JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Geir Ove Kulseth tror reformert AFP allerede er dødt

EL og IT-lederen tror Fellesforbundets landsmøte har gjort at reformert AFP styrter.
HOLDER IKKE KJEFT: Leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth, tror at den skisserte AFP-modellen fra LO er dødt, med bakgrunn i vedtaket på landsmøtet i Fellesforbundet, men har likevel tanker om hva som kunne ha vært forbedret i ordningen.

HOLDER IKKE KJEFT: Leder i EL og IT Forbundet, Geir Ove Kulseth, tror at den skisserte AFP-modellen fra LO er dødt, med bakgrunn i vedtaket på landsmøtet i Fellesforbundet, men har likevel tanker om hva som kunne ha vært forbedret i ordningen.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Nå er han spent på hva som skjer i inntektspolitisk utvalg, som skal ha møte på mandag. På sakslista står AFP. Men ingen videre beskrivelse av hva møtet skal handle om.

På EL og ITs landstariffkonferanse på IKT og Spekter-området i Oslo onsdag uttalte han at han tror AFP er dødt.

– Fellesforbundets landsmøte har sagt «nei» til den skisserte LO-NHO-modellen. Som i praksis vil si at modellen er død, sier han.

– Men vi kan fremdeles tette hull i dagens ordning, legger han til.

Det er få temaer som har skapt så mye diskusjon og drama i oppkjøringen til tariffoppgjøret i 2024 som AFP, påpeker Kulseth.

Avtalfestet pensjon er en betinget pensjon ment for sliterne i arbeidslivet. Kvalifiserer du, får du full AFP. Men betingelsene gjør at man kan risikere å falle ut av ordningen. Det er det bred enighet om å fikse.

LO har ønsket å reformere ordningen, og da gjøre det om til en opptjeningsordning heller enn kvalifikasjonsordning. Da faller man ikke ut, men hvor mye AFP man får avhenger av antall år med opptjening.

Flere sterke grupperinger i LO, deriblant Fellesforbundets landsmøte og elektrikerenes landstariffkonferanse, mener at man heller må tette hullene i eksisterende AFP, det vil si lage en løsning der man ikke kan falle ut på ren og skjær uflaks.

Les mer: Fagforeningsleder frykter unge risikerer å tape på pensjonsgrep fra LO

– Å tette hull i dagens AFP krever ikke et samordnet oppgjør i et hovedoppgjør. Men det krever enten at Frontfaget (Fellesforbundet) ønsker å bruke sitt oppgjør på spørsmålet eller at NHO aksepterer at temaet skyves til et mellomoppgjør, poengterer Kulseth

 Det må i så fall avtales i hovedoppgjøret neste år.

Kan fortsatt tette hull

– Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor, men deres vedtak betyr ikke at andre forbund skal holde kjeft om hva slags AFP man ønsker eller hvilke hull man ønsker å tette, sier han.

Det kan ikke være noe i veien for å kreve at dersom en arbeidstaker ved 62 år mangler elleve måneder eller mindre på å nå kravet om å være ansatt syv av siste ni år, så kan AFP oppnås ved å stå i arbeid til 63 år, foreslår han.

– Vi kan se på om det kan etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor, og omvendt. Dette kan for eksempel «redde» arbeidstakere i virksomheter som blir privatisert, sier han.

Så burde det vært regna på kostnaden ved at uføre med lang fartstid i AFP-bedrift kan innvilges full AFP eller noe avkortet AFP, legger han til.

HK – Får lite ut av dagens ordning

Lena Reitan, andre nestleder i forbundet Handel og Kontor (HK), var også til stede på konferansen til EL og IT.

Hun sier HK skal avgjøre endelige posisjoner foran tariffopppgjøret i januar, men at mange av deres medlemmer ikke får noe ut av dagens AFP selv om de er med på å betale.

Hun påpeker at mange steder i varehandelen er tariffdekningen lav og satsen for obligatorisk tjenenestepensjon også lav - ofte på lovens minstesats på to prosent. Det er også mange lavlønte og mye deltid, legger hun til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NESTLEDER: Lena Reitan, er andre nestleder i Handel og Kontor (HK).

NESTLEDER: Lena Reitan, er andre nestleder i Handel og Kontor (HK).

Leif Martin Kirknes

– Vår mening er at AFP er en god ordning for få, men en dårlig ordning for mange. Det kan vi ikke være med på, sier Reitan, som vil ha en ordning som er god også for HKs handelsmedlemmer.

Hun ser at Fellesforbundet har sagt nei til reform. Likevel håper hun det kommer en løsning som gagner alle HKs medlemmer.

– Jeg skal ikke legge skjul på at vi har diskusjoner internt også, legger hun til.

Reitan mener det er bred enighet om at dagens AFP-ordning ikke er god nok. Den har en del hull som det er enighet om at må tettes.

– Det er bra det er enighet om akkurat det, og bra det er diskusjon om det, mener Reitan.

– Vi er fagforeningsfolk og skal alltid stille spørsmål ved det som legges fram på bordet.

– Vi må vise solidaritet

Dag Nysæter, konferansedelegat fra Oslo og Akershus, erkjenner at det har vært vanskelig å bestemme seg i AFP-saken. På en side er ordningen fabelaktig for folk som ham selv og i hans situasjon. På den annen side ser han at mange faller ut.

– Mye av industrien og AFP er preget av folk som meg, som blir hele livet i bedriften. Men vi må vise solidaritet med andre som er med finansiere ordningen, at de også kan ta ut AFP, sier han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SOLIDARISK: Dag Nysæther fra OneCo Networks-klubben mener man må være solidarisk med dem som i dag ofte ikke får glede av AFP.

SOLIDARISK: Dag Nysæther fra OneCo Networks-klubben mener man må være solidarisk med dem som i dag ofte ikke får glede av AFP.

Leif Martin Kirknes

– Med det sagt er jeg for at vi nå ikke skal si fra oss AFP som vi har kjempa oss til og der sånne som meg en dag kan ta ut full AFP. Men vi må også støtte de som i mindre grad har lange løp i samme bedrift.

Dagens debatt om AFP er viktig, men den overskygger også at levealderjusteringen i Folketrygden fungerer veldig aggressivt, mener Kulseth.

– At store grupper med telekommunikasjonsmontører, IT-ingeniører, apputviklere, sykehuselektrikere, driftsteknikere osv. i framtida skal dra i jobb langt opp i 70-åra – virker ikke spesielt sannsynlig eller ønskelig, sier han.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse