Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

For en drøy uke siden gikk Gunn Hege Solås på jobb med skikkelig vondt i magen.

Hun var i sjokk og syntes det var litt vanskelig å svelge at hun skulle begynne som pleiemedarbeider.

Den nye jobben var langt fra det daglige virket som pedagogisk medarbeider i Ringebu barnehage som var hverdagen fram til koronaviruset endret den.

– Det var så bestemt av andre at dette skulle vi gjøre. Nå tenker jeg at jeg er heldig som får jobbe og tjene penger, sier Solås.

25 ansatte fra skole, barnehage, ungdomshuset, bibliotek og kantine jobber nå som pleiemedarbeidere i Ringebu kommune. På grunn av koronaviruset og stengte arbeidsplasser, er de omplassert i helt nye arbeidsoppgaver.

Saken fortsetter under bildet

FØRSTE GANG: Gunn Hege Solås, Vanja Jonhaugen og Lene Borgedal første gang de bruker ståheisen for å flytte en beboer på korttidsavdelingen på Linåkertunet bo- og rehabiliteringssenter.

Beate Susann Gjerdingen

Beboerne hjelper til

Sammen med Lene Borgedal, som jobber som assistent på Fåvang skole og kollega Vanja Jonhaugen i Ringebu barnehage, sitter hun på et møterom på korttidsavdelingen ved Linåkertunet bo- og rehabiliteringssenter i Ringebu kommune og forteller om den nye arbeidshverdagen her.

På korttidsavdelingen bor eldre og pleietrengende som ikke har flyttet inn for lengre perioder. Den siste uken har de tre utplasserte kommuneansatte lært seg å jobbe med dem. De har lært ulike forflytningsteknikker, å måle blodtrykk, følge på do og å håndtere ståheisen.

Mestringsfølelsen deler de med beboerne på Linåkertunet, som også må trå til for å få den nye ordningen til å gå rundt.

– Det overrasket meg at jeg skulle se så positivt på den nye arbeidssituasjonen min så fort. Det er skummelt å være så veldig utenfor komfortsonen og jeg har fått en voldsom respekt for dem som jobber med dette hele tiden, sier Solås.

Saken fortsetter under bildet

MIDDAGSTID: Oddrun Kroken serverer middag mens Anna Marit Bartnes følger med i bakgrunnen.

Torunn Thoren

Lærer mye nytt

Lene Borgedal forteller at beboerne på korttidsavdelingen merker på dem at de er usikre i den nye jobben sin.

– Første gang jeg måtte hjelpe noen på do og jeg var alene, tenkte jeg bare: Hjelp! Men beboerne ler bare når det er noe nytt vi må gjennom og sier de skal forklare oss gjennom de ulike oppgavene.

Vanja Jonhaugen på sin side er overrasket over alt hun føler hun klarer nå.

– Mestringsfølelsen når jeg klarer forflytningsteknikker uten å være redd for å gjøre noe galt hele tiden, er god å kjenne på. Alle er så overraskende positive til oss. Dette hadde jeg jo aldri gjort frivillig, men det er så artig å jobbe her og overhodet ikke slik som jeg trodde.

Faste faddere

Beate Susann Gjerdingen, psykiatrisk hjelpepleier på korttidsavdelingen i Ringebu kommune, har fått en haug med nye og uerfarne kollegaer og synes det er en utrolig spenstig gjeng som har kommet inn.

Korttidsavdelingen er sårbar hvis det skulle bli sykdom eller folk skulle bli satt i karantene. Slik kan de sikre seg.

På avdelingen bor det beboere som ikke får møte sine pårørende på grunn av de nye korona-sikkerhetstiltakene. For dem er det godt med nye ansikt som er nysgjerrige og som har tid til å spille kort og delta i andre aktiviteter beboerne har glede av.

Alle de nye medarbeiderne har faddere som følger dem opp, slik at de stort sett slipper å gå alene.

– Det har ikke skjedd noen tabber enda. Det kommer kanskje når de blir litt mer husvarme, ler Gjerdingen.

