Frode Rønning

frode@lomedia.no

Hva betyr det at maten nå koster en tusenlapp mer i måneden for en familie? Eller at strømregninga øker kraftig?

Det kommende året kan bli det dyreste for arbeidsfolk i Norge på flere år. Da er det viktig at vi kjenner til fakta om hva som er ei vanlig lønn i Norge.

FriFagbevegelse har fått hjelp av Statistisk sentralbyrå til å finne ut hvor mye «folk flest» tjener. 

Det er nemlig to måter å se dette på. Enten kan man se på gjennomsnittslønna: Den er på 610.000 kroner i året.

Det er sikkert mange som ikke kjenner seg igjen i denne lønna – som blir litt over 50.000 kroner i måneden. Den gjennomsnittlige lønna dras nemlig opp av noen få som tjener veldig godt.

Hvis vi vil finne ut hva folk flest tjener må vi heller se på det som kalles medianlønna. Og her må vi stoppe opp og forklare litt: Tenk at vi stiller opp alle lønnsmottakere i Norge på ei rekke. Personen i midten av rekka har medianlønna i Norge, og den er betydelig lavere: Faktisk 550.000 kroner.

Hvor mye blir dette per måned, før skatten er trukket? Det er 45.800 kroner. Dette er den vanligste månedslønna i Norge. 

Etter skatt blir dette under 34.000 kroner, avhengig av lån og andre trekk.

Dette er et viktig tall for norske politikere og eksperter. Når diskusjonen går om strømpriser, dyrere mat og økt rente må vi huske hvem som skal betale de økte utgiftene.

Hvis det fortsatt er noen som ikke kjenner seg igjen i dette tallet, er det fordi dette er lønna for en hel stilling. Det er dessverre mange i Norge som jobber ufrivillig deltid – og altså får utbetalt godt under dette.

Halvparten av befolkninga tjener altså under 46.000 kroner i måneden brutto, og mange ligger godt under. Blant disse er ansatte innen hoteller og restauranter. 

Merethe Solberg leder avdelingen i Fellesforbundet som organiserer medlemmer innen reiselivet i Oslo. Hun forteller at enkelte medlemmer nå må velge mellom å kjøpe mat eller betale regninger. 

Dette er ikke folk med bufferkonto. Hvis de hadde sparepenger ble disse brukt opp da de var permitterte under koronakrisa. Mange av dem står dermed uten ekstra midler når vi går rett inn i neste krise.

Folk med lav eller vanlig lønn bruker en større del av inntekta si på mat. Et historisk hopp i matvareprisene svir derfor mer for dem med lav eller middels inntekt enn for dem med ei månedslønn på over 60.000 kroner. 

Det er avgjørende at politikere, journalister og eksperter veit hva folk flest tjener. Hva betyr 2000 mer for strøm og 1000 mer for mat når du har utbetalt 30.000 kroner eller mindre i måneden? 

Da korona-krisa kom var det mye snakk om en felles dugnad. De tøffe tidene som ligger foran oss kan også løses som en dugnad. Da er det avgjørende at de som tar beslutningene veit hva folk flest tjener og hvilke liv de lever.

Kommentar: «Ingen skal sulte eller fryse i et velferdssamfunn»