Arbeidslivskriminalitet
Han kan få en historisk streng straff for arbeidslivskriminalitet
I tingretten ble Jouko Kilpimaa dømt til norgeshistoriens strengeste dom for fiktiv faktuering. Nå går saken for Eidsivating lagmannsrett på Hamar.
I 2013 var Jouko Tapani Kilpimaa og selskapet Hus og Hytte Bygg under etterforskning for fiktiv fakturering på 45 millioner kroner. Bildet er fra da saken var oppe i Eidsivating lagmannsrett i 2013.
Hampus Lundgren
torgny@lomedia.no
– Jeg har sett hva du har produsert og hva du fortjener. Du skal få betalt for tre uker, du får to uker, men du har ikke produsert nok, så du får bare betalt for én uke.
Dette var lønnssystemet til Juouko Kilpimaa, i firmaet Hus og Hyttebygg. Den finske entreprenøren med adresse i Trysil er nå tiltalt i lagmannsretten på Hamar.
Det var under hans egen forklaring i lagmannsretten at han fortalte om det spesielle lønnssystemet, og Kilpimaa innrømmet at det kanskje ikke var etter boka.
Byttet navn
Men det er ikke sosial dumping han er tiltalt for, ei heller ikke at han har betalt dårligere enn minstelønna for bygningsarbeidere. Kilpimaa, som nå har byttet navn, er tiltalt for massiv skatteunndragelse. I tingretten ble han dømt for å ha unndratt 46 millioner kroner fra beskatning ved hjelp av det systemet som kalles fiktiv fakturering.
I Sør-Østerdal tingrett ble han i mars i fjor dømt til sju års fengsel og til å betale det offentlige 16 millioner kroner i erstatning.
• Les også: Fagforeningsveteran: – Hvorfor drive med heroin og sprit, når du kan begynne i byggebransjen?
Konkurs i 1991
Men det er ikke første gang Kilpimaa har vært på kanten av loven selv om det er første gang han er tiltalt. I 1991 gikk selskapene han var daglig leder for i Eurogroup, dundrende konkurs. Ifølge Dagens Næringsliv fra 1991, skyldte de fire selskapene i Eurogroup 50 millioner kroner i skatter og avgifter.
Da var mannen, som oppga i retten på Hamar at han er utdannet bilmekaniker, bare 18 år gammel. Dette var før EU åpnet sine grenser for østeuropeere så selskapene i konkursboet var bemannet av svensker og finner som var blitt tilbudt å jobbe svart på de store tunnelprosjektene i Oslo den gang, Henrik Ibsen-ringen og Grunnlinja. I dag er tunnelene kjent som en del av Opera-tunnelen og Ring 1.
Det var til sammen 400 personer som jobbet svart på prosjektet, og akkurat som nå var regnskapene mangelfulle. Det var skattefuten i Oslo som slo selskapet konkurs. Under konkursbehandlingen fikk de et problem; det var innbrudd på kemnerkontoret. Det eneste som ble stjålet, var regnskapene til Kilpimaas selskap i Eurogroup.
Politiadvokat Richard Røed fra Innlandet politidistrikt er aktor i saken mot Jouka Kilpimaa. Økoteamet i Hedmark på fem personer fikk reist tiltale mot Kilpimaa der Oslo politidsitrikt ga opp.
Torgny Hasås
20 på bunn
Etter noen år utenlands fortsatte mannen i byggebransjen i Oslo. Fellesforbundets organisasjonsarbeidere i Oslo, Kjell Skjærvø og Tor Mostue, lette opp alle lugubre sjapper i byggebransjen. Kilpimaas nye firma Hus og Hyttebygg ble raskt kartlagt som en av verstingene i bransjen.
I retten på Hamar mandag påsto Kilpimaa at han begynte i Hus og Hyttebygg i 2007. Dette stemmer ikke ifølge dem som fulgte bransjen på den tida. Mostue og Skjærvø hadde en egen spalte i bladet til Oslo bygningsarbeiderforening «Fagbladet» i årene fra 2000 og framover, «20 på bånn» der de hang ut de verste firmaene. Her var Hus og Hyttebygg kontinuerlig på bånn. Den spalta varte til Skjærvø slutta i fagforening for å begynne i Fellesforbundet i 2004.
• På denne byggeplassen er 90 prosent av elektrikerne innleide fra bemanningsbyråer
Belastende for barna
– Hus og Hyttebygg var Kilpimaas firma, slår Skjærvø fast når vi ringer til ham.
– Vi hadde til og med et møte med ham der han klaget på at han var på den lista. Kilpimaa mente det var så belastende for barna at firmaet hans sto på lista, forteller Skjærvø.
Han mener at Kilpimaa allerede på den tida, var den store mannen i det kriminelle finske bygningsmiljøet i Oslo. Selv om det var velkjent at Hus og Hyttebygg drev på kanten av loven, valgte flere av Oslos mest velkjente utbyggere benyttet seg av hans tjenester.
Fiktiv fakturering
Etter at EU åpnet seg mot øst, gikk Kilpimaa mer og mer over til å benytte seg av estisk og polsk arbeidskraft. Samtidig skal han ha gått over til å skaffe seg svarte inntekter ved å benytte seg av «fiktiv fakturering».
Fiktiv fakturering er et system der det opprettes egne selskaper som har til oppgave å sende fakturaer til underentreprenører. Disse faktureringsselskapene kalles gjerne uttaksselskaper.
Når underentreprenøren betaler regningene, blir pengene tatt ut umiddelbart enten i kontanter eller som bankremisser. Pengene blir så gitt tilbake til underleverandøren som har betalt regningen. Underentreprenøren får da svarte penger til å lønne sine ansatte med, samtidig får de kompensasjon fra staten for betalt moms.
