EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Han ringte Fontene etter det han anser som urettferdig framstilling av private aktører i barnevernet i nummer 6.

– Man får det til å høres ut som vi alle tilhører kjempekonsern med utenlandsk storkapital i ryggen. Sannheten er at 2014 var et fryktelig tungt år, vi slet med å fylle opp plassene. Vi måtte jobbe hardt for å skaffe oss egenkapital igjen.

Sammen med tre private institusjoner i Trøndelag – Kletten Fjellgård, Buan gård og Villa Vika – prøver RUFS å legge en strategi for hvordan sikre sin egen overlevelse.

Les også: Aleris og Manifest kjemper om sannheten i privat barnevern

– Skjev konkurranse

Aleris Ungplan & BOI, Norges største omsorgsselskap, selger tjenester for rundt en milliard kroner i året. De driver rundt 130 avdelinger med plasser over hele landet. I perioden 2009-2013 hadde selskapet et samlet årsresultat etter skatt på 288 millioner kroner.

RUFS er i sammenlikning et småskalaforetak. I 2013 solgte de barnevernstjenester for 23 millioner kroner. De siste fem åra hadde de et samlet underskudd på 726 000 kroner.

Regjeringens støttepartier Venstre og KrF klarte nylig å forlenge ordningen med skjermede anbudskonkurranser for de idelle stiftelsene. Ulovlig forskjellsbehandling, mener Odd Arne Moen. For det gjør små aktører enda mer sårbare at de bare blir vurdert mot de største omsorgskonsernene.

Skulle RUFS til høsten tape anbudet på bare fire av plassene sine, er det over og ut, ifølge Moen.

NHO-kritikk

– Vi mener NHO mest representerer de størstes interesser, de har ikke gjort en god nok jobb for å hjelpe oss, sier Moen.

Maria Reklev, fagsjef Barn og Ungdom i NHO Service, er ikke enig.

– Alle våre medlemmer er viktige for oss uansett størrelse. Å ha en variasjon av tiltak og drivere er en fordel når en skal finne tiltak som passer det enkelte barnet. Da må det være rammer som sørger for det. Men når Bufetat skal ut og finne tiltak for et barn, ser de først på eierforholdene, deretter innholdet. Det mener vi er feil rekkefølge, sier Reklev.

Faste avtaler av lengre varighet ville skape mer forutsigbarhet og gi muligheter for å skape relasjoner og bedre forutsetninger for å hjelpe barnet videre i livet, sier Reklev.

Villa Vika: – Oppkjøpsbølge

– Vi er bekymret for oppkjøpsbølgen, sier Lars Waldal, leder ved Villa Vika.

Waldal var i 1997 med og startet tiltaket i Malvik utenfor Trondheim. De har for tiden 13 plasser og 40 årsverk. Tilbudet er delt opp i små avdelinger for best mulig å ivareta ungdom med sammensatte utfordringer, tilknytningsskade og traumer.

– Vi lever med en konstant usikkerhet om hvordan verden ser ut et halvt år fram i tid. Beboernes sammensatte vansker krever langsiktighet. Det tar tid å bygge tillit og relasjoner til de voksne. Vi har investert mye i å bygge opp en kompetent stab. Å holde på den kompetansen i en usikker hverdag er ikke enkelt, sier Waldal.

Buan Gård: – Livsverket trues

– Får vi ikke flere plasseringer innen et halvt år, må vi legge ned, sier Ivar Buan, daglig leder ved Buan gård i Orkdal utenfor Trondheim.

Han driver fem plasser med sju faste årsverk i tillegg til innleide.

– De ideelle stiftelsene fikk fortsatt forkjørsrett til anbud ut 2016. Vi havner i siste rekke. Ingen kan gå tomme i halvannet år. Det er forferdelig å se at livsverket vårt står i fare for å bli borte.

Barneverninstitusjonen ved Buan gård hadde i årene 2009-2013 et samlet resultat etter skatt på kun 334 000 kroner.

Kletten Fjellgård: – må velge

Anne Kirkeby, faglig leder ved Kletten Fjellgård og lokalpolitiker for Rissa SV, reagerer på hardkjøret mot private aktører som startet mens hennes eget parti satt i regjering.

– Privat barnevern har eksistert i over hundre år. I dag utgjør det over halvparten av institusjonstilbudet. Inntil politikerne har sagt at det offentlige skal drive hele institusjonsbarnevernet, så må de bestemme seg for om de skal like dem de samarbeider med og behandle oss ordentlig.

– Ingen skal tjene seg rik på å drive barnevern. Motivasjonen vår er å skape lokale arbeidsplasser som gjør knallbra arbeid med barn og unge. Vi driver ikke med utbyttingsturnus, men en anstendig turnus, med arbeid hver fjerde helg. Vi burde få like vilkår som de ideelle stiftelsene, mener Kirkeby.

Bufdir: – Barna først

– Vi ser at store og små aktører har ulike fortrinn. De store enhetene gir en type robusthet som de små ikke har. Mens de små har en større fleksibilitet, som vi ser som et pluss, sier Nils Christian Thomsen, seksjonsjef for innkjøp og kontraktsrett i Bufdir.

– Men de må oppfylle godkjenningsordningen. Oppdraget vårt er å ivareta Bufetat-regionenes bistandsplikt, å sikre tjenester til barna som trenger hjelp. Vi vil ta flere hensyn i tildeling av nye kontrakter.

edv@lomedia.no