Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Mange må velge mellom mat og å betale regninger, sier tillitsvalgt Merethe Solberg til Magasinet for fagorganiserte.

Hun er dypt bekymret for at mange av hennes lavlønte medlemmer innenfor hotell og restaurant, ikke skal klare seg gjennom høsten og vinteren.

FO-leder Mimmi Kvisvik gikk nylig ut i Dagsavisen, sammen med blant andre Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, med et tilsvarende budskap. De frykter at norske barn må gå sultne i tida som kommer. Og krever strakstiltak.

115.000 norske barn bor i familier som er fattige over tid. Og antallet fattige øker. I dag lever én av ti nordmenn under fattigdomsgrensa – over en halv million mennesker.

Det dypt urovekkende ved budskapet til Fellesforbundets Merethe Solberg er at hun snakker om mennesker i arbeid. De er verken flyktninger, rusavhengige eller hjemløse. Det dreier seg om arbeiderfamilier som nå må velge hvilke regninger de skal betale og hva de har råd til å kjøpe. Valget kan stå mellom mat eller bleier, forteller Solberg.

Vi kan ikke ha det slik i verdens rikeste land. Ingen skal sulte eller fryse i en velferdsstat. Det finnes overhodet ingen bortforklaringer eller kompliserte argumenter som forklarer hvor krevende det er.

Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte i VG at han ikke vil være statsminister i et land som stopper strømeksporten til Europa. Jeg vil ha en statsminister som sier at hen ikke vil være statsminister i et land hvor det er akseptert at noen fryser eller sulter. Og som setter handling bak ordene.

Prissjokket: – Mange må velge mellom mat og å betale regninger

I et kriserammet Storbritannia lever 48 prosent av alle barna i familier som må kutte utgifter til mat og oppvarming, ifølge The Guardian. I USA sultet millioner av barn under pandemien fordi de ikke fikk sine faste måltider på skolene som var stengte. Over 30 millioner fattige amerikanske barn sikres frokost og lunsj på skolen.

Det sikkerhetsnettet har vi ikke i Norge. Ett av kravene fra FO-leder Mimmi Kvisvik er derfor å få på plass gratis og sunn skolemat. Sammen med Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen, ber hun også om økt barnetrygd, økte sosialsatser og bostøtte. De er også bekymret for at fattige barn som går sultne faller ut av viktige fritidstilbud.

– Du lever barndommen din her og nå og ikke om 2-3 år. Derfor haster det med strakstiltak, og så får heller utredninger gi oss mer langsiktige løsninger, sier Kvisvik til Dagsavisen.

Det er bare eldre mennesker som sulter i hjel i Norge. Slik skal det heller ikke være. Like fullt aksepterer vi at nesten halvparten av eldre mennesker på sykehjem og sykehus er underernærte. Noen ganger er det bare tid som skal til for å gi de gamle nok mat. Men den tiden har ikke overarbeidete ansatte i helsevesenet. Det ansvaret ligger hos politikerne, ikke hos helsefagarbeideren eller sykepleieren.

Det samme ansvaret har myndigheter og politikere for at ingen skal sulte i Norge. Og her er det all grunn til å lytte til FO-lederen. Ingen som sulter har tid til å vente. De må ha hjelp nå, ikke i neste stortingsperiode.

Og vi snakker ikke bare om å bli mett. Et sunt kosthold er helt avgjørende for at barna skal få en god oppvekst og et liv uten helseplager. Kvaliteten på maten er hovedårsaken til en klar sammenheng mellom fattigdom og dårlig helse. Sunn mat og gode fritidsaktiviteter for barna, er den mest lønnsomme investeringen det norske samfunnet kan gjøre i dag.

Men det dreier seg om noe langt mer enn sunn økonom. Det er er et verdispørsmål. I et sosialdemokratisk velferdssamfunn skal ingen sulte eller fryse så det går på helsa løs. Så enkelt er det! Og alt annet er en skam!

Mye lest: Strømprisen slår nye rekorder: Så høy kan strømregninga bli i januar