Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Prisveksten har ikke vært så høy som den er nå siden 80-tallet.

Aller mest øker matprisene, med 13,1 prosent på et år. Det betyr at en skinke som kosta 30 kroner i oktober 2021, koster 34 kroner nå.

Trebarnsfar og maritim redningsmann Håvard Vedvik fra Skien har en ganske vanlig familie. Han og kona tjener 1,2 millioner kroner i året til sammen – eller omtrent to medianlønninger.

Men selv med en ganske vanlig inntekt, fører økte priser til søvnløse netter for familiefaren.

– Min verste frykt er at jeg ikke kan gi barna mine det de trenger, sa Vedvik til podkasten Rørsla i september.

I oktober 2022 økte prisene i Norge med 7,5 prosent, sammenligna med samme måned i fjor, viser nye tall fra SSB.

Det er 5,5 prosent høyere enn det langsiktige målet til Norges Bank.

Nå må Vedvik få seg en jobb nummer to for å ha mulighet til å ta en uventa regning.

Kan ikke slutte å spise

Rett etter SSB publiserer de siste talla for prisveksten i Norge, setter Vedvik ord på de abstrakte talla.

– Det som er trasig er at prisene stiger på ting som er helt nødvendige, sier Vedvik.

– Man kan ikke bare slutte å spise mat, eller slutte å drikke. Renta har steget, og vi kan heller ikke bare slutte å betale lånet.

Han understreker at strøm også har blitt mye dyrere for familien, og den er helt nødvendig for å varme opp huset gjennom vinteren.

– Vi har blitt mer bevisste med innkjøp og handling. Vi bruker billigmerker i mye større grad, men barn trenger uansett bleier og mat, understreker trebarnsfaren.

– Men hva gjør dere hvis dere får en stor uventa regning?

– Da går siste rest av bufferkontoen vår. Vi har ikke kunnet legge av penger til sparing siden strømprisene begynte å øke kraftig.

Nå ser Vedvik etter en ekstra jobb ved en alarmsentral eller noe annet innen beredskap.

– Nå prøver jeg å få en jobb nummer to for å prøve å få hjula til å gå rundt.

– Det er det som må til for at vi skal kunne ha en økonomisk buffer, sparepenger og krisekonto.

Nye tall

Prisveksten i Norge har økt ganske jevnt sida pandemien brøyt ut i mars 2020.

Vi må altså helt tilbake til 80-tallet for å finne like høye inflasjonstall, som de som månedlig blir presentert fra SSB nå.

– Prisveksten fortsetter å stige fra allerede svært høye nivåer. Det er spesielt prisutviklingen på strøm, mat og drivstoff som bidrar til at prisveksten løftes til 7,5 prosent i oktober, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB til NTB.

Prisene uten energi (KPI-JAE) økte med 5,9 prosent fra oktober 2021 til oktober 2022.

Målet for pengepolitikken til Norges Bank er at prisveksten ikke skal stige mer enn 2 prosent over tid. Hovedgrepet til Norges Bank er å heve styringsrenta.

Sist økte styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, men det er venta at den kommer til å fortsette å bli økt ettersom prisveksten ikke ser ut til å bremse.

Det betyr at det blir dyrere for de som har boliglån, men bedre å ha penger i banken.

Mindre å rutte med

Det er husstandene med minst penger som blir ramma hardest av det SSB kaller det «økonomiske sjokket».

Utgiftene til en gjennomsnittlig husholdning vil øke med 27.000 kroner i 2022.

Minus en inntekt som er 9.000 kroner høyere enn forventa, blir det 18.000 kroner mindre å rutte med.

Talla er fra en ny SSB-rapport som tar for seg hvilke husstander som rammes hardest av økte utgifter i år.

De har sett på utgiftsøkningene for ulike typer husstander, og med ulike inntekter.

En husstand, som omtrentlig tilsvarer Håvard Vedvik sin, med en inntekt på 1.095.000 kroner, får 30.700 kroner mindre å rutte med i 2022, ifølge rapporten.

For et par med barn øker nettoutgiftene, altså økte utgifter minus økte lønninger, med 3,14 prosent i snitt. For enslige forsørgere er økninga 3,48 prosent.

Jo lavere inntekt husstanden har, desto større andel av inntektene blir spist opp av økte priser. For husstandene med høy inntekt blir en større andel spist opp av øke renter.

Skattelettelser hjelper lite

SSB har også undersøkt hvordan regjeringas foreslåtte skatteendringer for 2023 påvirker økonomien til husholdningene.

De konkluderer med at «skattelettelsene utgjør en liten andel av tapene som følge av det økonomiske sjokket i 2022.»

For de som tjener mest vil skatteøkninger gjøre den disponible inntekten lavere.

I sitt alternative statsbudsjett har SV foreslått å lette skattene ytterligere for de som tjener under 800.000 kroner.