig framskritt for en næring som i årevis har slitt tungt, men det er fortsatt stort behov for å skape flere nye arbeidsplasser – og forutsetningen for det er åpne grenser, sier Jaber Wishah som arbeider for en menneskerettighetsorganisasjon i Gaza by.

Gjennom hele sommerens krig har transporten av varer inn til Gaza-stripen fortsatt via den israelske terminalen Kerem Shalom. Men fordi hele områdets økonomi er i ferd med å kollapse, har flertallet av innbyggerne i Gaza ikke råd til å kjøpe varene.

Tunneløkonomien

Hamas grep makten på Gaza-stripen i 2007 og Israels reaksjon var å stramme til blokaden. Det førte til at 3.900 store og små virksomheter gikk over ende – og en tilsvarende vekst i arbeidsløsheten.

Mye av denne økonomiske virksomheten kom i gang igjen da de mange tunellene under grensa til Egypt overtok som økonomisk livline. Tunellene ble brukt til å smugle våpen, men mesteparten av trafikken i dem var ganske alminnelige varer som bidro til å holde den avstengte enklavens økonomi gang. Og Hamas skodde seg på dette ved å kreve inn tunellskatt som dekket en stor del av de offentlige utgiftene.

Men da den hæren i fjor fjernet president Morsi og Det Muslimske Broskapet fra makten i Egypt, begynte den umiddelbart å stenge smuglertuneller på grunn av de ideologiske båndene mellom Brorskapet og Hamas. Og da Abdel Fatah el Sisi i sommer ble valgt til ny president i Egypt fortsatte han i samme ånd og forbød Brorskapet.

– Resultatet var en fullstendig stenging av grensen, forteller Jaber Wishah.

– Gaza ble dermed avspist med forsyningene Israel lar slippe inn. De tilsvarer mellom 40 og 50 prosent av det reelle behovet. Og nå har krigen forverret situasjonen og skapt en humanitær krise, legger han til.

Giverlandskonferanse

Det store spørsmålet er hvordan man trekker Gaza-stripen opp av kvikksanden. I september er det planlagt en internasjonal giverlandskonferanse i Oslo. Der er håpet å oppnå løfter om fem milliarder dollar i økonomisk bistand til gjenoppbyggingen av Gaza.

– Det er penger som kanskje kommer godt med, kanskje ikke, sier Alaa Tartir fra tenketanken Al Shabaka i Gaza by.

Tartir minner om at også tidligere giverlandskonferanser tilsynelatende har greid å få tilsagn om betydelige bistandsbeløp, men at giverlandene har løpt fra løftene sin straks konferansen var slutt. Tartir frykter det kan skje om igjen.

Og selv om alle pengene skulle komme fram til Gaza, er det ikke nok til å gi befolkningen det noe løft. Den palestinske viseøkonomiministeren, Taysir Amro, anslo denne uka krigsskadene til et sted mellom fire og seks milliarder dollar. Trolig et nokså forsiktig anslag. Minst 10.000 private hjem og 140 skoler er ødelagt. El-forsyningen har fått omfattende skader og hele infrastrukturen trenger omfattende reparasjoner.

– Giverlandskonferansen vil i beste fall kunne bringe Gaza-stripen tilbake til situasjonen før krigen, mener Alaa Tartir.

– Og da er vi jo like langt.

Hamas har i våpenhvileforhandlingene krevd tillatelse til å anlegge en flyplass og en dypvannskai på Gaza-stripen. Det kunne gi grunnlag for eksport av varer og på den måten skape nye arbeidsplasser og en selvbærende økonomi. Disse kravene har imidlertid Israel blankt avvist.

– Før krigen lå arbeidsløsheten offisielt på 40 %. Den er åpenbart høyere nå. Nesten 70 % av befolkningen overlever på hjelpepakker fra FN, og det er jo ikke noen holdbar situasjon, avslutter Alaa Tartir.

– Det er vanlige folk – arbeiderne – som må bære denne byrden. Hvis ikke forholdene endres og folk får et verdig liv, vil Gaza-stripen fortsatt slite med nøyaktig de samme problemene som før krigen.