NTB

Lærernormen ble vedtatt i november 2017, og krever at det er minst én lærer per 15 elever på 1.–4. trinn og én lærer per 20 elever på 5.–7. trinn og på ungdomstrinnet.

Utdanningsdirektoratets beregninger viser at det fortsatt kan mangle opptil 700 årsverk for at alle skoler skal oppfylle normen. Totalt gjelder dette for 22 prosent av skolene, som i hovedsak ligger i landets største kommuner.

Laveste tall på elleve år

Det er imidlertid mange som «nesten» oppfyller kravene. På 1.–4. trinn mangler 7 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene, mens andelen er 5 prosent på 5.–10. trinn.

Landsgjennomsnittet er nå 14 elever per lærer på 1.-4.-trinn, mens det samlet for grunnskolen er 15,9 elever per lærer. Ifølge direktoratet er dette det laveste tallet på elleve år, men skyldes både flere lærere og færre elever.

p

– Tallene viser at kommuner og skoler gjør en viktig jobb med å rekruttere lærere. Ikke alle er helt i mål med lærernormen. Det er derfor viktig at kommunene fortsetter det gode arbeidet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Også Utdanningsforbundet er fornøyd med utviklingen.

– Selv om det er noen færre elever i skolen, så skyldes økningen i all hovedsak innføringen av minstenormen for lærertetthet. Den har helt klart bidratt til å gi flere lærere i skolen. Jeg er helt sikker på at normen var nødvendig og at vi skal beholde den, skriver leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet i en epost til NTB.

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslo i forrige uke at lærernormen bør oppheves, og begrunnet det blant annet med at betydelige midler blir bundet opp i en ordning som er lite fleksibel.

Sanner sier dette er «uaktuelt».

Færre ufaglærte

GSI-tallene for skoleåret 2019 til 2020 viser at flere lærere har fått faglig fordypning med videreutdanning, og at det er færre ukvalifiserte.

– Dette viser at regjeringens satsing på flere lærere og videreutdanning virker. Lærernormen har bidratt til flere lærere i skolen, og elevene møter oftere lærere med solid kompetanse, sier Sanner.

– Samtidig må kommunene gjøre mer for de skolene som trenger flere lærere og prioriterer videreutdanning, legger han til.

Innen 2025 skal alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å undervise i fagene.

p

– Nå er det både flere lærere og flere lærere med tilstrekkelig kompetanse i klasserommene. Gode lærere er det viktigste for barnas læring, sier Sanner.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har fått i oppdrag å evaluere lærernormen i perioden 2019-2022, og skal blant annet se på om flere lærere har påvirket undervisningen, og om det har styrket elevenes læring og trivsel.