JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Misnøyens vinter

Hele Storbritannia streiker: – Hvis ikke får vi aldri en lønnsøkning

Storbritannia prøver å komme på beina etter Brexit og korona. Nå er de ramma av kraftige prisøkninger, og arbeiderne tar kampen mot den borgerlige regjeringa.
Flere hundre tusen briter har streika i vinter. Jernbanemannen Mike Keal er en av dem: – Folk må rette sinnet sitt riktig sted. Det er mot regjeringa.

Flere hundre tusen briter har streika i vinter. Jernbanemannen Mike Keal er en av dem: – Folk må rette sinnet sitt riktig sted. Det er mot regjeringa.

Martin Guttormsen Slørdal

26.01.2023
07:00
27.01.2023 15:16

herman@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

– Under covid, mens sjefene våre satt i pyjamas og skreiv noen e-poster, risikerte vi livene våre i frontlinja for å holde toga og varetransporten gående. Hva får vi igjen for det nå, spør David King i RMT etter å ha hengt opp den siste plakaten.

En ganske mild morgen i januar begynner folk å stille seg opp utafor togstasjonen i Newcastle, en gammel industriby nordøst i England. 

De slåss iherdig mot vinden for å få opp plakater, flagg og bannere. «RMT» står det på flaggene.

National Union of Rail, Maritime and Transport Workers – jernbaneforbundet som nå streiker for jobbsikkerhet og lønn over prisveksten.  

Under korona gikk forbundet med på en solidarisk lønnsfrys, forteller King. Nå ligger det an til å bli reallønnsnedgang, og forbundet har fått nok.

• Her går 1 av 5 sultne i sentrum: Flere folk med jobb har ikke råd til mat.

Streikevinteren

Vinteren 2022–23 blir trukket fram som den mest omfattende streikesesongen i Storbritannia siden 1989. Flere hundre tusen arbeidere har vært i streik, og flere streiker er planlagt.

Jernbanearbeidere, grensevakter, postarbeidere, ambulansearbeidere, lærere og sjukepleiere er blant dem som har streika. Noen av dem for første gang.

For flere forbund handler det om jobbsikkerhet, og å hente inn lønnsetterslep. Fagbevegelsen mener offentlig sektor har blitt skakkjørt gjennom tretten år med høyreregjeringer, kutt og privatisering. 

Hovedkravet til de streikende er at lønningene må øke mer enn prisene, som fra desember 2021 til desember 2022 steig med 10,5 prosent.

100.000 britiske sjukepleiere gikk til streik for bedre lønn

Prisene skyter i været

Mange busser og biler som kjører forbi togstasjonen i Newcastle legger seg på hornet for å vise støtte til de streikende jernbanearbeiderne.

De rundt 25 streikende som har møtt opp, takker ved å knytte nevene i været.

– For hver dag vi er ute i streik, skyter prisene i været den neste. Det er vanskelig for medlemmene. De er ute i streik og får ikke lønn, samtidig som mange regninger må betales – spesielt etter jul, sier David King i RMT. 

Det er 40 år sia prisene økte så mye i Storbritannia som nå. Arbeidere som David King i RMT krever lønnsvekst som er minst like høy som prisveksten.

Det er 40 år sia prisene økte så mye i Storbritannia som nå. Arbeidere som David King i RMT krever lønnsvekst som er minst like høy som prisveksten.

De har vært i konflikt siden juni 2022, forteller han. Flere streikedager er planlagt, og forbundet er klare for å streike lenge. 

RMT er i konflikt med Network Rail, selskapet som eier og driver jernbanenettet i Storbritannia, i tillegg til 13 jernbaneselskaper. Forbunda Aslef og TSSA er også i konflikt.  

De krever en lønnsøkning som gjenspeiler de økte levekostnadene i landet.

Gassprisene i Storbritannia mer enn dobla seg fra november 2021 til november 2022, ifølge det britiske statistikkbyrået. Fra desember til desember økte matprisene med 13,3 prosent, melder varehandelsforbundet BRC.

– Det er vanskelig å streike under en levekostnadskrise, men hva er alternativene våre hvis vi ikke gjør det? Da får vi aldri en lønnsøkning igjen, sier King.

Millioner av briter er ramma av jernbanestreik. Likevel er streikegeneralen blitt ei superstjerne

Sprer løgner

Etter 20 år i jernbanen sier David King at de siste par åra er de første der de ikke har fått lønnsvekst over prisveksten – det vil si reallønnsvekst. 

– Folk sliter virkelig nå, understreker han og forteller at media og de borgerlige har spytta ut faktafeil om lønna til jernbanearbeiderne.

RMT organiserer alt fra lokførere til renholdere, og det er store forskjeller i hva de tjener. Regjeringa har gått ut og sagt at en gjennomsnittlig jernbanearbeider tjener 44.000 pund – rundt 530.000 kroner – i året.

Påstanden har blitt faktasjekka av organisasjonen Full Fact, som har konkludert med at 44.000 pund er langt over det et gjennomsnittlig RMT-medlem i streik tjener. 

– Jeg skulle gjerne ønske at vi tjente det, men her er det ikke en eneste person som tjener over 35.000 pund i året, sier King. 

35.000 pund tilsvarer omtrent 420.000 kroner.

Sjukepleiere, lærere, ambulansearbeidere, grensevakter og postansatte er blant britene som har streika i vinter.

Sjukepleiere, lærere, ambulansearbeidere, grensevakter og postansatte er blant britene som har streika i vinter.

HENRY NICHOLLS / Reuters / NTB

David King understreker at konflikten ikke bare handler om lønn. Ifølge RMT har Network Rail også trua med å kutte 2.500 stillinger, som forbundet mener er helt nødvendige for trygg drift av jernbanen.