Racere i å rulle hår

Oddrun Kroken og Anna Marit Bartnes jobber begge to i barnehage og er nå plassert i hjemmebaserte tjenester.

Foreløpig har de jobbet sammen med sin faste fadder i en arbeidsdag som omfatter alt fra hjelp til stell om morgenen og dusjing til å vaske klær og rulle hår.

– Jeg tar en dag av gangen og er glad jeg fikk prøve noe annet. Personalet er så snille mot oss og forklarer oss tålmodig, forteller Anne Marit Bartnes.

Foreløpig har hun bare vært på dagvakt, men nå venter kveldsvakt på henne. Hun følger vaktplanen til sin faste fadder.

Oddrun Kroken har alltid vært fast bestemt på å ikke skulle jobbe innen helse – nå gjør hun det.

– Den første selvstendige arbeidsoppgaven min var å sjekke oppvaskmaskinen. Det klarte jeg. Nå ruller jeg hår og rer senger og sist fredag var jeg på tur med en beboer, ler hun.

Å jobbe med helse har vist seg å være et lyspunkt i den nye hverdagen.

– Alle er så blide og koselige, både beboere og ansatte og ingen spørsmål er for dumme. Nå er jeg glad jeg får denne muligheten og prøve dette.

Hvem gjør som Ringebu?

Hvor mange kommuner som har valgt å gjøre som Ringebu, er usikkert.

Kommuneorganisasjonen KS har ingen tall på dette, forteller kommunikasjonssjef Kjell Erik Saure.

– Hvordan kommunene disponerer sine ansatte er det nok bare den enkelte kommune, som har oversikt over.

Heller ikke Fagforbundet sentralt har noen oversikt foreløpig.

Anne Mette Morken er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Ringebu. Hun forteller at de har vært tatt med på råd og drøftingsmøter.

– Jeg har opplevd det hele som en god og ryddig prosess fra kommunen.

Ringebu kommune vurderte permittering da skole, barnehager og bibliotek stengte.

Kanskje påskefri

I samtaler med KS kom det fram at de forutsatte ingen permitteringer.

Signalene fra KS var nemlig at permittering bør være uaktuelt i kommunene, etter regjeringens løfte om å dekke fullt ut bortfallet av brukerbetaling i barnehage og SFO.

– Derfor så vi på omdisponeringer, forteller Bente Fjellstad Bjørge, HR-leder i Ringebu kommune.

For i den krevende situasjonen som er nå, har kommunene en utvidet styringsrett som gir mulighet til å omplassere midlertidig ledige personalressurser for å avlaste andre områder hvor det ikke er krav til fagprofesjon.

Helt konkret kjørte kommunen en informasjonsdag med opplæring, og det ble sendt ut kartleggingsskjema hvor utdannelse og praksis og ulike sosiale forhold dette måtte tas hensyn til.

– Jeg synes alle har tatt dette positivt. Omplassering og alt gikk jo veldig fort. Flere syntes det ville være vanskelig å jobbe direkte i pleien, og det har vi respekt for at folk synes. Men vi må rigge oss slik at vi kan håndteredet hvis noen av våre ansatte i pleie og omsorg blir syke eller satt i karantene. Det er viktig at de får så god opplæring som mulig før de kanskje blir kastet ut i oppgaver, sier Bjørge.

Foreløpig skal ikke de som i utgangspunktet har fri i påsken jobbe, lover HR-lederen, men skulle noen bli syke og behovet melde seg, vil de bli innkalt.

p

Savner hyl og skrik

Felles for de fem pleiemedarbeiderne er at de lovpriser personalet og den måten de har blitt tatt imot på.

Personalet har snudd seg rundt for å ta godt imot de litt engstelige nye kollegaene som syntes dette var skikkelig skummelt.

– Nå gleder jeg meg til å gå på jobb. Vondten i magen er borte og sjefen er bekymret for at jeg skal trives for godt. Men det er ikke like mye hyl og skrik her som i den jobben jeg kom fra i Ringebu barnehage. Så jeg savner barna og kollegaene mine, selv om jeg trives godt på korttidsavdelingen, sier Gunn Hege Solås.