Dette er med andre ord en statsfinansiert hvitvaskingsmetode. Dette er en internasjonalt kjent metode for å skaffe seg svarte inntekter på.
Kilpimaa kjente en del folk som hadde problemer med livene sine, de drakk. Han utnyttet deres situasjon og fikk dem til å opptre som stråmenn og eiere av uttaksselskapene. De tok ut penger som de ga til Kilpimaa og som igjen ble brukt til å betale de østeuropeiske arbeiderne svart.
• Følg oss på Facebook og Twitter
Truet med pistol
Da Kilpimaa og Hus og hyttebygg fikk uanmeldt bokettersyn i 2012, prøvde han å skyve ansvaret for skatteunndragelsen over på alkoholikerne. Ifølge en av dem som skal vitne i retten onsdag neste uke, truet Kilpimaa med en pistol for å få ham til å skrive under på papirer som skulle frikjenne Kilpimaa for skattesvindel.
Etter hendelsen med pistolen ble han og en annen av Kilpimaas menn så skremt at de valgte å gå til advokaten sin, Benedict de Vibe. Han rådet dem til å gå til politiet og legge korta på bordet. Dette kommer fram i dommen fra Oslo Tingrett fra desember 2015 mot vitnet som var en av Kilpimaas «løpegutter».
Ikke trodd
Da de to angrende synderne kom til Oslo politidistrikt, ble de ikke trodd og fikk ikke avgitt forklaring. Politiet ville ikke høre på dem. Seinere dro de til politiet i Halden, og meldte seg der. De la alle kort på bordet, og ble nøkkelvitner for politiet når de reiste tiltale mot Kilpimaa.
Fra dommen i 2015 mot en av Kilpimass «løpegutter». Mannen skal vitne i saken mot Kilpimaa.
En tredje av Kilpimaas alkoholikere la også kortene på bordet. Han hadde også tidligere blitt dømt for fiktiv fakturering. I sin egen rettssak avga han en tilståelse som stemte overens med det de to andre hadde sagt, men da han møtte Kilpimaa i Sør-Østerdal tingrett var forklaringen endret.
Rundbanket på Grünerløkka
Dette vitnet hadde tidligere fått et tøft møte med Kilpimaas regime etter at han var blitt rundbanket i et parkeringshus på Grünerløkka i Oslo. Det skal ha vært medlemmer i den beryktede A-gjengen som gjorde denne jobben på vegne av Kilpimaa. Det skriver Einar Haakaas i boka «Svartmaling».
De to fra Kilpimaas stall som ble avvist av Oslo politikammer ble tiltalt og fikk sin dommer med 40 prosent tilståelsesrabatt. De fikk henholdsvis to år og to og et halvt års ubetinget fengsel. Som en følge av truslene fra Kilpimaa lever de på hemmelig adresse. Det som kalles kode 6. Kode 6 betyr at deres oppholdssted er så hemmelig som det går an i Norge. Bare et lite antall saksbehandlere i Nav vet hvor de har bosted.
Fra dommen i 2015 der to fra Kilpimaas stall ble dømt
Kampen i retten de neste fire ukene kommer til å stå om troverdigheten til disse to vitnene. Aktor påstår, og fikk medhold i tingretten, i at det er Kilpimaa som er hjernen i et nettverk som ved hjelp av fiktiv fakturering har unndratt minst 46 millioner kroner.
Skylder på Kilpimaa
Forsvaret vil på sin side hevde at spesielt en av de to vitnene er den egentlig hovedpersonen og at han gikk til politiet da han skjønte at hele opplegget kom til å rakne. Da var det lettere å få 40 prosent strafferabatt enn å måtte ta på seg ansvaret for hele nettverket rundt Hus og Hyttebygg.
– Jeg har aldri drevet med fiktiv fakturering, forklarte Kilpimaa til lagretten på Hamar. Han mente at det egentlig ikke foregikk fiktiv fakturering i det hele tatt, og påsto at de to hovedvitnene hadde hatt egne bemanningsbyråer og drev med utleie av utenlandske arbeidere til Hus og hyttebygg.
Det er satt av fire uker til saken.
Fortsatt i virksomhet
Da myndighetene fremmet skattekravet mot Hus og Hyttebygg gikk firmaet konkurs. Men Kilpimaa ante råd. Da Hus og Hyttebygg fikk bokettersyn i 2012 overtok han et firma som ble drevet i stesønnens navn. Det gikk konkurs for et år siden.
Etter det har han fortsatt, og han oppga nå at han var prosjektleder i firmaet Element Prosjekt, som har den samme forretningsadresse som Hus og Hyttebygg hadde. Kilder i Skatteetaten opplyser til FriFagbevegelse at de har mistanke om at virksomheten i dette foretaket heller ikke er etter boka.
• Dette er lønna i over 300 yrker
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Hus og Hyttebygg AS
Firmaet til Jouko Kilpimaa, som i uforskammet ung alder ble beryktet for at han i regi av sine Euro-firmaer hadde flere hundre finske og svenske bygningsarbeidere som arbeidet svart på store offentlige prestisejprosjekt som Grunnlinjen og Henrik Ibsen-ringen. Kilpimaa har for dette avtjent en utvidet konkurskarantene, og har seinere vært innblandet i flere nye konkurser under lyssky omstendigheter.
Omtale av Hus og Hyttebygg i Fagbladet i 2000
Torgny Hasås
Fra Fagbladet (bladet til Oslo bygningsarbeiderorening) nr. 2-2000. Fra en artikkel med tittelen «Nytt om rølp». Dette var omtalen til lista «Ti på bånn». Der havner Hus og hyttebygg på 8. plass. Etter hvert ble lista utvidet til 20 på bånn med Kilpimaas Hus og hyttebygg på nederste plassen.