Det syns King er ironisk, når regjeringa jobber så hardt for stramme inn streikeretten og sikre et minimumstilbud på jernbanen under en streik.

– Blir stillingene kutta, kommer vi uansett ikke til å ha et sikkert tilbud på jernbanen.

Massive streiker i sommer også: Storbritannias regjering går i strupen på streikende fagforeninger

Strammer inn streikeretten

Streikene rammer offentlige tjenester. Det vil ikke den borgerlige regjeringa, med statsminister Rishi Sunak i spissen, ha noe av. 

I januar la toryene, som Det konservative partiet ofte blir kalt, fram et nytt lovforslag som skal stramme inn streikeretten til flere grupper.

Den nye loven skal sikre at viktige offentlige tjenester skal drives på et minstenivå under en streik. Arbeidsgiver skal da kunne kreve at folk kommer på jobb, selv om de streiker. Møter man ikke opp, er det brudd på arbeidskontrakta, og man kan miste jobben.

Hvis ikke fagforeningene møter krava i loven, er streiken ulovlig, og de kan bli saksøkt av arbeidsgiverne. 

I januar statsminister Rishi Sunaks konservative parti fram et nytt lovforslag som skal stramme inn streikeretten til flere grupper.

I januar statsminister Rishi Sunaks konservative parti fram et nytt lovforslag som skal stramme inn streikeretten til flere grupper.

Arbeiderpartiet, Labour, har sagt de skal jobbe for å snu loven, og vil reversere den hvis de kommer til makta.

Den engelske og walisiske hovedorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) vil bruke rettssystemet for å jobbe mot loven. 

– Vi vil motarbeide alt regjeringa kommer med som truer retten til å streike. Vi kommer til å motarbeide det politisk, og vi kommer til å motarbeide det i retten, sier Paul Nowak, som i januar tok over jobben som generalsekretær i TUC, til LabourList.

Arven etter Jernkvinnen

Streikeretten blei også stramma inn i 2016.

Da blei regelen at forbunda ikke kan gå til arbeidskamp før det hadde blitt stemt over i forbundet. I tillegg må eventuelle streikedager varsles minst to uker i forveien. 

Politikken er en del av arven etter «Jernkvinnen», Margaret Thatcher, som var Storbritannias statsminister fra 1979 til 1990. Hun blei valgt inn etter et tiår med mye konflikt mellom fagbevegelsen og regjeringa.

Konfliktene nådde en topp vinteren 1978-79 – bedre kjent som «The winter of discontent», misnøyens vinter. 

Den spesielt kalde vinteren, med streiker som lamma hele Storbritannia, var med å «hjelpe» henne til makta. Thatcher, som var uttalt mot fagforeninger, innførte en rekke lovendringer som gjorde det vanskelig eller umulig å streike. Flere borgerlige regjeringer etter henne har fortsatt å stramme inn retten til arbeidskamp.

Antall medlemmer i fagforeninger falt kraftig fra slutten av 70-tallet, da medlemstallene var dobbelt så høye som i dag.

Mange legger seg på hornet for å vise støtte til de streikende jernbanearbeiderne. De takker ved å knytte nevene i været.

Mange legger seg på hornet for å vise støtte til de streikende jernbanearbeiderne. De takker ved å knytte nevene i været.

Martin Guttormsen Slørdal

• Fra 2021: Forbundsleder frykter ny handelsavtale med Storbritannia vil koste norske arbeidsplasser

Skylder på regjeringa

– Folk må rette sinnet sitt riktig sted. Det må rettes mot regjeringa, når det er de som har rattet, sier Mike Keal, formann i RMT Hull. 

På togstasjonen i havnebyen Hull, et par mil fra Nordsjøen, mest kjent for fotballaget i engelsk 1. divisjon, står jernbaneforbundet på vakt for å passe på at ingen bryter streiken.

– Jeg tror regjeringa vil ta ansvar og komme til oss, for faktisk å sette seg ned og snakke i stedet for å gå til pressa. Det er sånn Tory-regjeringa tror man driver forhandlinger, sier Keal. 

Støttemarkering

På streikevakta i Hull møter vi også Louise Castro. Hun kommer fra Unite Community, som er forbundet Unite the Unions avdeling som organiserer folk som av ulike grunner står utafor arbeidslivet. 

– Vi er her for å støtte arbeiderne i RMT sin streik, sier Castro. 

Louise Castro sympatistreiker med jernbanearbeiderne i Hull.

Louise Castro sympatistreiker med jernbanearbeiderne i Hull.

Gjennom snart tretten år med konservative i regjeringer, har den offentlige sektoren gjennomgått store kutt og dårlig lønnsutvikling. Blant annet er ventetidene i det britiske helsevesenet rekordhøye.  

– Sjefene våre, infrastrukturen, lønna, arbeidsforholda – alt har blitt verre. Dette handler om mer enn lønn, det handler om frarøving av arbeidsrettigheter og -forhold. 

6000 postansatte i Storbritannia kan miste jobben

Derfor streiker britene

• Storbritannia er rammet av den høyeste inflasjonen på over 40 år.

• Fra desember 2021 til desember 2022 steig prisene med 10,5 prosent.

• Brexit har gått hardt utover den britiske økonomien.

• Over 215.000 mennesker har dødd av korona hittil. Det er over fire ganger så mange per innbygger enn i Norge.

• Ifølge hovedorganisasjonen TUC er reallønna lavere nå enn den var i 2008.

• Stor misnøye med den konservative regjeringa.