HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

GENEVE: For to år siden var det et eget seminar om den norske modellen på ILO-konferansen. Det ble stappfullt hus og var en suksess som ingen hadde spådd på forhånd. Derfor var det heller ikke laget noe trykt materiell til konferansen. Nå har det blitt skrevet en rapport som statsminister Erna Solberg (H) og Anniken Hauglie hadde med til åpningsdagen sist mandag.

p

I sin tale i plenumssalen torsdag understreket arbeidsministeren Norges støtte til ILOs arbeid.

– Vi er opptatt av betydningen av trepartssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Det skal ses på som en verdi i seg selv som kommer hele samfunnet til gode, sa Hauglie.

Hun ga sin støtte til hovedinnholdet i en fersk ILO-rapport som handler om å investere i personers kunnskap og kompetanse, satse på arbeidslivets institusjoner og et anstendig, bærekraftig arbeidsliv.

De nordiske arbeidsministrene har også tatt initiativ til en forskningsrapport om hvordan arbeidslivet blir utfordret av teknologien og demografien i framtiden, med FAFO som ledende institutt.

Eksempel til etterfølgelse

– Hva kan Norge gjøre ute i verden?

– Norske selskaper kan blant annet sette standarden. Når de etablerer avdelinger ute, kan de gjøre det med norsk standard. I ILO-sammenheng kan vi være med på diskusjoner, selv om ikke alt nødvendigvis fremstår som like relevant eller aktuelt. Vi har kanskje oppfylt intensjonen for lenge siden. Men vårt bidrag kan være at vi går foran og gir et eksempel til etterfølgelse. Som rapporten om det norske trepartssamarbeidet som vi ga til ILO, sier Anniken Hauglie.

– Trepartssamarbeidet fungerer godt, men det betyr ikke at vi er enig hele tiden. Vi har tillit til hverandre som parter og respekterer hverandre selv om vi har ulikt syn. Vi vil alle det beste for Norge som samfunn, både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, sier Hauglie.

Synkende organisasjonsgrad

Arbeidsminister Anniken Hauglie mener ikke trepartssamarbeidet i Norge er på vikende front.

– Organisasjonsgraden er egentlig veldig stabil. Noen opplever vekst, mens andre går ned. Det er en fordel for Norge at vi har store representative organisasjoner. Jo større organisasjonene er jo større tyngde har avtalene man inngår, sier hun.

– Men dere beskyldes for å gjøre for lite for å opprettholde organisasjonsgraden?

– Hvordan kan de mene det? I fjor signerte vi avtale om en ny offentlig tjenestepensjon som angår hele offentlig sektor. I uravstemningen fikk den oppslutning på henholdsvis 80 og 90 prosent. Vi inngikk en ny IA-avtale i fjor. Vi har satt ned et utvalg som nettopp skal se på organisasjonsgraden. Jeg kan nevne mange eksempler på trepartssamarbeidet hvor vi inngår avtaler, inkluderer og gir gjennomslag. Jeg er faktisk ikke enig i påstanden, svarer Hauglie.

– Det jeg imidlertid kanskje tror er tilfellet, er at noen mener at vi hører på litt flere enn akkurat deres organisasjon.

p

– Eller at dere hører mest på arbeidsgiversiden?

– Mitt inntrykk er at vi involverer flere og vi er genuint opptatt av å balansere ulike hensyn. Det hender faktisk vi sender ut forslag på høring som begge sider ikke er helt fornøyd med. Da har vi kanskje truffet, sier Hauglie.

– Det er veldig sjelden slik at det er to streker under et svar i politikken. Det er ulike hensyn som skal tas, sier Anniken Hauglie.