«Det dreier seg om arbeiderfamilier som nå må velge hvilke regninger de skal betale og hva de har råd til å kjøpe», skriver Madssen.
Hanna Skotheim
Kommentar
«Ingen skal sulte eller fryse i et velferdssamfunn»
Hvorfor hører jeg ikke et massivt kor fra politikerne hvor de forsikrer at ingen i Norge skal fryse, sulte eller være underernærte?
sym@lomedia.no
– Mange må velge mellom mat og å betale regninger, sier tillitsvalgt Merethe Solberg til Magasinet for fagorganiserte.
Hun er dypt bekymret for at mange av hennes lavlønte medlemmer innenfor hotell og restaurant, ikke skal klare seg gjennom høsten og vinteren.
FO-leder Mimmi Kvisvik gikk nylig ut i Dagsavisen, sammen med blant andre Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, med et tilsvarende budskap. De frykter at norske barn må gå sultne i tida som kommer. Og krever strakstiltak.
115.000 norske barn bor i familier som er fattige over tid. Og antallet fattige øker. I dag lever én av ti nordmenn under fattigdomsgrensa – over en halv million mennesker.
Det dypt urovekkende ved budskapet til Fellesforbundets Merethe Solberg er at hun snakker om mennesker i arbeid. De er verken flyktninger, rusavhengige eller hjemløse. Det dreier seg om arbeiderfamilier som nå må velge hvilke regninger de skal betale og hva de har råd til å kjøpe. Valget kan stå mellom mat eller bleier, forteller Solberg.
Vi kan ikke ha det slik i verdens rikeste land. Ingen skal sulte eller fryse i en velferdsstat. Det finnes overhodet ingen bortforklaringer eller kompliserte argumenter som forklarer hvor krevende det er.
Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte i VG at han ikke vil være statsminister i et land som stopper strømeksporten til Europa. Jeg vil ha en statsminister som sier at hen ikke vil være statsminister i et land hvor det er akseptert at noen fryser eller sulter. Og som setter handling bak ordene.
Prissjokket: – Mange må velge mellom mat og å betale regninger
I et kriserammet Storbritannia lever 48 prosent av alle barna i familier som må kutte utgifter til mat og oppvarming, ifølge The Guardian. I USA sultet millioner av barn under pandemien fordi de ikke fikk sine faste måltider på skolene som var stengte. Over 30 millioner fattige amerikanske barn sikres frokost og lunsj på skolen.
Det sikkerhetsnettet har vi ikke i Norge. Ett av kravene fra FO-leder Mimmi Kvisvik er derfor å få på plass gratis og sunn skolemat. Sammen med Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen, ber hun også om økt barnetrygd, økte sosialsatser og bostøtte. De er også bekymret for at fattige barn som går sultne faller ut av viktige fritidstilbud.
– Du lever barndommen din her og nå og ikke om 2-3 år. Derfor haster det med strakstiltak, og så får heller utredninger gi oss mer langsiktige løsninger, sier Kvisvik til Dagsavisen.
Det er bare eldre mennesker som sulter i hjel i Norge. Slik skal det heller ikke være. Like fullt aksepterer vi at nesten halvparten av eldre mennesker på sykehjem og sykehus er underernærte. Noen ganger er det bare tid som skal til for å gi de gamle nok mat. Men den tiden har ikke overarbeidete ansatte i helsevesenet. Det ansvaret ligger hos politikerne, ikke hos helsefagarbeideren eller sykepleieren.
Det samme ansvaret har myndigheter og politikere for at ingen skal sulte i Norge. Og her er det all grunn til å lytte til FO-lederen. Ingen som sulter har tid til å vente. De må ha hjelp nå, ikke i neste stortingsperiode.
Og vi snakker ikke bare om å bli mett. Et sunt kosthold er helt avgjørende for at barna skal få en god oppvekst og et liv uten helseplager. Kvaliteten på maten er hovedårsaken til en klar sammenheng mellom fattigdom og dårlig helse. Sunn mat og gode fritidsaktiviteter for barna, er den mest lønnsomme investeringen det norske samfunnet kan gjøre i dag.
Men det dreier seg om noe langt mer enn sunn økonom. Det er er et verdispørsmål. I et sosialdemokratisk velferdssamfunn skal ingen sulte eller fryse så det går på helsa løs. Så enkelt er det! Og alt annet er en skam!
Mye lest: Strømprisen slår nye rekorder: Så høy kan strømregninga bli i januar
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Pernille Vestengen
Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim